FNs generalforsamling: Høydepunkter fra høvynivåuken

I september flokket verdens ledere til New York, for å ta del i «FNs bankende hjerte», eller hoveddebatten under FNs generalforsamling. Det vi kaller for høynivåuken ble avsluttet mandag 26. september.

— Aktivitetsnivået har vært på topp fra start til slutt for statsministeren og resten av den norske delegasjonen til høynivåuka, skriver regjeringen i sin sluttrapport. Norges representanter har gjennomført diplomatisk speed-dating på høyt nivå, mellom de offisielle møtene.

Denne uken er kanskje den viktigste uken i årets politiske kalender. Utover hoveddebatten er denne uken en møteplass for fortrolige og viktige samtaler mellom ledere fra alle verdens land, for å gi diplomatiet en sjanse og løse utfordringer som ingen kan håndtere alene, mener regjeringen.

Sterke tall

Det store antallet deltakere under årets generalforsamling viser viktigheten av den generelle debatten i internasjonale anliggender, mener UNGAs president Csaba Kőrösi fra Ungarn.

— I år hørte vi fra 190 talere, inkludert 76 statsoverhoder, 50 regjeringssjefer, fire visepresidenter, fem visestatsministre, 48 ministre og syv delegasjonssjefer, sa Kőrösi da han oppsummerte den første personlige generelle debatten siden starten av koronapandemien.

Få med deg litt statistikk fra årets hoveddebatt! I tall: FN generalforsamlings hoveddebatt

Kvinners representasjon: Kvalitet over kvantitet?

Bare 23 av de som holdt innlegg var kvinner, eller ca. 10 prosent av alle de som talte. Under denne generalforsamlingen, derimot, møttes den nyetablerte UNGA-foreningen for kvinnelige ledere for første gang.

UNGAs president gjentok ordene til Helen Clark, New Zealands tidligere statsminister som modererte årets første generalforsamlingsforening for kvinnelige ledere, ved å si at selv om bare 23 av innleggene under årets UNGA var hold av kvinner «pakker de et slag».

Av de 193 landene som er medlem i FN, er bare 28 kvinner valgte stats- eller regjeringssjefer. Det er også fortsatt en lang vei å gå når det gjelder andelen kvinner i andre nivåer av politiske verv. Globalt utgjør kvinner 21 prosent av verdens ministre, 26 prosent av nasjonale parlamentarikere og 34 prosent av de valgte setene i lokale myndigheter. En ny FN-rapport avslører at – med dagens fremskritt – vil lik parlamentarisk representasjon ikke oppnås før i 2062.

— Det er min sterke overbevisning at verden trenger flere kvinnelige ledere og mer mangfoldige ledere, mennesker med alle slags bakgrunner og livserfaringer, sa Katrín Jakobsdóttir, Islands statsminister, under dette viktige foreningsmøtet.

Kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene er en viktig norsk prioritering, også i konflikter.

— Ikke glem oss, var budskapet fra afghanske kvinneaktivister til en rekke europeiske land som var invitert til et lukket rundebord om kvinner og jenters rettigheter i Afghanistan. Norge viste også til sitt arbeid i FNs sikkerhetsråd og understreket hvorfor det fortsatt er viktig å snakke med Taliban for å forbedre livene til kvinner og jenter i landet.

Et nytt kapittel for menneskeheten

Høynivåuken og hoveddebatten ble åpnet av FNs generalsekretær António Guterres. Han sa at verdens land står paralysert i møte med klimaendringene, krig og andre kriser.

— En global misnøyens vinter er i anmarsj. En levekostnadskrise løper løpsk. Tilliten smuldrer opp. Forskjellene øker. Planeten vår brenner, advarte FNs generalsekretær.

I et intervju har statsminister Støre sagt at han fikk inntrykk av at FN-sjefen nesten refset medlemslandene for ikke å gjøre nok med alle utfordringene de står overfor.

— Generalsekretæren gjør jobben sin, han er ærlig. Ganske brutalt ærlig, sa statsministeren da han møtte pressen etterpå.

