Av Iselin Danbolt
Publisert: 13. februar 2023
Permakrise – eller permacrisis på engelsk – var Collins ordboks 2022-ord. I 2023 – halvveis i vår ferd mot å oppnå bærekraftsmålene – mener mange at vi står ovenfor polykriser – en lammende og sammenfiltret kriseknute som «snor seg» over globale systemer.
Begrepet polykrise – som ble hyppig brukt under Verdens økonomiske forum i Davos, og sannsynligvis vil brukes mer og mer i dagene, ukene og månedene som kommer – viser hvordan globale kriser henger sammen, fletter seg sammen og forverrer hverandre.
Og nå har FNs generalsekretær gitt sine meninger om hva alle medlemsland burde gjøre, for å gjøre det beste ut av en vanskelig tid for veldig mange.
— Land må endre kurs før det er for sent, advarte António Guterres i sin tale om prioriteringer for året til FNs generalforsamling 6. februar. Tiden renner ut: Verden nærmer seg nedsmelting, la han til.
Dette innlegget er sett på som FN-systemets versjon av statsministeren nyttårstale – som legger føringer for alle medlemsland for året som kommer.
Hele talen finner du her.
Guterres mener at land nå må ta hastetiltak – både i dag og for generasjoner fremover – for å oppnå fire konkrete mål:
- fred og fredsbevaring
- økonomiske rettigheter og utvikling
- klimarettferdighet
- respekt for mangfold og inkluderende samfunn.
Lær mer om hva du ikke bør gå glipp av i FN i år her.
Forrige uke var preget av de tragiske jordskjelvene i Tyrkia og Syria. Før FN-sjefen la frem sitt veikart for 2023, uttrykte han kondolanser til familiene til ofrene for jordskjelvene i Tyrkia og Syria, og la til at FN sikrer nødberedskap — Våre team er på bakken og vurderer behov og gir bistand, sa han.
Lær mer om FN-støtten i Tyrkia og Syria, og hvem som gjør hva her.
1. En rettighetsbasert tilnærming
FN-toppen understreket et stort behov for forbedring og forandring i år – basert på FN-pakten og Verdenserklæringen om menneskerettigheter.
— Når vi ser på prioriteringer for dette året, er en rettighetsbasert tilnærming grunnleggende for å oppnå vårt endelige mål: En tryggere, fredeligere, mer bærekraftig verden, sa han. Guterres oppfordret alle FN medlemsland til å «handle besluttsomt før det er for sent».
Lær mer om menneskerettigheter her.
2. «Dommedagsklokken» tikker
FN-sjefen viste også til en stor nyhet: Den symbolske «dommedagsklokken» er bare 90 sekunder unna midnatt i 2023. Dommedagsklokken ble utviklet av atomforskere for mer enn 75 år siden for å måle menneskehetens nærhet til selvdestruksjon. Klokkens opprinnelige innstilling på den tid – i 1947 – var på syv minutter til midnatt. Den har siden vært satt bakover åtte ganger og fremover 17 ganger. Det lengste den har vært unna midnatt var i 1991, da den var 17 minutter før midnatt. 24. januar 2023 har vi kommet til det nærmeste den har vært satt før midnatt – på kun 90 sekunder.
Den russiske invasjonen av Ukraina, klimakrisen, økende kjernefysiske trusler og undergraving av globale normer og institusjoner har presset verden nærmere utslettelse.
— Dette er det nærmeste klokken noensinne har stått menneskehetens mørkeste time – nærmere enn selv under høyden av den kalde krigen. I sannhet er «dommedagsklokken» en global vekkerklokke. Vi må våkne – og komme oss på jobb, understreket FNs generalsekretær.
Lær mer om demokrati og medborgerskap her.
3. — Tenk på morgendagen
FN-sjefen understreket at en kursendring trengs, og at handling er mulig, men politikere og beslutningstakere mangler den strategiske visjonen utover kortsiktig tenkning.
Denne «nåtidsinnstillingen» er kun rettet mot neste meningsmåling, maktbevegelse eller forretningssyklus, og gjør fremtiden til «noen andres problem». Dette beskrev han som en dypt uansvarlig, umoralsk og selvødeleggende tankegang.
