FNs respons på den humanitære krisen i Gaza forklart

*Tall oppdatert 20. november 2023.

Den nyeste krigen mellom Israel og palestinerne startet 7. oktober i 2023, da Hamas iverksatte et overraskende og omfattende angrep mot Israel.

Operasjonen var ikke bare ved bruk av raketter som tidligere, men også ved at flere hundre væpnede palestinere brøt seg ut av Gazastripen og drepte rundt 1 200 mennesker inne i Israel. Nesten 380 av de drepte var israelske soldater og politifolk, mens de andre var sivile, blant dem var minst 31 barn. Over 5 000 ble såret.

Hamas tok i tillegg rundt 240 israelere og statsborgere fra andre land tilbake til Gazastripen som gisler. Bare noen få har blitt løslatt så langt, og på 26. oktober hevdet Hamas at 50 av gislene var blitt drept av israelske luftangrep.

Hamas-operasjonen førte til at den israelske regjeringen erklærte krig og hevn. Israel iverksatte et massivt bombeangrep mot Gazastripen, i tillegg til en hard innstramming av blokaden.

De siste ukene har FN jobbet natt og dag for å beskytte sivile og prøve å finne løsninger mellom partene. FN-sambandet gir deg det siste og forklarer hva fremskrittene og utfordringene er for veien videre.

Siste tall og fakta om den humanitære krisen:

Dødsfall og skader:

• De siste tallene fra FNs kontor for humanitær innsats (OCHA) fra 19. november anslår at over 11 078 palestinere har blitt drept siden 7. oktober (hvorav 68 prosent angivelig er barn og kvinner, ifølge Helsedepartementet i Gaza). I gjennomsnitt har 134 barn blitt drept i Gaza hver dag siden starten av fiendtlighetene. Siden 10. november, etter kollapsen av tjenester og kommunikasjon ved sykehus i nord, har ikke helsedepartementet i Gaza oppdatert dødstall.
• Den 19. november ble 31 av de 36 premature babyene – sammen med 16 ansatte og familiemedlemmer – evakuert fra Shifa-sykehuset i Gaza by til nyfødtintensivavdelingen på et fødesykehus i Rafah, sør på Gazastripen. De andre fem babyene gikk bort de foregående dagene på grunn av strømbrudd og manglende drivstoff. Ytterligere 259 pasienter som ikke har klart å evakuere forblir i Shifa, ifølge Helsedepartementet (MoH) i Gaza.
• Til sammen 104 UNRWA-ansatte har blitt drept og minst 28 har blitt skadet siden starten av fiendtlighetene. Dette er det høyeste antallet FN-hjelpearbeidere drept i en konflikt i FNs historie. Én tredjedel av UNRWA-ansatte som har mistet livet befant seg under Wadi Gaza-linjen, i de sørlige og midtre områdene av Gazastripen.
• Mellom 18. og 19. november ble minst seks palestinske journalister blitt drept i Gaza, ifølge medieoppslag. Organisasjonen Committee to Protect Journalists (CPJ) har foreløpig dokumentert at 48 journalister har blitt drept siden 7. oktober, inkludert 43 palestinere, 4 israelere og 1 libaneser, noe som gjør dette til den dødeligste måneden for journalister siden CPJ begynte å samle inn data i 1992.
• Minst 24 personer ble drept i angrepet som direkte rammet Al Fakhouri-skolen i Jabalia 18. november, som rapportert av UNRWA, mens mange andre ble skadet. På tidspunktet for hendelsen ga anlegget ly for rundt 7 000 internt fordrevne. Et tidligere angrep på denne skolen (den 4. november), drepte minst 12 mennesker og skadet 54. Siden starten av fiendtlighetene har minst 176 internt fordrevne blitt drept i UNRWAs lokaler og 778 er blitt skadet, ifølge FN-organisasjonen.
• Ytterligere 27 490 er skadet og 2 700 personer er meldt savnet i Gaza, inkludert 1 500 barn. De fleste antas å være fanget under steinsprut.

