FN uttaler seg: Menneskerettighetsbrudd mot Kinas uighurfolk

Bakteppe

Journalister og menneskerettighetsgrupper har i flere år beskylt Kina for ha satt rundt én million uigurer og andre muslimske minoriteter i fangeleirer og fengsler.

FNs menneskerettighetskontor – FNs Høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) – og menneskerettighetsmekanismer har blitt informert om mulige brudd på rettigheter i Xinjiang i Kina, og spørsmålstegn har vært satt ved den kinesiske regjeringens politikk og praksis for å bekjempe terrorisme og ekstremisme.

Uighurene er en muslimsk folkegruppe av tyrkisk avstamning som i dag særlig bor i Kina. I 2021 telte de i overkant av tolv millioner kvinner, menn og barn.

Norge har jevnlig uttrykt bekymring for menneskerettighetssituasjonen i Xinjiang.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt

Mange har ventet lenge på denne rapporten, som er en analyse av menneskerettighetsbekymringer i Xinjiangregionen, der de fleste Uighurene bor.

Rapporten ble lansert samme dag som Høykommissær Michelle Bachelet gikk av.

Et mønster av menneskerettsbrudd

Rapportens hovedbudskap er klinkende klart.

— Det er begått alvorlige menneskerettsbrudd i Xinjiang, i sammenheng med regjeringens gjennomføring av strategi mot terrorisme og «ekstremisme», konkluderer rapporten med.

Påstander om tortur og mishandling i fangeleirer, samt tilfeller av seksuell og kjønnsbasert vold mot uigurer og andre, er troverdige, mener OHCHR.

Bekjempning av terrorisme blant uighurfolket og andre muslimske minoriteter siden 2017 har blitt til et mønster av alvorlige og unødvendige begrensninger av mange menneskerettigheter. Selv om det finnes færre og færre fangeleirer og de fleste av disse leirene har nå blitt stengt, er mange lovverk og retningslinjer– som fører til økt bruk at fengsel – fortsatt brukt.

— Omfanget av vilkårlige og diskriminerende innsperringer av uigurer og andre, i sammenheng med begrensninger og fratakelse av grunnleggende individuelle og kollektive rettigheter, kan utgjøre internasjonale forbrytelser, særlig forbrytelser mot menneskeheten, sa OHCHR i en sterkt formulert vurdering på slutten av rapporten.

Også brudd på folkeretten

Rapporten hevder at kinesiske myndigheters politikk i regionen har gått langt over streken. Utstrakte og diskriminerende begrensinger av menneskerettigheter og grunnleggende friheter er i strid med folkeretten, det vi si internasjonale lover og standarder. Dette inkluderer mangelen på religionsfrihet, og manglende rettigheter til privatliv og bevegelse. Familier har blitt separert, og den bredere uiguriske diasporaen som har uttalt seg om forholdene hjemme har blitt truet.

Alle land, og Kinas regjering i dette tilfelle, er pliktet til å sikre at alle lover og retningslinjer er i samsvar med internasjonal menneskerettighetslov.

Bachelets beslutning om å gå av

Den siste dag av Michelle Bachelets fire år lange embetsperiode var 31. august. Rapporten så mange hadde ventet på ble lansert i siste liten, bare noen timer før slutten av dagen.

Rapporten kom ut i kjølvannet av hennes besøk som FNs menneskerettighetsleder i mai – det første menneskerettighets-besøket i Kina på 17 år. Mange påvirkningsgrupper anklaget Bachelet for ikke å uttale seg sterkere mot Kinas behandling av uigurene og andre muslimske minoriteter under besøket. I juni kunngjorde Bachelet at hun ikke ville søke en ny periode som Høykommissær.

— Jeg vil ikke søke en ny periode av personlige årsaker. Det er på tide å reise tilbake til Chile og være sammen med familien. Jeg oppfordrer medlemsland til å finne felles grunnlag for å oppnå løsninger på våre felles menneskerettighetsutfordringer, tvitret hun.

Et grundig verk

Rapporten er laget etter en grundig gjennomgang av tilgjengelig stoff. Den er basert på intervjuer med folk som har sittet internert og andre med kunnskap om forholdene i åtte leirer i regionen. Dens troverdighet har vært vurdert i samsvar med standard menneskerettighetsmetodikk. Regjeringens lover, retningslinjer, statistikk og uttalelser har også blitt tatt med, samtidig som OHCHR har engasjert seg i dialog og teknisk utveksling med Kina gjennom hele prosessen.