— Mitt budskap i dag kommer ned til dette: Ikke fokuser utelukkende på det som kan skje med deg i dag, med ubesluttsomhet. Se på hva som vil skje med oss alle i morgen – og så ta grep deretter, sa FN-sjefen.
Lær mer om Generalsekretærens «Vår felles agenda» for fremtidens FN her.
4. Omdanningens tid
— Dette er ikke en tid for triksing, fortsatte Guterres. Det internasjonale samfunnet har en forpliktelse til å handle, for å sikre «en tid for omdanning og transformasjon».
Handling bør være forankret i organisasjonens grunnlagsdokument – FN-pakten – og Verdenserklæringen om menneskerettigheter, som fyller 75 i år.
— Når jeg ser på menneskerettigheter i en vid forstand – med en lense fra det 21. århundret – ser jeg et veikart ut av blindveien, sa han og understreket at det hele begynner med retten til fred.
Lær mer om FN-pakten her, og Menneskerettighetserklæringen her.
5. Oppnåelse av varig fred
Den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar i fjor har påført landets befolkning utallige lidelser. I hele verden fortsetter fredsutsiktene å avta – mens risikoen for ytterligere eskalering og blodsutgytelse vokser.
— Jeg frykter at verden ikke «går i søvne» mot en større krig, sa Guterres. Verden går den veien med vidåpne øyne. Verden trenger fred. Fred i tråd med FN-pakten og internasjonal rett, sa han.
— Vi må jobbe hardere for fred overalt, oppfordret Guterres.
Han viste til konflikt i Midtøsten – der tostatsløsningen mellom Palestina og Israel blir mer og mer fjern – til Afghanistan, hvor kvinners rettigheter har gått fra vondt til verre, til Sahel-regionen, med økende usikkerhet, og til Myanmar, som står overfor nye sykluser av vold og undertrykkelse, mens i Haiti holder gjengvold hele landet som gissel.
Lær mer om FN, fred og sikkerhet her.
6. Ny forpliktelse til FN-pakten
— Hvis hvert land oppfylte sine forpliktelser i henhold til FN-pakten, ville retten til fred være garantert, sa FN-lederen. Det er på tide å endre vår tilnærming til fred, ved å forplikte oss til pakten på nytt – å sette menneskerettigheter og verdighet først, med konfliktforebygging i sentrum, mente han.
Generalsekretæren ba om et helhetlig syn på fred – som gransker grunnårsaker til konflikt og satser på forebygging, mekling, forsoning, fredsbygging og en større deltakelse av kvinner og unge.
Disse er blant FNs foreslåtte nye fredsagenda, som vil ta tak i både gamle og nye trusler, og gjøre det beste ut av diplomatiske koalisjoner. FN-toppen viste til det gode eksemplet satt av kornavtalen «Black Sea Grain Initiative» som er iverksatt, selv under krigen i Ukraina.
Lær mer om denne banebrytende kornavtalen her.
7. Atomkrigrisiko
Dette året markerer også 75-årsjubileet for FN og fredsbevaring, et område FN-sjefen mener vil se økt reformengasjement, la han til.
Guterres ba også om å sette nedrustning og våpenkontroll «tilbake til sentrum» for både å redusere strategiske atomvåpentrusler, og trappe opp innsatsen mot en fullstendig eliminering.
— Vi står ovenfor den høyeste atomkrigrisikoen på flere tiår, advarte Guterres. Dette kan enten starte ved et uhell eller ved design, la han til. FNs generalsekretær oppfordret atommakter til å gi avkall på disse «samvittighetsløse våpnene».
Lær mer om atomtrusselen her.
8. Forvandling av global finans
Mens fattigdom og sult øker og mindre økonomier drukner i gjeld, samtidig som sosiale sikkerhetsnett slites, ba generalsekretæren om en «radikal forvandling» av verdens finansarkitektur.
Dette vil kreve nytt engasjement og besluttsomhet, som også innebærer å ta tak i de grusomme ulikhetene og urettferdighetene vist under covid-19-pandemien og verdens respons på den globale krisen.