Fordrevne personer:

• Hele 1,7 millioner har blitt fordrevne og mistet sine hjem, og tallene øker hver dag. 41 prosent av alle byggene i Nord-Gaza har blitt ødelagt eller skadet.
• Hundretusenvis av mennesker som er uvillige eller ikke i stand til å flytte til sør forblir i nord midt i intense fiendtligheter. De sliter med å sikre vann og mat for å overleve. Vannforbruk fra utrygge kilder gir alvorlige bekymringer for dehydrering og vannbårne sykdommer. Verdens matvareprogram (WFP) har uttrykt bekymring for underernæring og sult.
• Israel åpnet en humanitær «korridor» langs hovedveien fra nord til sør på Gazastripen fra kl. 07.00 til 16.00. Dette gjorde de 4. november. Som et resultat har tusenvis – for det meste til fots, men også med busser og eselvogner – reist fra nord til sør. OCHAs overvåkingsteam anslår at rundt 20 000 flyktet fra nord til sør den 19. november. FN og frivillige organisasjoner overvåker og sørger for at de får vann og mat like sør for Wadi Gaza. Tallrike rapporter indikerer at israelske styrker har utført arrestasjoner blant internt fordrevne som har flyktet gjennom korridoren fra nord til sør, sammen med anklager om blant annet vold, og stripping.
• Over halvparten av de fordrevne (nesten 900 000) har søkt ly i mist 154 UNRWA-krisesentre i alle fem deler av Gaza, hvorav tre sentre nylig ble åpnet i Rafah.
• Rundt 634,500 internt fordrevne har søkt ly i 97 UNRWA-krisesentre i Midt-, Khan Younis- og Rafah-områdene. Khan Younis Training Centre, det mest overfylte UNRWA-senteret, er vert for mer enn 22 000 internt fordrevne: plassen per person er mindre enn to kvadratmeter, mens hvert toalett deles av altfor mange. I gjennomsnitt deler 150 personer på UNRWAs skoleanlegg ett enkelt toalett, og det er én dusj for 700 personer. De forverrede sanitære forholdene, sammen med mangel på privatliv og plass, skaper helse- og sikkerhetsfarer.
• 778 internt fordrevne som har søkt ly i UNRWA-sentre har blitt skadet og 176 drept siden 7. oktober.
• Nesten 160 000 internt fordrevne hadde søkt ly i 57 UNRWA-skoler i nordlige og Gaza-områdene per 12. oktober 2023, før evakueringsordren ble gitt av israelske myndigheter. Tilstanden til disse kvinnene, barna og mennene, er ukjent siden UNRWA ikke har tilgang til disse krisesentrene for å hjelpe eller beskytte internt fordrevne og har ikke informasjon om deres behov og forhold.
• Hele 67 UNRWA bygg har blitt bombet eller angrepet. Flere UNRWA-skoler har blitt truffet av luftangrep så langt. Nøyaktige dødstall og tall på de som er skadet utarbeides.

Evakuering:

• Den 17. november åpnet den egyptiske grensen for evakuering av 689 utenlandske statsborgere og statsborgere av flere land, samt 41 sårede mennesker. Mellom 2. og 17. november forlot nesten 6 500 utenlandske statsborgere og statsborgere av flere land Gaza til Egypt. Den første nordmannen krysset grensen til Egypt 15. november, ifølge regjeringen.
• Mellom 2. og 13. november ble rundt 135 skadde personer fraktet til Egypt for medisinsk behandling.

Helse og sykehustilstanden:

• 31 av de 36 premature nyfødte babyene på Shifa-sykehuset ble evakuert i temperaturkontrollerte inkubatorer til Al Helal Al Emarati-sykehuset i Rafah, hvor tilstanden deres nå stabiliseres og de blir tatt hånd om på neonatal intensivavdeling. Tilstanden til de nyfødte ble raskt forverret på deres forrige sted, hvor de resterende fem babyene hadde dødd etter sammenbruddet av medisinske tjenester. UNICEF og partnere støtter identifikasjon og registrering av babyene for å hjelpe til med å spore og gjenforene dem med foreldrene og familiemedlemmer der det er mulig. OCHA koordinerte tilgangen til sykehuset og tilbake for å sikre sikkerheten til den medisinske evakueringsoperasjonen.
• Den 19. november fortsatte israelske angrep på Shifa-sykehuset, med minst én pasient som ble arrestert under søk og avhør av israelske styrker.
• Per 17. november dokumenterte Verdens helseorganisasjon (WHO) mer enn 44 000 tilfeller av diaré og 70 000 akutte luftveisinfeksjoner i tilfluktsrom i Gaza, men det faktiske antallet kan være betydelig høyere. Videre uttalte de at regn og flom i den kommende vintersesongen sannsynligvis vil gjøre en allerede alvorlig situasjon enda verre.

Humanitære forsyninger

• 19. november kom 69 000 liter drivstoff inn i Gaza fra Egypt. Israelske myndigheter har bekreftet at de vil begynne å tillate innførsel av en daglig mengde på omtrent 70 000 liter drivstoff fra Egypt, som er langt under minimumskravene for viktige humanitære operasjoner.