— Vi har etterlyst rapporten fra FNs høykommissær for menneskerettigheter i lang tid og ønsker den velkommen, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt. Rapporten er grundig, og presenterer funn som er svært bekymringsfulle.

Eksperter ber om handling

En uke etter rapportens lansering har uavhengige FN-menneskerettighetseksperter uttalt seg. De beskrev vurderingen som omfattende og prinsipiell, og la til at den bygde på og støttet funnene og synspunktene til flere innehavere av spesialprosedyremandat og arbeidsgrupper.

De sier at dype bekymringer over systematiske menneskerettighetsbrudd og deres utbredte effekt på individer og minoriteter i Kinas autonome region Xinjiang Uyghur ikke kan, og ikke bør, ignoreres av det internasjonale samfunnet.

De oppfordret Menneskerettighetsrådet til å innkalle til en spesiell sesjon om Kina.

Ekspertene applauderte oppmerksomheten gitt i rapporten til utstrakt misbruk av lover, retningslinjer og praksis mot terrorisme og kontraekstremisme.

— Kinas politikk og praksis har begrenset den legitime utøvelse av retten til religions- eller trosfrihet, retten til familieliv inkludert reproduktive rettigheter for kvinner, menings- og ytringsfrihet, retten til å samles og omgås fredelig, retten til privatliv, retten til kulturliv og retten til å leve fritt fra vilkårlig internering, tvangsarbeid. Dette gjelder også frihet fra enhver krenkelse av retten til liv og fra tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling og fra tvungen forsvinning samt religiøse og etniske minoriteters rett til å nyte sin egen kultur, til å bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller til å bruke sitt eget språk.

Ekspertene støtter alle anbefalingene fra FNs menneskerettighetskontor og tilbyr deres støtte for å lette implementeringen av disse anbefalingene. De oppfordret regjeringen til å invitere mandatholdere og bekreftet deres tilgjengelighet til å gjennomføre landbesøk, samt å gi teknisk bistand og støtte til regjeringen.

Beijing er dypt uenig

Rapporten ble gitt ut til tross for press fra kinesiske myndigheter om ikke å publisere den.

Den kinesiske regjering insisterer at de har brukt fangeleirer strategisk, for å forhindre terrorisme. Beijing har beskrevet rapporten som en vestlig kampanje for å sverte landets rykte.

I et langt og detaljert svar gitt ut samtidig som den hardtslående rapporten, sa den kinesiske regjeringen til slutt at myndighetene i Xinjiang-regionen gjør jobben sin basert på prinsippet om at alle er like under loven. Anklagen om at regionens politikk er diskriminerende er grunnløs, hevder de.

Kina sa at terrorbekjempelsen og «avradikaliseringsjobben» i regionen hadde blitt utført for å beholde fred og sikkerhet i landet. De hevdet også at dette, på ingen måte, er det samme som undertrykkelse av etniske minoriteter.

Rapportens anbefalinger

Rapporten oppfordrer regjeringen til å undersøke alle menneskerettighetsbruddpåstander umiddelbart. Dette inkluder påstander om tortur, seksuell og kjønnsbasert vold, mishandling, tvangsmedisinsk behandling, tvangsarbeid, og dødsfall i varetekt, i fangeleirer og andre interneringsanlegg.

— Dette er nødvendig for å sikre ansvarlighet for de som er skyldige, og å gi oppreisning til ofre, sa OHCHR.

Rapporten la også frem en rekke anbefalinger:

• At regjeringen, raskest, bør løslate alle de som er vilkårlig fengslet, i en leir eller i et annet interneringssenter i Xinjiang-regionen.
• At Kina bør la familier få vite hvor de som har blitt arrestert er, fysisk. Dette inkluderer å gi nøyaktig beliggenhet og bidra til trygge kommunikasjonskanaler og gjenforening.
• Landet bør foreta en juridisk gjennomgang av nasjonal sikkerhet og antiterrorpolitikk i regionen, for å være sikker på at de er i tråd med internasjonal menneskerettighetslov, men også å oppheve alle lovverk som ikke oppfyller internasjonale krav.

— FNs generalsekretær Guterres håper virkelig at den kinesiske regjeringen vil ta innover seg anbefalingene lagt frem i rapporten. Denne rapporten understreker også hvor viktig OHCHRs uavhengighet er, sa FNs talsperson, Stéphane Dujarric.