Ny besluttsomhet vil også være nødvendig for å sikre at mindre økonomier har en større stemme i globale finansinstitusjoner, og at sårbare nasjoner, inkludert mellominntektsland, kan få tilgang til gjeldslette og restrukturering.
Multilaterale utviklingsbanker spesielt må endre sin forretningsmodell og utnytte midlene sine for å tiltrekke mer privat kapital som kan investeres mot oppnåelse av bærekraftsmålene for land som sliter – før 2030-fristen.
— Uten grunnleggende reformer vil de rikeste landene og individene fortsette å hope seg opp rikdom, og etterlate smuler til samfunnene og landene i Det globale sør, advarte han.
Lær mer om hvordan Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet jobber.
9. Bærekraftig utvikling i fare
Dette året vil også gi oss muligheter til å «redde» de ambisiøse bærekraftsmålene, mener FN-sjefen. Ett av disse lysglimtene, ifølge Guterres, blir toppmøtet for land som historisk har blitt sett på som «minst utviklede» som holdes 5.-9. mars i Doha. Toppmøtet om disse landene har dette på agendaen, og et eget toppmøte viet til bærekraftsmålene vil holdes under Generalforsamlingen i september.
Nå som bærekraftsmålene «forsvinner i bakspeilet», bør land sette langlysene på og komme til toppmøtet med klare strategier for å ta tak i fattigdom og ekskludering, og for å fremme likestilling, mener FN-sjefen.
Samtidig må verden nå slå seg sammen for å mobilisere ressurser, sa Guterres, slik at utviklingsøkonomier har betalingsevne til å investere i utdanning, universelle helsevesener, pandemiberedskap, anstendig arbeid og sosial beskyttelse.
Lær mer om bærekraftig utvikling her.
10. Klimahandlingsregnskap
— Vi må avslutte den nådeløse, meningsløse krigen mot naturen, sa Guterres, ettersom retten til utvikling går hop i hop med retten til et rent, sunt, bærekraftig miljø. Han gjentok et budskap som mange mener har blitt hans mantra i sin tid som FNs generalsekretær:
— 2023 er et regnskapsår. Dette må være et år med opptrappede klimahandlinger. Vi trenger «forstyrrelser» for å få slutt på ødeleggelsen.
Mens land dytter seg forbi 1,5-gradersgrensen for global temperaturøkning, må fokus være på å kutte klimagassutslipp og oppnå klimarettferdighet.
Lær mer om klimaendringer her.
11. Skift til grønn energi
António Guterres sa at globale utslipp må halveres dette tiåret, også gjennom «langt mer ambisiøs handling». Dette vil innebære skiftet fra fossilt brensel til fornybar energi, spesielt i G20-gruppen av industrialiserte nasjoner.
I tillegg må bedrifter, byer, regioner og finansinstitusjoner som har lovet netto null CO2-utslipp, presentere sine overgangsplaner, med troverdige og ambisiøse mål, innen september.
— Jeg har et spesielt budskap til de som produserer fossilt brensel, og deres aktører som prøver å utvide produksjonen, og innsamle en monsterfortjeneste: Hvis dere ikke kan sette en troverdig kurs for netto null utslipp, med mål for 2025 og 2030 som dekker alle virksomheter, bør dere ikke være i business, understreket Guterres.
Lær mer om «rent» energi til alle her.
12. Lever på COP27-løftene
Klimatiltak er umulig uten tilstrekkelig finansiering, og generalsekretæren oppfordret rikere land til å innfri løftene som ble gitt på FNs klimakonferanse COP27 i Egypt i fjor, som et minimum.
Disse forpliktelsene inkluderer å opprette et fond for å håndtere tap og skade, doble tilpasningsfinansieringen og fremme planer for tidlig varslingssystemer globalt i løpet av de neste fem årene.
Generalsekretæren vil innkalle til et klimaambisjonstoppmøte i september, i forkant av COP28 i De forente arabiske emirater i desember.
COP28, sa han, vil være holde dørene åpne for alle regjerings-, nærings- og samfunnsledere, sa han, men på én betingelse: — Vis oss akselerert handling i dette tiåret, og fornyede ambisiøse netto null-planer – eller vennligst hold dere unna COP28.