Selv om det hadde vært nesten helt umulig å oppsummere alle innleggene i noen få ord, gikk UNGA-presidenten gjennom noen nøkkeltemaer, i sitt avsluttende innlegg.

Det at verden går mot en ny tid, kom opp mange ganger, sa han.

— Betydelige forandringer er underveis, ovenfor komplekse utfordringer og kriser i mange lag, sa UNGA-presidenten.

Han påpekte at grunnleggende betingelser for globalt samarbeid har endret seg. Dette etterlater en verden av nye utfordringer, endrede prioriteringer, skiftende roller og endrede måter.

— Det blir skrevet nye sider i historien, med nye splittelser og nye allianser, nye klager og nye suksesser, sa Kőrösi.

Søkelys på Ukraina og andre konflikter

Ett tema hvor UNGA-presidenten følte rungende enighet i generalforsamlingssalen var om at krigen i Ukraina må ta slutt.

FNs medlemsland var særlig bekymrede over mat- og energimangel, inflasjon, folk som blir tvunget på flukt, atomsikkerhet, og feilinformasjon og propaganda.

Under høynivåuken holdt FNs sikkerhetsråd et historisk møte om straffbarhet i Ukraina.

— Russland valgte å starte denne krigen. Russland må nå velge å stoppe den. Ingen av forskjellene mellom Russland og Ukraina kan løses av det pågående militære angrepet, sa statsminister Gahr Støre i sitt innlegg.

Det er viktig å huske at Ukraina-konflikten er én av mange.

— Selv om krigen i Ukraina kanskje er den største og mest akutte, er denne krigen én av 30 væpnede konflikter over hele verden. Og ingen av dem blir bedre, understreket UNGA-presidenten.

Dette var også tilnærmingen til den sterke norske delegasjonen til høynivåuken.

Utenriksminister Huitfeld ledet et møte for giverlandsgruppen for Palestina (AHLC) og deltok i et møte for å mobilisere støtte til FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNWRA), som lider av store budsjettutfordringer.

Utviklingsminister Tvinnereim deltok på et høynivåmøte om Sahel ledet av FNs generalsekretær og AUs formann. Formålet var å lansere høynivåpanelet for sikkerhet, utvikling og godt styresett i Sahel.

Norge vil forbli en pålitelig partner. — Vi fortsetter vårt engasjement i områder over hele kloden. Derfor har vi bevilget mer midler til humanitær bistand og utviklingssamarbeid i 2022 enn noen gang tidligere, sa statsministeren i sitt innlegg under hoveddebatten.

Klimaforandringer på alles lepper

Den tredje fellesnevneren i talene var farene ved klimaendringer.

Mange diskusjoner ble holdt om land som samtidig opplever tørke og flom; uholdbare produksjons- og forbruksmønstre; og plastforurensning som fyller hav og dreper fisk.

— Bølger i stigende hav drukner strandlinjer, sa UNGA-president Kőrösi. Øking av økonomiene våre kan balanseres med å begrense utslipp og bevare biologisk mangfold, understreket han. Til tross for oppfordringer om å oppnå global netto-null og klimarettferdighet, virker det fortsatt som noen som ikke er overbeviste, mente han.

Mer enn 100 land har forpliktet seg til å beskytte minst 30 prosent av jordas land og hav innen 2030.

For å møte klimamål og snu på tap av biologisk mangfold forplikter Norge seg til å kutte klimagassutslipp og spille en nøkkelrolle i den grønne omstillingen, sa statsminister Støre. — Vi er alle avhengige av en kollektiv respons hvis vi skal lykkes, sa han.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide deltok også på det første styringskomitemøtet i «koalisjonen for natur og mennesker».

Utdanning: Fremtidens nøkkel

FNs toppmøte om utdanning, «Transforming Education Summit», holdt 16., 17. og 19. september var et stort høydepunkt i UNGA77.

På møtets siste dag formidlet verdens ledere løsninger, forslag og ambisiøse nasjonale forpliktelser.