• Den 19. november distribuerte UNRWA og UNICEF 19 500 liter drivstoff til vann- og sanitæranlegg sør for Wadi Gaza, noe som gjorde dem i stand til å drive generatorer og gjenoppta driften. Dette drivstoffet forventes å vare i omtrent 24 timer. Nord for Wadi Gaza (heretter: nord) antas alle vann- og sanitæranlegg å være stengt, og ingen distribusjon av flaskevann har funnet sted siden starten av de israelske bakkeoperasjonene 28. oktober, noe som vekker alvorlige bekymringer om dehydrering og vannbårne sykdommer.
• Bortsett fra drivstoffbiler, kom 30 humanitære lastebiler inn i Gaza gjennom Egypt 18. november (alle etter kl. 18.00), og ytterligere 69 lastebiler 19. november (alle før kl. 18.00). Totalt sett, mellom 21. oktober og 19. november kl. 18.00, har 1 268 lastebiler med humanitære forsyninger kjørt inn i Gaza via Egypt (unntatt drivstoff).

Strøm, vann og matmangel:

• Hundretusenvis av innbyggere i Gaza by og Nord-Gaza-guvernementet står overfor en alvorlig vannmangel, etter at alle kommunale vannbrønner er stengt på grunn av mangel på drivstoff, sammen med stans i vanntransportvirksomhet.
• Folk i krisesentre lider fortsatt av mangel på mat, grunnleggende overlevelsesartikler, lavt hygienenivå og økte psykiske helseproblemer. Med dagens forsyninger dekker UNRWA bare 39 prosent av matbehovet og én prosent av vann- og sanitærbehovet i krisesentrene.
• Matmangel i Nord-Gaza er bekymringsfullt. Siden 7. november har ingen bakerier vært aktive på grunn av mangel på drivstoff, vann og hvetemel, og strukturelle skader. Hvetemel er angivelig ikke lenger tilgjengelig på markedet. Matsikkerhetspartnere har ikke vært i stand til å levere bistand i nord, da tilgangen i stor grad er avskåret. Det er indikasjoner på negative mestringsmekanismer på grunn av matmangel, inkludert å hoppe over eller redusere måltider og bruke usikre og usunne metoder for å lage bål.

Hva skjer i Sikkerhetsrådet?

På FN-dagen (24. oktober) møttes de 15 medlemmene i FNs eneste organ med ansvar for å sikre fred og sikkerhet for fjerde gang siden den intense volden startet. Der ser man fortsatt uenighet om hvordan man kan dempe lidelsene til sivile som er fanget i konflikten som går fra vondt til verre.

— Israel har rett til selvforsvar, men slike tiltak må være nødvendige og forholdsmessige, sa Norges FN-ambassadør i sitt innlegg. Alle militære operasjoner må være i tråd med internasjonal humanitærrett. Dette inkluderer å ta alle mulige tiltak for å forhindre sivile tap og redusere skader, understreket hun.

— Det er avgjørende at vi, som et forent internasjonalt samfunn, bruker all vår kollektive innsats for å få slutt på blodbadet og forhindre ytterligere utvidelse av fiendtlighetene, også i den bredere regionen, sa nordmannen Tor Wennesland, som er FN generalsekretærs Midtøsten representant. Risikoen er astronomisk høy, og jeg appellerer til alle relevante aktører om å opptre ansvarlig, understreket han.

Fire forsøk

Rådet har så langt ikke klart å vedta noen av resolusjonsutkastene for å beskytte sivile og stanse en eskalering, og fire forskjellige resolusjoner har blitt stemt på til nå.

Den første resolusjonen – foreslått av Russland – som ba om en umiddelbar våpenhvile, fikk ikke nok stemmer, mens USA nedla veto av et brasiliansk utkast til en resolusjon fordi den ikke nevnte Israels rett til selvforsvar – selv om den ba om humanitære pauser for tilgang til bistand.

Forrige uke forhandlet Rådet om to resolusjonsutkast til: ett foreslått av Russland, og ett foreslått av USA. På onsdag 25. oktober la Kina og Russland ned veto mot USAs utkast, mens det russiske utkastet fikk – igjen – ikke nok stemmer, ifølge UN News.

Uken fremover

Sikkerhetsrådet innkalte til et «hastemøte» om situasjonen i Gaza, foreslått av De forente arabiske emirater (UAE) på mandag 30. oktober. Philippe Lazzarini, leder for FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA), orienterte Rådet, om den alvorlige humanitære situasjonen i Gaza, og understreket at kvinner og barn ikke kan være «collateral damage», eller ødeleggelse som springer ut fra annen ødeleggelse. UNICEF-sjef Catherine Russell skisserte virkningen på barn på begge sider som opplever forferdelige traumer, «med livsvarige konsekvenser». Lisa Doughten, en av OCHA-toppene, understreket behovet for en pause i kampene for å gi pusterom for desperate sivile «som lever under ufattelig traumatiske forhold».

