Høykommissær Bachelet går av, tar et tilbakeblikk

— Verden har fundamentalt endret seg i løpet av mitt mandat, sier Bachelet.

Hun hadde rollen som FNs høykommissær for menneskerettigheter fra 1.september 2018 til 31. august 2022. Fra 2010 til 2013 ledet hun FNs enhet for kvinner og likestillingsspørsmål (UN Women) og var president av Chile i 2006 til 2010, og 2014 til 2018.

Sentrale øyeblikk

Jeg vil si at konsekvensene av koronapandemien, effektene av klimaendringer som blir verre og verre, og sjokk fra mat-, drivstoff- og finanskriser knyttet til krigen i Ukraina har vært de største utfordringene vi har møtt.

Michelle Bachelet

COVID-19-pandemien: Pandemien endret hvordan land jobbet for å oppnå økonomiske og sosiale rettigheter, men også hvordan man beskytter de mest sårbare mot sykdom.

— Pandemien betydde at vi, på mange måter, måtte gjenopplive arbeidet knyttet til sosial sikkerhet, og utvide menneskerettighetsovervåkningen. Samtidig måtte vi også tilpasse oss til nye måter å jobbe (digitalt) på, sier hun.

I denne perioden dukket det opp mange menneskerettighetsspørsmål som krevde rask handling fra kontoret til Bachelet, OHCHR. Fattigdom og ulikheter økte, tilgang til helsetjenester var mangelfulle for mange i verden, og det samme gjaldt tilgang til vaksiner og behandling. Samtidig gikk diskriminering og vold mot kvinner opp.

I en tid med krise og isolasjon klarte likevel OHCHR å gi både praktisk og effektiv veiledning til medlemsland og sivilsamfunn om hvordan man kan identifisere menneskerettighetstrender og risikoer, påvirke nasjonale tiltak, og, hvor viktig det er å bruke menneskerettigheter som et redskap i en krisetid.

Selv om å jobbe digitalt hadde mange fordeler, kunne ikke høykommissæren reise så mye som hun ønsket. En stor del av jobben hennes var jo nettopp å følge forskjellige aktører på bakken i deres menneskerettighetsreiser.

Retten til et sunt miljø: Bachelet er mest stolt av kontorets- og medlemslands støtte til den historiske anerkjennelsen av menneskeretten til et rent, sunt og bærekraftig miljø. I juli anerkjente FN – for første gang – at alle, overalt, har retten til å leve i et rent, sunt, og bærekraftig miljø.

— Anerkjennelsen av menneskeretten til et sunt miljø av FNs generalforsamling i forrige måned var et høydepunkt etter mange års kamp fra sivilsamfunn. Dette er også en sak jeg personlig har jobbet for i mange år, og i forskjellige roller, også som statskvinne, sa hun.

Hun oppfordrer medlemsland til å ta iverksetting av denne menneskeretten seriøst.

— De ekstreme værhendelsene vi har sett de siste månedene viser oss at det haster å beskytte planeten vår – for nåværende og fremtidige generasjoner.

Styrke økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter: Bachelet er veldig interessert i å vise sammenhengen – men også avhengigheten – mellom økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og sivile og politiske rettigheter.

Som svar på økende ulikheter, det sakte tempoet verden tar for å gjennomføre FNs bærekraftsmål og mer og mer sosial uro etablerte hun et initiativ for å ta tak i dette. Dette initiativet, Surge Initiative, har som mål å øke engasjementet for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, bærekraftsmål og styrke koblingen mellom menneskerettigheter og økonomi i medlemsland.

— Ingen av disse kan faktisk ordentlig eksistere uten de andre, sa hun. For eksempel, folk må kunne gi uttrykk for bekymringene sine og demonstrere for å påvirke og fremme politikk som garanterer alles tilgang til arbeid, mat, helse, husly og sosial sikkerhet. Land må lære fra pandemien, men også lære fra den nåværende mat-drivstoff-finanskrisen. De må komme med tiltak for bedre og sterkere folkehelse og sosiale sikkerhetssystemer overalt, over lengre tid.