Lavt læringsnivå i dag betyr færre muligheter i morgen. Mer enn 90 prosent av verdens barn har fått utdanningen sin avbrutt på grunn av covid-19-pandemien. Andre kriser – konflikter, en krympende økonomi, energikrisen og matusikkerhet – har forsterket denne utdanningskrisen. I dag er 222 millioner barn og unge i konflikt- og krisesituasjoner enten ut av skolen – eller lærer svært lite. Rundt 70 prosent av 10-åringer i fattigere land kan ikke lese.

Med andre ord, utdanning er i ferd med å bli en stor skiller. Dette truer all fremgang mot FNs bærekraftsmål, og spesielt mål 4 om god utdanning.

— Utdanning er nøkkelen til fattigdomsbekjempelse, likestilling og klimatilpasning, understreket utviklingsminister Tvinnereim i sitt innlegg under toppmøtet.

Giverkonferansen til FNs fond for utdanning i nødssituasjoner og langvarige kriser, Education Cannot Wait (ECW) vil finne sted i Genève i februar 2023. Norge jobber nå mot denne giverkonferansen, i samarbeid med Sveits, Tyskland, Niger, og Sør-Sudan.

Forsterkning av menneskerettigheter, særlig for de som trenger det mest

Under denne viktige uken ble oppfordringer også hørt for å forbedre menneskerettighetene og møte behovene til de som er mest sårbare for utnyttelse.

Å si fra om menneskerettighetsbrudd kan koste mye, men friheten til å uttale seg støttes sterkt, erkjente UNGA-presidenten.

— Mangfold er en styrke, ikke en forpliktelse understreket han, og trakk oppmerksomheten til 30års jubileet til den historiske erklæringen om rettighetene til personer som tilhører nasjonale eller etniske, religiøse og språklige minoriteter.

Under dette møtet delte verdensledere sine erfaringer, reflektere over beste praksis og vedvarende utfordringer.

— Å ivareta menneskerettighetene er fortsatt en av våre topp prioriteringer, understreket statsminister Støre i sitt innlegg.

Forbedring og FN-reform i kikkerten

UNGA-presidenten bemerket også støtten uttrykt til å forbedre FNs generalforsamling – slik at denne forsamlingen kan svare bedre på sammenlagte globale kriser.

Oppdatering og reform av Sikkerhetsrådet for å gjenspeile realitetene i dette århundret var også i kikkerten, sa han.

Den høytstående FN-tjenestemannen pekte deretter på målet om en fredelig post-covid-verden med økt tillit, hvor vi sammen kan jobbe for å dempe og tilpasse oss klimaendringer.

— Løsninger gjennom solidaritet, bærekraft og vitenskap, var UNGAs presidents visjon og et skritt i den rette retningen.

— Vi må bygge på det som forener oss, og ramme de mest brennende utfordringene, når det gjelder krisehåndtering og transformasjon, sa han. — For å utdype solidariteten må vi bygge tillit, avsluttet han.

Neste skritt

For å styrke universelt aksepterte og eide handlinger, planlegger UNGA-presidenten å starte en serie konsultasjoner, også med det vitenskapelige miljøet.

Han sa at han også ser fremover til forberedelsene til FNs vannkonferanse i 2023, midtveis gjennomgangen av Sendai-rammeverket for katastroferisikoreduksjon (2015–2030), som vil bli presentert i generalforsamlingen i 2023. Han gledet seg også til toppmøtet om FNs bærekraftsmål som også vil bli holdt neste september.

— Da jeg henvendte meg til dere for en uke siden, sa jeg at ting ... går galt når vi ikke klarer å gripe mulighetene som ligger foran oss, sa UNGA-president Kőrösi. Vår mulighet er her og nå. La oss handle, avsluttet han før han takket alle de som har hjulpet med å gjøre denne høynivåuken til en suksess.

I de neste månedene har Generalforsamlingen cirka 180 ulike saker på dagsorden. Etter generaldebatten behandles de fleste av disse i de seks faste hovedkomitéene. Disse komiteene leverer så sine innstillinger og forslag til resolusjoner, som Forsamlingen tar opp i plenum på senhøsten.