Denne uken kan medlemmene fortsette å forhandle og stemme over et utkast til en resolusjon om den nylige eskaleringen i Israel og Gaza lagt frem av Rådets ti innvalgte medlemmer (E10). Rådet kan holde ekstra møter om saken, avhengig av utviklingen. Et nytt møte om krisen avholdes mandag 6. november.

Hva gjør Generalforsamlingen?

Midtøsten-konflikten diskuteres også for tiden i verdens mest representative forum – Generalforsamlingen (UNGA). I UNGA samles nemlig alle 193 medlemsland.

På torsdag 19. oktober ba Jordan og Mauritania – på vegne av den regionale landgruppen av arabiske land – om en gjenopptakelse av den 10. nødsesjonen om «ulovlige israelske handlinger i Det okkuperte Øst-Jerusalem og resten av Det okkuperte palestinske territoriet», i et brev til UNGAs president, Dennis Francis fra Trinidad og Tobago. Mange andre land ba om det samme dager senere.

Nødsesjon holdt

På torsdag 26. oktober og fredag 27. oktober samlet UNGA seg for å diskutere krigen mellom Israel og Hamas. Dette kunngjorde UNGA-presidenten i et brev utstedt fra ambassadør Francis på mandag 23. oktober.

Seks av de 11. nødsesjonene i UNGA har vært knyttet til situasjonen i Midtøsten.

Historisk resolusjon vedtatt

FNs generalforsamling vedtok fredag 27. oktober en viktig resolusjon om Gaza-krisen, som ber om en «umiddelbar, varig og vedvarende humanitær våpenhvile som fører til et opphør av fiendtlighetene».

121 land (inkludert Norge) stemte for denne resolusjonen og 14 land (inkludert USA og Israel, men også Østerrike, Ungarn, Kroatia, Tsjekkia, Guatemala, og en rekke land som ligger i Stillehavet) stemte mot denne resolusjonen. 45 land avsto fra å stemme.

— Vi er glade for å ha stemt for denne resolusjonen sammen med de fleste av FNs medlemsland og mange av våre nærstående land, sa utenriksminister Espen Barth Eide i en pressemelding. Verdenssamfunnet er enige om veldig mange av de sentrale spørsmålene, inkludert viktigheten av å beskytte sivile og avhjelpe den humanitære krisen i Gaza.

Som besluttet av generalforsamlingen tidligere på dagen, krevde resolusjonen to tredjedels flertall av de tilstedeværende og stemmeberettigede medlemmene for å bli vedtatt.

Generalforsamlingen ba også om «umiddelbar og ubetinget løslatelse» av alle sivile som blir ulovlig holdt fanget, og krever deres sikkerhet, velvære og human behandling i samsvar med internasjonal lov.

Uken fremover

På tirsdag 31. oktober gjenopptas FNs generalforsamlings 10. nødsesjon. Flere titalls land vil dele sine syn på den Gaza-krisen, med et stort flertall av medlemslandene som stemmer for en humanitær våpenhvile for å få slutt på kampene mellom israelske styrker og Hamas.

Hva sier FN-sjefen?

Konflikten har vært på toppen av FNs generalsekretærs handlingsliste siden volden utbrøt tidligere i oktober. Han fordømte «på det sterkeste» angrepet fra Hamas mot israelske byer, ifølge FNs talsperson Stéphane Dujarric, som også utrykte at FN-sjefen var forferdet over rapporter om at sivile har blitt angrepet og bortført fra sine egne hjem. Han har oppfordret Hamas til å løslate gisler umiddelbart og betingelsesløst.

FNs diplomatiske- og meklingsmaskineri mobilisert

Han mobiliserte umiddelbart hele FNs diplomatiske- og meklingsmaskineri for å prøve å finne løsninger, sammen med andre FN-topper. Han har også tatt turen til regionen for å følge nøye med på utviklingen, også når det gjelder beskyttelse av sivile. Guterres deltok på toppmøtet i Kairo forrige uke, innkalt av Egypt president, der også utenriksminister Espen Barth Eide var på plass.

Toppmøtet fant sted én dag etter at FN-sjefen reiste til Rafah-grenseovergangen i Egypts nord-Sinai, den eneste grenseovergangen som er åpen mot Gaza.

