FN-rapport slår alarm: — Vi er på vei i feil retning

Forskerne bak rapporten «United in Science 2022», har studert flere faktorer knyttet til klimakrisen – alt fra C02-utslipp og globale temperaturstigninger til kritiske vippepunkt, urbane klimaendringer, ekstreme værpåvirkninger og tidlige varslingssystemer.

Et av hovedfunnene i rapporten, er at langt mer ambisiøse handlinger må til for unngå de verste klimaendringene.

Stiger til rekordhøye nivåer

Konsentrasjonen av klimagasser fortsetter å stige til rekordhøye nivåer. Utslippene av fossilt brensel er nå over nivåene før pandemien, etter et midlertidig fall på grunn av nedstengninger. Dette peker på et stort gap mellom ambisjon og virkelighet.

Byer, som huser milliarder av mennesker, er ansvarlige for opptil 70 prosent av menneskeskapte utslipp: De vil møte økende sosioøkonomiske konsekvenser, som igjen vil gjøre de mest sårbare gruppene utsatt.

Dersom Parisavtalen skal overholdes – og den globale temperaturen ikke skal stige mer enn 1,5 °C over førindustrielt nivå – må målene for reduksjon av utslipp være syv ganger høyere enn det de er i dag, slår rapporten fast.

Beveger oss i feil retning

— Vitenskapen er krystallklar: Vi beveger oss i feil retning, sier Petteri Taalas, generalsekretær i Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), i en kommentar i rapporten.

— De kombinerte effektene av høyere temperaturer og fuktighet i enkelte regioner, kan gi farlige konsekvenser for menneskers helse i de nærmeste årene. Det kan føre til et klimatisk vippepunkt, hvor menneskelig arbeid utendørs ikke lengre vil være mulig, sier han.

Store sjanser for klimatisk vippepunkt

Om verden når et «klimatisk vippepunkt», vil vi stå overfor irreversible endringer i klimasystemet. Rapporten sier at dette ikke kan utelukkes: De siste syv årene har vært de varmeste som er registrert, og det er nesten 50-50-sjanse for at den årlige gjennomsnittstemperaturen, i løpet av de neste fem årene, vil være 1,5 °C høyere enn gjennomsnittet fra 1850-1900-årene.

Rapportens forfattere peker på de nylige, ødeleggende flommene i Pakistan – som har satt nesten en tredjedel av landet under vann – som et eksempel på ekstreme værhendelser i forskjellige deler av verden i år.

Andre eksempler inkluderer langvarig og alvorlig tørke i Kina, USA og på Afrikas horn, skogbranner og orkaner.

— Klimavitenskapen viser i økende grad at mange av de ekstreme værhendelsene vi opplever, har blitt mer sannsynlige og mer intense på grunn av menneskeskapte klimaendringer, sier Taalas.

Vil innføre tidlig varsling

En WMO-delegasjon ledet av Taalas, møtte assisterende generalsekretær for FNs «Climate Action»-team, Selwin Hart, samt seniorrepresentanter fra FN-partnere, utviklings- og humanitære organisasjoner, det diplomatiske samfunnet og WMO-medlemmer, på et todagers arrangement i Kairo forrige uke. Her fremmet de planer for å sikre at systemer for tidlig varsling skal nå alle i løpet av de neste fem årene.

— Det er viktigere enn noen gang at vi oppskalerer tiltakene for tidlige varslingssystemer, slik at vi kan bygge motstandskraft mot nåværende og fremtidige klimarisikoer i sårbare samfunn, sa WMO-sjefen.

Initiativet ble avduket på verdensdagen for meteorologi – 23. mars 2022 – av FNs generalsekretær António Guterres, som sa at «tidlig varsling redder liv».

Systemer for tidlig varsling av ulike farlige værhendelser, er blitt anerkjent som et velprøvd, effektivt og gjennomførbart tiltak for klimatilpasning, som kan redde liv og gi tidoblet avkastning på investeringen.

— En skandale

De skadelige konsekvensene av klimaendringer tar oss inn i «ukjente ødeleggende territorier», sa Guterres i en uttalelse på tirsdag.

Som respons på den ferske klimarapporten, sa han at «den nyeste vitenskapen viser at vi fortsatt er på feil spor», og at «det er skammelig at klimakrisen fortsatt blir neglisjert».

— At industriland ikke har klart å ta klimatilpasning på alvor, og forholder seg likegyldige til forpliktelsen om å hjelpe utviklingsland, er en skandale, sa Guterres.

FN-sjefen besøkte nylig Pakistan, for selv å bevitne det enorme omfanget av ødeleggelsene forårsaket av flommene. — Dette bekrefter viktigheten av å sikre at minst 50 prosent av all klimafinansering må gå til klimatilpasning, sa han da.