FN slår alarm: 258 millioner kvinner, menn og barn rammet av akutt matmangel

FN har trykket på en stor rød alarmknapp. Den ferske globale matkriserapporten (GRFC) finner at i alt 258 millioner mennesker var i 2022 rammet av akutt matmangel, opp fra 193 millioner i 2021. Dette er det høyeste tallet siden den første rapporten ble laget for syv år siden, ifølge pressemeldingen fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).

Dette oppsvinget skyldes en større befolkningsgruppe analysert, men også en større alvorlighetsgrad. Akutt matmangel har økt fra 21,3 prosent i 2021 til 22,7 prosent i 2022. Dette understreker en forverrende global akutt matmangel trend.

— Mer enn en kvart milliard mennesker står nå overfor akutte sultnivåer, og noen er på randen av hungersnød. Dette er samvittighetsløst, skrev FNs generalsekretær António Guterres i rapportens forord. 

Denne matkriserapporten er en brennende anklage for vår unnlatelse av å gjøre fremskritt mot bærekraftsmål nummer 2, om å få slutt på sult og oppnå matsikkerhet og forbedret ernæring for alle, understreket han.

Noen få land særlig preget

Ifølge rapporten bodde mer enn 40 prosent av de som finner seg på et krisenivå av matmangel eller høyere i bare fem land – Afghanistan, Den demokratiske republikken Kongo, Etiopia, i deler av Nigeria og i Jemen. Sultkatastrofer fant man i syv land i 2022. Mer enn halvparten av disse var i Somalia (57 prosent), mens de andre fant man i Afghanistan, Burkina Faso, Haiti (for første gang i landets historie), Nigeria, Sør-Sudan og Jemen.

I 39 land opplevde rundt 35 millioner kvinner, menn og barn akutte sultnivåer, og mer enn halvparten av disse bor i bare fire land – Afghanistan, Den demokratiske republikken Kongo, Sudan og Jemen.

En ernæringskrise for barn

I 30 av de 42 verste matkrisene analysert i rapporten, led over 35 millioner barn under fem år av avmagring eller akutt underernæring (wasting). 9,2 millioner av disse jentene og guttene led av alvorlig avmagring – den mest livstruende formen for underernæring og en stor bidragsyter til økt barnedødelighet.

Økonomiske sjokk har hatt katastrofale mateffekter

Mens konflikter og ekstreme værhendelser fortsetter å dirigere akutt matmangel og underernæring, har de økonomiske konsekvensene av covid-19-pandemien og ringvirkningene av krigen i Ukraina også blitt store pådrivere for sult, spesielt i verdens fattigste land, på grunn av til en høy avhengighet av mat- og landbruksproduktimport, og sårbarhet for globale matprissjokk.

Økonomiske sjokk har overgått konflikt som den største grunnen for akutt matmangel og underernæring i flere store matkriser. Globale økonomiske sjokk, inkludert skyhøye matvarepriser og alvorlige markedsforstyrrelser, tærer på mange lands motstandskraft og kapasitet til å dempe matsjokk.

Ukraina-krigen har hatt en negativ innvirkning på global matsikkerhet på grunn av de store bidragene fra både Ukraina og Russland til produksjonen og handelen av drivstoff, landbruksprodukter og essensielle matvarer – spesielt hvete, mais og solsikkeolje. Krigen har forstyrret landbruksproduksjon og handel i Svartehavsregionen, og utløste en enestående topp i internasjonale matvarepriser i første halvdel av 2022. Mens matvareprisene siden har gått ned, også takket være kornavtalen «Black Sea Grain Initiative» og EUs «Solidarity Lanes Initiative» som legger til rette for Ukrainas landbrukseksport, fortsetter krigen å påvirke matsikkerhet indirekte, spesielt i matimportavhengige lavinntektsland, der skjør økonomisk motstandskraft hadde blitt hardt rammet av covid-19-pandemien.

