— Dette er et viktig skritt i riktig retning, men mye mer må gjøres, sa Guterres via en uttalelse fra hans talsperson, Farhan Haq, ifølge UN News.

FNs leder av innsatsen for å sikre en varig fred i Midtøsten, nordmannen Tor Wennesland, gjentok FN-sjefens bemerkelse, og ønsket velkommen den annonserte «humanitære pausen» på 96-timer i krigsherjede Gaza, som vil begynne kl. 10.00 på torsdag 23. november.

— Denne pausen må brukes i sin fulle grad for å lette løslatelsen av gisler og lindre de alvorlige behovene til palestinere i Gaza, sa han.

FNs humanitære organisasjoner har sagt at de er klare til å gripe muligheten til å øke livreddende hjelp til enklaven.

«Et hav» av nød

Etter den fire dager lange våpenhvile-kunngjøringen oppfordret Verdens helseorganisasjon (WHO) til trygg, uhindret humanitær tilgang til Gazastripen.

— Kampene må stoppe, slik at vi raskt kan trappe opp responsen vår, sa Dr. Ahmed Al-Mandhari, WHOs regionale direktør for det østlige Middelhavet. Vi kan ikke fortsette å gi «dråper med hjelp» i Gaza i et «hav» av nød, la han til.

I mellomtiden sa WHO at en ny evakuering var i gang ved Gaza bys omstridte Al-Shifa-sykehus, og mer vil følge i Nord-Gaza.

«Meningsløs konflikt»

Ifølge medieoppslag skal våpenhvilen mellom Israel og Hamas begynne innen 24 timer etter kunngjøringen. I sin uttalelse ønsket Wennesland velkommen innsatsen til regjeringene i Egypt, Qatar og USA for å «tilrettelegge» denne avtalen.

WHOs representant i Det okkuperte palestinske territoriet, Dr. Richard Peeperkorn, sa at enhver nyhet om en humanitær pause og om en løslatelse av gisler var velkommen, men at en endelig slutt på kampene var nødvendig.

På den samme WHO-pressekonferansen i Kairo ba Dr. Al-Mandhari om en «permanent våpenhvile» og sa at partene i konflikten burde «sette deres folks velferd og helse som sin første prioritet».

WHO ledet også et minutts stillhet for å hedre organisasjonens ansatte Dima Alhaj, som ble drept i Gaza tirsdag, sammen med mange slektninger. — Når vi sørger, blir vi minnet om den meningsløse naturen til denne konflikten og det faktum at ingen steder i Gaza i dag er trygt for sivile, inkludert våre egne FN-kolleger, sa han.

Siden starten på Israels gjengjeldelse av Hamas' angrep den 7. oktober, som etterlot 1 200 døde i Sør-Israel og rundt 240 gisler bortført, har 108 FN-ansatte blitt drept i stripen.

Nye sykehusevakueringer pågår

Dr. Peeperkorn avslørte onsdag at et oppdrag for å evakuere pasienter og helsearbeidere som er igjen i Al-Shifa var i gang – i tett koordinering med humanitære partnere, inkludert Den palestinske Røde Halvmåne-foreningen og Leger Uten Grenser,

Oppdraget følger den første evakueringen av 31 premature babyer på søndag. Av de 220 pasientene og 200 helsearbeidere som fortsatt er på sykehuset, vil de prioriterte evakuerte være 21 dialysepasienter, 29 pasienter med ryggradsskader og de som er i intensivbehandling, sa Dr. Peeperkorn.

Han informerte også om a WHO i mellomtiden har mottatt evakueringsforespørsler fra tre andre sykehus i det nordlige Gaza: Al-Ahli Arab sykehus, Al-Awda sykehus og Indonesia sykehus. Planlegging for evakueringen er i gang, og WHO og partnere «sparer ingen anstrengelser for å sikre at dette skjer i de kommende dagene».

Han forklarte at slike evakueringer kun foretas på forespørsel og som en siste utvei.

Angrep på helsevesenet

Dr. Al-Mandhari beklaget det faktum at selv sykehus ikke har blitt beskyttet mot «grusomhetene» i konflikten i Gaza. WHO har dokumentert 178 angrep på helsevesenet i Gaza siden 7. oktober, og av enklavens 36 sykehus er 28 ikke lenger funksjonelle, sa hans kollega Dr. Peeperkorn til journalister.

De åtte gjenværende sykehusene, alle i Sør-Gaza, er «overveldet", sa han, og anstrengelser må til for å holde dem funksjonelle, og utvide sengekapasiteten.

Enklaven hadde rundt 3 500 sykehussenger før den nåværende krisen, og det antallet er nå nede i under 1 400.

Mye mer nødhjelp trengs

Muligheten for en våpenhvile har ført til håp om bedre tilgang til desperate sivile i Gaza, og en økning i volumet av nødhjelpsartikler som kommer gjennom.

Ifølge FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) representerer lastebilene med livsviktige artikler som har kjørt inn i Gaza siden 21. oktober knapt 14 prosent av det månedlige volumet av humanitær og kommersiell transport som nådde enklaven før konflikten ble trappet opp etter 7. oktober. Dette ekskluderer drivstoff, som hadde vært fullstendig forbudt av israelske myndigheter inntil for bare noen dager siden.

OCHA sa at 63 800 liter drivstoff kom inn i Gaza fra Egypt på tirsdag, etter en israelsk beslutning fra 18. november om å «tillate daglig innføring av små mengder drivstoff til viktige humanitære operasjoner». Det innkommende drivstoffet blir distribuert av FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA), for å støtte matdistribusjon og drift av generatorer ved sykehus, vann- og sanitæranlegg, krisesentre og andre kritiske tjenester.

Ingen mat i nord

Nyhetene om våpenhvileavtalen kom midt i frykt for at sult sprer seg i nord, som har blitt sperret av fra sør av israelske militæroperasjoner. Humanitære organisasjoner har ikke vært i stand til å levere bistand til denne delen av Gazastripen siden 7. november. På grunn av mangelen på matlagingsfasiliteter og drivstoff, «har folk begynte å spise de få rå grønnsakene eller umodne fruktene som fortsatt er tilgjengelige», sa OCHA, siden ingen bakerier er åpne.

OCHA advarte også om at husdyr i nord «står overfor sult og dødsrisiko» på grunn av mangel på fôr og vann, og avlinger blir «i økende grad forlatt.

FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) sa for ti dager siden at de anser at hele sivilbefolkningen i Gaza lever i matmangel.

Psykisk helsebehov «skyter i været»

Nøden forårsaket av konstant bombing, forflytning og massiv overbefolkning i UNRWA-tilfluktsrom, hvor 400 mennesker må dele toalett, har tatt en tung psykisk belastning på Gazas befolkning. OCHA sa at behovene for psykisk helsevern «skyter i været», spesielt for de mest sårbare: barn, personer med nedsatte funksjonsevner og de med allerede eksisterende komplekse tilstander.

— Bare begrensede psykososiale støttetjenester og psykologisk førstehjelp blir gitt i noen krisesentre over hele Gaza hvor beskyttelsesaktører har søkt ly og har kapasitet til å reagere, sa OCHA. Mange tjenester skal ha blitt ødelagt og mange ansatte er ute av stand til å jobbe.

OCHA fremhevet også en økning i forflytning av enslige mindreårige og separerte familier på flukt. FN-kontoret sa at en plan på tvers av FN-organisasjoner for å ta tak i denne situasjonen, inkludert registrering, utarbeides.

Lær mer

Les mer om Israel-Palestina-konflikten.

Lær mer om FNs respons på den humanitære krisen i Gaza.