— Der så jeg et paradoks – en humanitær katastrofe som utspilte seg på direkten, sa han, og bemerket at hundrevis av lastebiler «fylte av mat og andre viktige forsyninger» sto på vent på egyptisk side mens over grensen, to millioner mennesker i Gaza gikk uten vann, mat, drivstoff, elektrisitet og medisiner, ifølge UN News. Han understreket behovet for å opprettholde internasjonal humanitærrett, som inkluderer å beskytte sivile og ikke angripe sykehus, skoler og FN-lokaler som for tiden huser en halv million mennesker. Han ba også om ikke å miste av syne «det eneste realistiske grunnlaget for en sann fred og stabilitet», nemlig en to-statsløsning for israelere og palestinere.

Noen gisler løslatt

To gisler med amerikansk statsborgerskap ble løslatt 20. oktober, og to israelere ble løslatt 23. oktober, og Røde Kors-komiteen spilte en viktig rolle i det praktiske, mens Qatars emir sto for forhandlingene. FN-sjefen utrykte sin takknemlighet for hjelpen fra emiren for hans innsats for å sikre løslatelsen av to amerikanere som ble holdt som gisler i Gaza, og fornyet sin oppfordring om en umiddelbar og betingelsesløs løslatelse av alle gisler holdt av Hamas-gruppen.

— Tiden er inne for handling, sa Guterres. Handling for å få slutt på dette forferdelige marerittet. Handling for å bygge en fremtid verdig drømmene til barna i Palestina, Israel, regionen og vår verden, la han til.

Trøbbel med feiltolkning i Sikkerhetsrådet

Under Sikkerhetsrådets møte om konflikten holdt i går, tirsdag, sa Guterres at ingenting kunne rettferdiggjøre bevisst drap og kidnapping av sivile, eller Hamas rakettoppskytinger mot sivile mål, men han sa at det var viktig å anerkjenne angrepene fra Hamas «ikke skjedde i et vakuum». — Det palestinske folket har vært utsatt for 56 år med kvelende okkupasjon, la han til. Men klagene til det palestinske folket kan ikke rettferdiggjøre de forferdelige angrepene fra Hamas. Og disse forferdelige angrepene kan ikke rettferdiggjøre straffen til det palestinske folket.

Dette fikk Israels FN-ambassadør til å reagere, og oppfordret Guterres om å «trekke seg umiddelbart som FN-sjef» i en tweet i går kveld, noe han også ga utrykk for utenfor Sikkerhetsrådssalen. Ambassadør Erdan sa til journalister at ved å bemerke at Hamas-angrepene «ikke skjedde i et vakuum» i sin tale til rådet, «rettferdiggjorde FN-sjefen terrorisme». Utenriksminister Eli Cohen tvitret også at han ikke ville møte FN-sjefen i dag for et planlagt bilateralt møte.

FN-sjefen gått ut med en uttalelse om hans utsagn i Sikkerhetsrådet, og hvordan noen land, særlig Israel tolket dette.

— Jeg er sjokkert over feiltolkningene av noen av uttalelsene mine i går i Sikkerhetsrådet – som om jeg rettferdiggjorde terrorhandlinger fra Hamas. Dette er usant. Det var motsatt. I begynnelsen av min intervensjon i går sa jeg tydelig – og jeg siterer: «Jeg har utvetydig fordømt de grufulle og enestående terrorhandlingene 7. oktober utført av Hamas i Israel», la han til.

Mer desperat for hver time

Situasjonen i Gaza «blir mer desperat for hver time».

FNs generalsekretær

— Situasjonen i Gaza «blir mer desperat for hver time», sa FN-sjef Guterres søndag 29. oktober på sin offisielle reise til Nepal.

«Antallet sivile som har blitt drept og skadet er totalt uakseptabelt. Alle parter må respektere sine forpliktelser i henhold til internasjonal humanitær rett … som dukket opp fra tragedien og forferdelige opplevelser av krig,» fortsatte han.

Generalsekretæren understreket sine krav om streng overholdelse av internasjonal humanitær lov: «Krigslovene etablerer klare regler for å beskytte menneskeliv og respektere humanitære bekymringer. Disse lovene kan ikke forvrides for hensiktsmessighetens skyld.»

Guterres sa at i Gaza har mer enn to millioner mennesker, som ikke har noe trygt å gå, nektet det essensielle for livet – mat, vann, husly og medisinsk behandling – mens de blir utsatt for nådeløst bombardement.

— Jeg oppfordrer alle de med ansvar til å gå tilbake fra randen," sa han og kalte situasjonen en «humanitær katastrofe.»

Hva gjør de forskjellige FN-organisasjonene?

De forskjellige FN-organisasjonene, fondene og programmene er på plass i regionen og jobber døgnet rundt, innenfor sine egne mandat.

