Fortsatt «best» i klassen på likestilling?

FNs kvinnekomité har avsluttet sin behandling av Norges tiende periodiske rapport om kvinners rettigheter og likestilling – med ros for tiltak i arbeidslivet og i utdanning. Likevel, finnes det rom for forbedring, mener komiteens eksperter. Dette gjelder blant annet voldtektslovgivning, og overvåkning og forhindring av handel av kvinner og jenter.

Likestilling er en forutsetning for å oppnå bærekraftig utvikling, og sikre at menneskerettighetene ivaretas. Diskriminering skjer i alle land – på mange nivåer i samfunnet, og årsakene er sammensatte. I tillegg til at lover ofte forskjellsbehandler kvinner og menn, utsettes kvinner også for diskriminering som skyldes sosiale normer, kultur eller religion.

Kvinnekonvensjonen: En stor seier

FNs kvinnekonvensjon var en stor seier for menneskerettighetsforkjempere da den ble vedtatt av Generalforsamlingen i 1979. Samtidig er kvinnekonvensjonen sett på som en av de mest kontroversielle av alle FNs menneskerettighetskonvensjoner, ettersom likestilling oppfattes svært forskjellig i ulike deler av verden. Denne uenigheten har ført til at mange land har sluttet seg til kvinnekonvensjonen, men reservert seg mot å følge deler av den.

Konvensjonen har blitt ratifisert av 189 land, og Norge skrev under på avtalen i 1981.

Hva gjør kvinnekomiteen?

FNs kvinnekomité (CEDAW-komiteen) består av 23 likestillingseksperter som følger med på om landene som har sluttet seg til avtalen faktisk lever opp til det som står i den.

Kvinnekomiteens 84. sesjon holdes fra mandag 6. februar til fredag 24. februar i Genève, Sveits.

I denne sesjonen ble rapportene om kvinners rettigheter og likestilling fra Norge, men også Bahrain, Costa Rica, Georgia, Ungarn, Mauritania, Slovenia og Tunisia diskutert. Norges tur kom på torsdag 9. februar.

Rapport diskutert: Norges eget syn på innsatsen

Regjeringen ferdigstilte Norges tiende rapport til kvinnekomiteen allerede i 2021. I denne svarer de på konkrete spørsmål fra komiteen, og vurderer hvordan de selv mener at den norske stat oppfyller pliktene i kvinnekonvensjonen.

I tillegg til denne rapporten gir også andre berørte institusjoner og organisasjoner egne rapporter til komiteen, som supplerer rapporten fra regjeringen – i forkant av høringen. Dette inkluderer Likestillings- og diskrimineringsombudet, Amnesty International Norge, en koalisjon av sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider med kvinners menneskeretter, samt Center for International Environmental Law og Greenpeace, leverte egne supplerende rapportør. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) leverte sin tilleggsrapport 9. januar, og la vekt på elleve temaer, inkludert tilgjengeligheten av krisesentre (eller tilfluktsrom), etterforskning og rettsforfølgelse av vold mot kvinner, og vold mot særlig utsatte kvinner.

På bronsepallen

Delegasjonen fra Norge til høringen besto av representanter fra Kultur- og likestillingsdepartementet; Utenriksdepartementet; Justis- og beredskapsdepartementet; Helse- og omsorgsdepartementet; Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet; Kunnskapsdepartementet; Klima- og miljødepartementet; og Norges FN-delegasjon i Genève. NIM deltok også i høringene.

Innledningsvis understrekte kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen, som ledet delegasjonen, at Norge for tiden ligger på tredjeplass (etter Island og Finland) på Global Gender Gap Index, laget av Verdens økonomiske forum.

Den siste rapporten fra 2022 viser at det vil ta over 132 år før likestilling mellom kjønnene blir til en virkelighet for alle kvinner i hele verden.

Mye bra, kan bli bedre

Komitéekspert og rapportør for Norges høring Corinne Dettmeijer-Vermeulen, samt andre komitéeksperter, roste Norge for innsatsen for å tette kjønnsgapet – særlig når det gjelder arbeidslivet og utdanning.

Norge er et eksempel for verden når det gjelder tiltak for å fremme likestilling, mener ekspertene. — Med et sterkt omdømme følger også et sterkt ansvar. Dette vil gjenspeiles i dialogen, understreket Dettmeijer-Vermeulen.

En komitéekspert gratulerte Norge for sitt internasjonale rykte for kvinners rettigheter, men la til at innovasjon var nødvendig for å bygge bedre tilbake fra covid-19-pandemien, som har hatt en negativ innvirkning på helsesektoren, og på likestilling på arbeidsplassen, generelt.

En ekspert berømmet innsatsen for å øke kvinnerepresentasjonen i private selskaper, men bemerket at antallet kvinner i styrene i private selskaper i Norge fortsatt var lavt, og spurte hvilke tiltak Norge tar for å oppmuntre til en bedre kjønnsbalanse.

Vanskelige spørsmål

Jobben til komiteen er å stille vanskelige spørsmål til rapporterende land.

Ekspertene viste til bekymringer rundt mangelen på data om menneskehandel i Norge, samt tiltak rettet mot kvinner med migrantbakgrunn som oftere faller i menneskehandelsfellen.

Komiteen viste også til svakheter i myndighetens innsats for å ta tak vold i hjemmet, med en saksbehandlingstid som er for lang. Ekspertene satte søkelyset også på Sami kvinner som ofte er utsatt for vold. De spurte om mer detaljer rundt ytterlige tiltak, også med sikte på å forhindre kvinnedrap, som står for 90 prosent av drap i landet.

De stilte også spørsmål om Norge planlegger å kriminalisere tvangsabort og sterilisering i tråd med Istanbul-konvensjonen (Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i hjemmet) og å gi kompensasjon til ofre. Norge har ratifisert Istanbul-konvensjonen, men ikke innlemmet den i den nasjonale lovgivningen.

En annen ekspert sa at komiteen ønsket gjennomgangen av lovgivningen om voldtekt velkommen, og understreket at en samtykkebasert tilnærming vil bringe lovgivning i tråd med internasjonale standarder.

Videre ble delegasjonen stilt viktige spørsmål om likelønn, om hvordan gutter oppmuntres til å ta «rosa» studier, og om innsatsen for å støtte til barn som er ofre for kjønnsbasert vold.

Veien videre

Etter grundig gjennomgang av Norges rapport avsluttet komiteen denne delen av sitt arbeid – til fordel for alle kvinner og jenter i landet.

Komiteen vil dele sine avsluttende anbefalinger og observasjoner for veien videre 24. februar. Disse observasjonene er ikke rettslig bindende, men de gir viktig råd om hvordan norske styresmakter best kan etterleve pliktene sine til å hindre diskriminering av kvinner. De er derfor viktige verktøy for fremming og sikring av kvinners rettigheter.

— Vi ser frem til å motta de avsluttende observasjonene, som vil bidra til å ytterlig styrke regjeringens politikk for å fremme kvinners og jenters rettigheter, sa kultur- og likestillingsminister Trettebergstuen.