Årsaker for matvaremangelkriser

• Økonomiske sjokk (inkludert de sosioøkonomiske virkningene av covid-19 og ettervirkningene av krigen i Ukraina) var hovedårsaken i 27 land, med 83,9 millioner mennesker i en matmangelkrise, opp fra 30,2 millioner mennesker i 21 land i 2021. Den økonomiske motstandskraften til fattige land har gått drastisk ned de siste tre årene, og de står nå overfor lengre utvinningsperioder og mindre evne til å håndtere fremtidige sjokk.
• Konflikt/usikkerhet var hovedårsaken i 19 land/territorier, der 117 millioner mennesker var i en matmangelkrise eller verre. I 2021 ble konflikt ansett som hovedårsaken i 24 land/territorier – med 139 millioner mennesker i akutt matmangel. Økonomiske sjokk overgikk konflikt som hovedårsaken for akutt matmangel i tre land som fortsatt er rammet av langvarige kriser – Afghanistan, Sør-Sudan og Syria.
• Vær- og ekstremklima var den største drivkraften for akutt matmangel i tolv land, der 56,8 millioner mennesker var i en matmangelkrise eller verre. Dette er mer enn dobbelt så mange som de rammet (23,5 millioner) i åtte land i 2021. Vedvarende tørke på Afrikas Horn, ødeleggende flom i Pakistan, og tropiske stormer, sykloner og tørke i Sørlige Afrika har bidratt til dette.

Paradigmeskifte trengs

Et paradigmeskifte trengs for å sikre bedre forebygging, planlegging og målretting for å ta tak de grunnleggende årsakene til matkriser, i stedet for å svare når de oppstår. Dette krever innovative tilnærminger og mer koordinert innsats fra internasjonale organisasjoner, myndigheter, privat sektor, regionale organisasjoner, sivilsamfunn og lokalsamfunn.

Mer effektiv humanitær bistand, inkludert innovative tilnærminger som forebyggende handlinger og sjokkreagerende sikkerhetsnett trengs. Å trappe opp kjernebidrag er nødvendig for å håndtere de grunnleggende årsakene til matkriser og underernæring i barn. Matsystemer må bli mer bærekraftige og mer inkluderende, gjennom bruk av naturbaserte løsninger, og sikre inkluderende tilgang til mat og bedre risikoreduksjon. Økte investeringer i forebygging, tidlig oppdagelse og behandling av avmagring trengs også sårt.

— Denne krisen krever en fundamental, og systemisk endring. Denne rapporten viser at fremgang er mulig, skrev FNs generalsekretær i forordet. 

Vi har data og kunnskap til å bygge en mer hardfør, inkluderende, bærekraftig verden der sult ikke hører hjemme – gjennom sterkere matsystemer, og massive investeringer i matsikkerhet og forbedret ernæring for alle mennesker, uansett hvor de bor, understreket han.

Dystre utsikter

Konflikter, nasjonale og globale økonomiske sjokk og ekstremvær fortsetter å bli stadig mer sammenvevd. De fôrer inn i hverandre og lager «spiraler av negative effekter» på akutt matmangel og underernæring. Det er lite trolig at dette vil avta i 2023: klimaendringer forventes å fremkalle ytterlig ekstremvær, samtidig som de globale og nasjonale økonomiene står overfor et dystre utsikter, og konflikter og usikkerhet sannsynligvis vil vedvare.

I følge 2023-prognoser tilgjengelig for 38 av de 58 landene/territoriene fra mars, vil opptil 153 millioner mennesker (eller 18 prosent av den analyserte befolkningen) være rammet av en matvaremangelkrise eller høyere. I tillegg er rundt 310 000 kvinner, menn og barn anslått å være i en matmangelkatastrofe, eller i hungersnød, i seks land – Burkina Faso, Haiti, Mali, deler av Nigeria, Somalia og Sør-Sudan. Nesten tre fjerdedeler av disse menneskene bor i Somalia.

Om rapporten

Rapporten, produsert av Informasjonsnettverket for matsikkerhet (FSIN), ble lansert av Det globale nettverket mot matkriser (GNAFC), som samler EU, FAO, UNICEF, USA, WFP og Verdensbanken i et unikt partnerskap for å forbedre håndteringer av verdens matkriser.