— Jeg er en strategisk optimist, sa hun. Jeg tror også at – hvis vi er kreative – vi kan bygge både solide strategier og partnerskap, selv under de vanskeligste omstendigheter.

Rasediskriminering og rettferdighet: Bachelet håpet at land ser på i dag som et vendepunkt for raserettferdighet.

— I 2020 slo folk seg sammen i en slåsskamp for raserettferdighet over hele verden. Dette har tvunget frem et oppgjør med rasediskriminering, og har satt et søkelys på systemisk rasisme og institusjonene som utøver rasisme. Dette har tatt altfor lang tid, og fremdriften må ikke tapes, sa hun.

I 2021 ga høykommissæren ut en rapport om raserettferdighet, som hadde en agenda – på fire punkt – for å få slutt på systemisk rasisme og menneskerettighetsbrudd mot afrikanere og mennesker av afrikansk avstamning. En ny rapport vil bli presentert til Menneskerettighetsrådet nå i september.

Bachelet hadde også tilsyn over 20-årsjubileet for Durban-erklæringen og handlingsprogram – som er FNs plan for å bekjempe rasisme, rasediskriminering, fremmedfrykt og relatert intoleranse – og etableringen av en ny arbeidsgruppe som etterforsker politibrutalitet mot mennesker av afrikansk avstamning.

En stemme for de stemmeløse

Bachelet hyllet kvinnelige menneskerettighetsforkjempere og ga de æren for å løfte uhørte stemmer til de mest sårbare.

— Reisen for å forsvare menneskerettighetene tar aldri slutt – og å ha et falkeblikk mot tilbakeføring av rettigheter er avgjørende. Dette er spesielt viktig nå som populisme og feilinformasjon har vokst, sa hun.

Hun snakket med kvinnelige menneskerettighetsforkjempere i Afghanistan, mødre til forsvunne personer i Mexico og helsearbeidere som hjalp ofre for seksuell vold i Den demokratiske republikken Kongo, i sine reiser.

På landbesøket i Bangladesh møtte hun en lærer som drømte om å bli lege, men som havnet i en flyktningleir etter han måtte rømme fra landet sitt fordi han er Rohingya – et muslimsk folkeslag i Myanmar. Han delte med høykommissæren at han gråter om natten når han tenker på drømmen sin, og også drømmen til mange av hans buddhistiske venner som nå er blitt leger i Myanmar.

— Min egen erfaring som flyktning var ikke så skremmende, med midler til å fortsette utdannelsen min og med en god levestandard. Men lengselen etter ens hjemland, og ønsket om at noen av rohingyaene skal skulle vende hjem ga dyp gjenklang for meg, sa Bachelet.

Fremtiden for menneskerettigheter

Bachelet gir ikke opp. Hun oppfordrer det internasjonale samfunnet til å fortsette å jobbe med alle menneskerettighetsspørsmål, og ikke glemme situasjonene i Jemen, Syria, Sahel og på Haiti.

— Motstridende standpunkt i og mellom land har nådd nye høyder, og multilateralismen er under press, sa hun.

Menneskerettighetsrådet og andre multilaterale fora ser nå en økt polarisering på grunn av kriser som den i Ukraina. Medlemsland føler seg presset til å ta parti.

De rette kanalene for å utrykke bekymringer, men også for å finne ut hva makthaverne vil ha for å gjøre det riktige, er avgjørende. Dette er en av de største utfordringene til FNs høykommissærer, også hennes etterfølger.

Selvsagt kan dette gjøres på mange måter, men Bachelet sa at hun vil råde den nye høykommissæren til alltid å ha en åpen dialog med medlemslandene og partene. Hun håper også at hun vil være i stand til å dele hennes erfaringer med sin etterfølger.

— Dialog og engasjement skal aldri gå på bekostning av sannhet når man snakker med de som har makt. Man må være stemmen til de stemmeløse og holde de som bryter menneskerettigheter ansvarlig.

Les hele intervjuet her.