Gaza-krisen: — Nok er nok, sier FN-sjefen og ber Sikkerhetsrådet om å ta grep

António Guterres har brukt artikkel 99 i kapittel XV i FN-pakten som et  strategisk «våpen» for første gang. På onsdag 6. desember sendte han et brev til presidenten av verdens mektigste politiske forum – Sikkerhetsrådet – som ber om umiddelbar handling fra Rådets medlemmer. Artikkel 99 gjør det mulig for FN-sjefen «å henlede Sikkerhetsrådets oppmerksomhet på alle forhold som etter hans oppfatning kan true opprettholdelsen av internasjonal fred og sikkerhet».

FN-talsperson Stéphane Dujarric sa at dette var første gang Guterres hadde følt seg tvunget til å bruke artikkel 99 siden han tiltrådte i 2017, i en uttalelse til journalister, der han også viste til brevet. Dette melder UN News.

Tapskala

Dujarric forklarte at FN-sjefen tok skrittet «gitt omfanget av menneskeliv tapt i Gaza og Israel, på så kort tid».

Han beskrev bruken av artikkel 99 som et «dramatisk konstitusjonelt grep» som Guterres håpet ville legge mer press på Rådet – og det internasjonale samfunnet – for å kreve en våpenhvile mellom de stridende partene.

— Jeg tror det uten tvil er den viktigste påkallelsen, og, etter min mening, det kraftigste verktøyet han [generalsekretæren] har, sa Dujarric til journalister ved FNs hovedkvarter.

Siden terrorangrepene 7. oktober av Hamas-militante i Sør-Israel og de pågående bombeangrepene og bakkeoperasjonene fra israelske styrker inn på Gazastripen, har Sikkerhetsrådet bare vedtatt én resolusjon – som endelig kom i midten av november. Denne ba om «presserende og utvidede humanitære pauser», etter fire mislykkede forsøk på å finne konsensus tidligere.

Kampene begynte igjen på 1. desember etter en ukes lang pause i fiendtlighetene, som førte til at generalsekretæren uttrykke sin dype skuffelse. I pausen ble noen av de 240 gislene som har vært holdt av militante i Gaza byttet ut mot palestinske fanger.

«Fryktelig menneskelig lidelse»

I sitt brev til Sikkerhetsrådspresidenten sa Guterres at mer enn åtte uker med kamp totalt har «skapt forferdelige menneskelige lidelser, fysisk ødeleggelse og kollektive traumer over hele Israel og Det okkuperte palestinske territoriet».

Han fremhevet de mer enn 1 200 «brutalt drept» av militante i Israel, inkludert 33 barn, og de 130 menneskene som fortsatt holdes fanget.

— De må løslates umiddelbart og betingelsesløst. Beretninger om seksuell vold under disse angrepene er forferdelige, la FN-sjefen til.

Mens Israel fortsetter å målrette Hamas-krigere, sa han at sivile over hele stripen er alvorlig truet, med over 15 000 angivelig drept, over 40 prosent av dem barn.

Rundt 80 prosent av Gazas innbyggere er på flukt, over 1,1 millioner søker tilflukt krisesentrene til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA).

Sykehus blitt til «slagmarker»

Guterres understreker at ingen effektiv beskyttelse for sivile finnes i dag og at ingen steder er trygt.

Når det gjelder Sikkerhetsrådsresolusjon 2712 fra 15. november, sa han at de nåværende forholdene gjør det umulig å trappe opp humanitære forsyninger for å møte de enorme behovene til sivile – slik resolusjonen krever.

— Vi er rett og slett ikke i stand til å møte behovene inne i Gaza, skrev han, og verden står overfor «en alvorlig risiko for kollaps av det humanitære systemet».

Konsekvensene har irreversible implikasjoner for palestinerne og freden og sikkerheten i hele regionen, advarte han.

Nå haster det virkelig!

— Et slikt resultat må unngås for enhver pris, sa FN-sjefen. Det internasjonale samfunnet har et ansvar for å bruke all sin innflytelse for å forhindre ytterligere eskalering og få slutt på denne krisen. Jeg gjentar min appell om at en humanitær våpenhvile skal erklæres. Dette haster. Sivilbefolkningen må spares for større skade, understreket han.

Han sa også at, med en våpenhvile, var det håp, og at humanitær bistand endelig kan leveres på en trygg og rettidig måte.

Er endelig «silkehanskene» tatt av?

Som i alle konflikter, har språk vært et stort verktøy i Israel-Hamas-krigen. I denne konflikten har FN «danset» rundt ord som kan irritere Israel og landets allierte mens de prøver å få Israel til å gjøre det rette: stoppe blodbadet mot sivile på Gazastripen, i deres «jakt» på Hamas-militante.

En ting er sikkert: bruken av ordet «våpenhvile» har vært betent, og «humanitære pauser» har vært det eneste begrepet som verdens land har klart å bli enig om frem til nå.

I begynnelsen av krigen spurte journalister FNs talspersoner hvorfor ordet «våpenhvile» ble unngått i deres daglige orienteringer. Resolusjonsutkastene presentert for Sikkerhetsrådet i oktober mislyktes delvis fordi noen medlemmer ikke ville støtte noe dokument som inkluderte eller utelot bestemte ord eller formuleringer.

Hva betyr retten til å forsvare seg?

— Jeg tror at siden 7. oktober har alle uttalelsene fra vestlige ledere vært på linje med Israel har rett til å forsvare seg, sa Anis Nacrour, en pensjonert fransk diplomat som tjenestegjorde i Midtøsten så vel som i Storbritannia og USA, ifølge PassBlue.

USA var spesielt strenge på at enhver Rådsresolusjon om konflikten sier direkte at Hamas er en terrororganisasjon. De forente arabiske emirater, et valgt medlem, ville ikke gå så langt.

— Når du sier å forsvare seg selv, rettferdiggjør det drap implisitt, sa Nacrour. Som diplomat og siden jeg har vært der, vet jeg hvordan du kan vri på betydningen av språket og allsidigheten i måten du presenterer saker på, understreket hun.

Norge har også utrykt Israels «rett til å forsvare seg». Dette sa statsminister Jonas Gahr Støre, til Stortinget 11. oktober.

— Israel har rett til å forsvare seg mot væpnede angrep, til å beskytte sitt folk fra vold og trusler, understreket han. Norge forsvarer denne retten. Vi understreker samtidig at tiltakene må være nødvendige og forholdsmessige. De må utøves på en måte som er i tråd med krigens folkerett, og det må skilles mellom militære mål og sivilbefolkningen, la statsministeren til.

Språkbruken kritisert

PassBlue viser til en rekke språkeksperter som kritiserer ordvalgene til ledere i det globale nord og FN. Dette språket som brukes gjenspeiler ikke ubalansen i krigen, mener de. Kola Tubosun, en nigeriansk lingvistekspert mener at rapporteringen i mange land, spesielt i USA, er skråstilt til fordel for Israel til tross for fredelige protester.

— Jeg tror ikke at de palestinske ofrene har blitt humanisert nok, sa han til PassBlue. Uskyldige israelske ofre som er brutalt ofret av Hamas, er mer fremtredende enn uskyldige palestinske barn som har blitt drept i et større antall og fortsetter å lide under både Hamas og israelsk vold, understreket han.