På lørdag 21. oktober oppfordret fem FN-organisasjoner (FNs utviklingsprogram (UNDP), FNs befolkningsfond (UNFPA), FNs barnefond (UNICEF), Verdens matvareprogram (WFP) og Verdens helseorganisasjon (WHO)) det internasjonale samfunnet om å gjøre mer for å støtte de sivile i Gaza.

— Gaza var en desperat humanitær situasjon før de siste fiendtlighetene. Det er nå katastrofalt. Verden må gjøre mer.

FNs utviklingsprogram (UNDP), FNs befolkningsfond (UNFPA), FNs barnefond (UNICEF), Verdens matvareprogram (WFP) og Verdens helseorganisasjon (WHO)

Her er en oversikt over noe av det de forskjellige organisasjonene gjør for å støtte sivile:

UNRWA er den største humanitære FN-organisasjonen i Gaza. Ifølge deres siste rapport (fra onsdag 1. november):

• Har mer enn 690 000 internt fordrevne i Gaza søkt ly i 149 UNRWA-anlegg. Mange nylige fordrevne sover i gatene mens sentere er overveldet.
• Antall internt fordrevne i UNRWA-tilfluktsrom er fire ganger flere enn hva UNRWA opprinnelig hadde planlagt. Bare i områdene Khan Younis og Rafah, holder nesten 529 000 internt fordrevne til i 92 UNRWA-tilfluktsrom.
• UNRWA-team har tatt imot lastebilforsendelsene på Gaza-siden og hjelper til med lagring og distribusjon i samarbeid med andre FN-organisasjoner. 59 lastebiler med medisin, mat og vann ankom 31. oktober. Nødhjelpkonvoiene har ikke brakt med seg sårt tiltrengt drivstoff. Og forsyningene er kun «en dråpe» i havet av det som trengs.
• Ellers driver UNRWA med psykososial støtte på krisesentrene, de gir bakerier mel og deler ut brød, de sikrer vann og sanitetstjenester, de driver skoler (tre av UNRWA-skolene på Vestbredden er nå stengt grunnet angrepene), de er ansvarlige for avfallsinnsamling, og, ikke minst, de driver en rekke helseklinikker. Bare en tredjedel av UNRWA-klinikkene i Sør- og Midt-områdene er operative. De tilbyr viktige primærhelsetjenester til mennesker på flukt. Disse sentrene registrerte totalt 4 400 besøk 31. oktober, for flyktninger og ikke-flyktninger. UNRWA koordinerer med humanitære partnere, inkludert Vestbreddens beskyttelseskonsortium, for å gi bistand til 41 palestinske flyktningfamilier som er fordrevne på grunn av israelske bosetteres vold i område
• Totalt har 70 UNRWA-ansatte blitt drept, mens ytterligere 22 er skadet. 44 UNRWA-anlegg har blitt skadet siden 7. oktober.

FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA)

OCHA står for samkjøringen av den humanitære innsatsen i Gaza. FNs under-generalsekretær, Martin Griffiths, sa i et innlegg på sosiale medier at bistanden som er levert til Gaza så langt, er ikke en dråpe i havet. Han sa at det trengs mer nå, inkludert drivstoff, og understreket at bistand må kunne nå sivile i nød – hvor enn de er.

Lynn Hastings, humanitær koordinator for Det okkuperte palestinske territoriet, tok del i Sikkerhetsrådsmøtet tirsdag 24. oktober og understreket at gislene må løslates snarest. Omfanget av ødeleggelse i Gaza setter spørsmålstegn ved folks evne til å vende tilbake til nabolagene sine, understreket hun – ifølge en pressemelding.

OCHA er ansvarlig for:

• Å lage daglige tilstandsrapporter om situasjonen, med oppdaterte tall og utviklinger. De har sagt at at mer enn 625 000 barn i Gaza har blitt fratatt utdanning i minst 12 dager, og 206 skoler har blitt skadet. Alle skolene på Vestbredden var stengt fra 7. til 9. oktober, noe som påvirker rundt 782 000 elever. Fra forrige uke hadde ikke over 230 skoler, der rundt 50 000 elever går, åpnet igjen.
• Å sette på plass den humanitære appellen, også på vegne av andre humanitære FN-aktører. Nødappellen, som ble utstedt 12. oktober for Gaza og Vestbredden, krever støtte på 294 millioner dollar, umiddelbart, som vil gå til 13 FN-organisasjoner, 29 internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner og 38 nasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner.
• På 27. oktober har medlemsland lovet nesten 108 millioner dollar til støtte for denne nødappellen. Dette representerer om lag 37 prosent av det opprinnelige estimerte behovet.

Verdens helseorganisasjon (WHO)

WHO står for levering av viktige helsetjenester – fra omsorg for mødre og nyfødte til behandling for kroniske lidelser i Gaza. Alle disse tjenestene har blitt alvorlig forstyrret. Ifølge deres siste oppdatering den 24. oktober:

• Er WHO fortsatt ikke i stand til å levere drivstoff og essensielle, livreddende helseforsyninger til store sykehus i det nordlige Gaza på grunn av mangel på sikkerhetsgarantier.
• Ber de om en umiddelbar humanitær våpenhvile slik at helseforsyninger og drivstoff kan leveres trygt over hele Gazastripen. På lørdag 28. oktober sa organisasjonen at bombeangrep nær sykehusene i Indonesia og Al Shifa er alvorlig bekymrende, og de gjentok at det er umulig å evakuere pasienter uten å sette livene deres i fare. — Sykehus over hele Gaza opererer allerede med maksimal kapasitet på grunn av skadene som er påført i uker med uopphørlig bombardement og er ikke i stand til å absorbere en dramatisk økning i antall pasienter, mens de gir ly for tusenvis av sivile.
• På mandag forrige uke leverte WHO, med støtte fra UNRWA, 34 000 liter drivstoff til fire store sykehus i det sørlige Gaza og Palestinas Røde halvmåne-forening for å opprettholde sine ambulansetjenester. Dette var imidlertid bare nok til å holde ambulanser og kritiske sykehusfunksjoner i gang i litt over 24 timer.
• Fire lastebiler som frakter WHO-helseforsyninger har begynt å bevege seg mot Rafah-grenseovergangen, på vei til Gaza. Forsyningene inkluderer traumemedisiner og forsyninger til 1 200 personer og 235 bærbare traumeposer for stabilisering på stedet av skadde pasienter. De inkluderer også medisiner for behandling av kroniske sykdommer for 1500 mennesker, og grunnleggende essensielle medisiner og helsemateriell til 300 000 mennesker i tre måneder.
• Noen av fasilitetene som venter på WHO-forsyninger og drivstoff i det nordlige Gaza inkluderer Al-Shifa sykehus, hvor sengebelegget allerede er nær 150 %. På mandag kveld ble det indonesiske sykehuset tvunget til å stenge ned noen kritiske tjenester på grunn av mangel på drivstoff, og kjører nå med begrenset funksjonalitet. Det tyrkiske vennskapssykehuset, det eneste onkologiske sykehuset på Gazastripen, er fortsatt delvis funksjonelt på grunn av mangel på drivstoff, som setter rundt 2 000 kreftpasienter i fare.
• I tillegg til sykehusene som har måttet stenge på grunn av skader og angrep, har seks sykehus over hele Gazastripen allerede lagt ned på grunn av mangel på drivstoff. Med mindre viktig drivstoff og ytterligere helseforsyninger raskt blir levert til Gaza, risikerer tusenvis av sårbare pasienter død eller medisinske komplikasjoner når kritiske tjenester stenges på grunn av mangel på strøm. Disse inkluderer 1 000 pasienter som er avhengige av dialyse, 130 premature babyer som trenger en rekke pleie, og pasienter i intensivbehandling eller som trenger kirurgi som er avhengige av en stabil og uavbrutt strømforsyning for å holde seg i live.

Helsesituasjonen i Israel er også prekær, ifølge WHO. De har trappet opp tiltak:

• WHOs spesialrepresentant i Israel har reist over hele landet i nesten to uker, for å se på hvordan helsesystemet har reagert i kjølvannet av angrepene ledet av Hamas.
• Traumet til overlevende og den «kollektive psykologiske byrden» forårsaket av gisselkrisen har ført til skyhøye psykiske helsebehov, ifølge WHO-representanten. Da han besøkte et sykehus i den sørlige israelske byen Ashkelon som behandler mange av de 4 600 menneskene som ble såret i angrepene, sa Dr. Thieren at «nesten hver eneste av de overlevende hadde sett noen andre dø før de selv ble skadet».

FNs barnefond (UNICEF)

UNICEF fortsetter å sette søkelys på de kritiske behovene til barn – men tilgangen er fortsatt vanskelig og farlig. Humanitære ansatte har blitt advart om å flytte ut av Gaza by, men UNICEF-ansatte vil bli i det sørlige Gaza for å fortsette å gi støtte til barn i nød. Ifølge representanten i Egypt har UNICEF:

• Bidratt til lastebilkonvoien med to lass med 40 000 liter flaskevann, som er nok til å nå rundt 27 000 mennesker med én dags forsyning av drikkevann. De har et lager på over en million liter vann, som venter på å bli brukt.
• Nå står 12 lastebiler lastet i beredskap ved grensen til Egypt, som kan krysse grensen i løpet av noen timer neste gang den åpner. Disse har vann- og vannsystemutstyr, medisin- og helsesystemutstyr og en rekke andre spesialartikler for barnevern og barnepass.
• UNICEF har også på vent en rørledning som kommer inn med fly og lastebil fra Kairo og fra internasjonale destinasjoner med mer medisinsk utstyr, flere vannverk, vannsystemer.
• I Gaza, et som har jobbet dag og natt under forferdelige forhold for å yte bistand siden begynnelsen. De har levert forhåndsplasserte medisinske forsyninger til helsesentre, og holdt noen av vannsystemene i gang. Gaza er nede på fem prosent av normal vannkapasitet, men det er noen vannsystemer i gang. Det eneste avsaltingsanlegget som fortsatt er i gang, er gjort med UNICEFs støtte.

FNs befolkningsfond (UNFPA)

Siden begynnelsen av krisen har UNFPA slått alarm om situasjonen til kvinner og jenter som står overfor ekstreme helse- og beskyttelsesutfordringer. Blant de 50.000 som for tiden er gravide i Gaza, skal rundt 5 500 føde i løpet av de neste 30 dagene, og over 840 kan oppleve en fødselsrelatert komplikasjon. Likevel er tilgangen til akutt fødselshjelp alvorlig kompromittert med livstruende konsekvenser. Ifølge den siste tilstandsrapporten fra UNFPA fra 22. oktober har de trappet opp livreddende reproduktiv helsetjenester- og støtte til kvinner og jenter. De har:

• Sendt livreddende reproduktive helsemedisiner og forsyninger til Egypt for lagring og videre transport til Gaza.
• Totalt 3 000 «verdighetssett» (med for eksempel bind og tamponger) for kvinner og jenter har blitt overlevert til Egyptian Red Crescent Society i Ismailia for distribusjon i Gaza, og flere sett er under utarbeidelse.
• De har levert forsyninger av magnesiumsulfat, et essensielt medikament som brukes til å behandlesvangerskapsforgiftning hos gravide kvinner, til Helsedepartementet i Gaza. UNFPA vil fortsette å lagre og levere viktige medisiner, medisinsk utstyr og reproduktive helsesett mellom instanser sammensatt av livreddende medisinsk utstyr og medisiner for Gaza og Vestbredden.
• De støtter Helsedepartementet nødhjelpsteam i Vestbredden med kartlegging og beredskapstiltak for å opprettholde tilgang til tjenester slik at gravide kan fortsette å nå anleggene trygt.
• De har også bidratt med kontant- og kuponghjelp, gitt 340 kvinner med risiko for kjønnsvold kontantoverføringer, klær til fordrevne i over 63 UNRWA-tilfluktsrom, og psykososial støtte og andre tjenester er for tiden tilgjengelig på UNFPA Safe Space i Hebron.

Verdens matvareprogram (WFP)

Konflikten i og rundt Palestina betyr at folk står overfor større utfordringer med å få tilgang til mat. WFP har trappet opp støtte til de som trenger det mest. De har:

• Forhåndsplassert mat til fordrevne eller de som befinner seg i krisesentre, der det er mulig, samtidig som de gjenopptar deres vanlige mat- og kontantbaserte overføringshjelp til sårbare mennesker.
• Gitt mat og kontanthjelp til over 522 000 palestinere siden starten av den nåværende krisen, og nådd folk hver dag. Totalt har de som mål å nå 805 000 mennesker med mat og/eller kontanter.

• Konvoien, som beveget seg gjennom Rafah-krysset lørdag, brakte med seg tre lastebiler som fraktet 60 tonn nødmat. Forsyningene inkluderer hermetisk tunfisk, hvetemel, pasta, hermetiske bønner og hermetisk tomatpuré.
• Ytterligere 930 tonn med nødmatvarer ved eller i nærheten av Rafah-grensen, klare til å bli brakt inn i Gaza når tilgang er tillatt igjen. Lagrene er nødvendige for å fylle opp WFPs raskt minkende forsyninger inne i Gaza.
• Levert ferskt brød daglig i FN-tilfluktsrom i områder der tilgang er tillatt. WFP leverer mel til inngåtte bakerier, som produserer brød for distribusjon. Men de siste dagene har mange bakerier sluttet å jobbe på grunn av mangel på kraft og drivstoff.
• Levert kontantkuponger som kan løses inn i matbutikker. Omtrent 275 000 mennesker har mottatt denne formen for bistand så langt. Men med lave kommersielle matlagre, må mer mat bringes inn i Gaza snarest.