Lær mer om COP27 her.
13. Mangfold under angrep
Når det gjelder sin fjerde prioritet, snakket Guterres om hvordan respekten for mangfold og universelle og udelelige kulturelle rettigheter er under angrep – noe som delvis kommer frem av økningen i antisemittisme, anti-muslimsk bigotteri, forfølgelse av kristne, rasisme og hvit overherredømmeideologi.
Samtidig blir etniske og religiøse minoriteter, mennesker på flukt, migranter, urbefolkninger og LHBTQI-pluss-samfunnet, i økende grad, truet av hat, både på nettet og i verden generelt.
I mellomtiden er det klart at mange mennesker i maktposisjoner tjener på å karikere mangfold som en trussel og så splittelse og hat – mens sosiale medieplattformer bruker algoritmer som forsterker farlige ideer og fører ekstremistiske synspunkter inn i stuen.
Lær mer om ekstremisme og terrorisme her.
14. Trapp opp kampen mot netthat
Generalsekretæren understreket FNs forpliktelse til å beskytte kulturelle rettigheter og mangfold, også gjennom programmer om Holocaust og folkemordet mot tutsiene i Rwanda, så vel som FNs strategi og handlingsplan for hatefulle ytringer.
— Vi vil be om handling fra alle med innflytelse på spredningen av feil- og desinformasjon på internett – regjeringer, regulatorer, beslutningstakere, teknologiselskaper, media, sivilsamfunnet, sa han. — Stopp hatet. Sett opp kraftige rekkverk. Vær ansvarlig for språk som forårsaker skade, oppfordret han.
Læs mer om hatytringer på nettet her.
15. Patriarkatet presser seg tilbake
Med halvparten av menneskeheten «holdes tilbake av vår tids mest utbredte menneskerettighetsbrudd», understreket FN-sjefen retten til full likestilling mellom kvinner og menn.
Han la spesielt vekt på kvinners og jenters situasjonen i Afghanistan som nå sitter i «eksil i sitt eget land» på grunn av lover som forbyr dem fra det offentlige liv, og deres kolleger i Iran, som har tatt til gatene for å kreve grunnleggende menneskerettigheter – til en høy personlig pris.
Kjønnsdiskriminering er global, sa han, og ting blir verre.
— Vi står overfor en intens tilbakegang mot rettighetene til kvinner og jenter, nesten overalt. Kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter og deres juridiske beskyttelse er truet. På internasjonalt nivå er noen regjeringer nå imot inkludering av et kjønnsperspektiv i multilaterale forhandlinger til og med, sa han.
Likestilling er i bunn og grunn et spørsmål om makt, og patriarkatet hevder seg selv, sa han. FN derimot, sa han, kjemper tilbake og står opp for rettighetene til kvinner og jenter overalt, også i egne rekker.
Guterres lovet også å «doble» støtten til tiltak for å sikre mer likestilling, inkludert kvotering for å tette hull i kvinnerepresentasjon, i valg, bedriftsstyrerom og fredsforhandlinger.
Lær mer om kvinners rettigheter og likestilling her.
16. En «pandemi» av rettighetsbrudd
Samtidig er sivile og politiske rettighetene – grunnlaget for inkluderende samfunn – truet, nå som demokratiet er på retrett.
— Pandemien ble brukt som et skalkeskjul for en pandemi av brudd på sivile og politiske rettigheter, sa Guterres, og advarte om at samfunnsrommet «forsvinner foran nesen vår».
Han rapporterte om trusler – som undertrykkende lover som begrenser ytringsfriheten, nye teknologier som fungerer som dekke for å kontrollere forsamlingsfriheten eller til og med bevegelsesfriheten, og økningen i angrep mot journalister og pressen.
Gjennom generalsekretærens oppfordring til handling for menneskerettigheter, jobber FN for å fremme grunnleggende friheter, fremme sivilsamfunnsdeltakelse og beskytte samfunnsrom rundt om i verden.
— Og vi styrker vår støtte til lovverk og retningslinjer som beskytter retten til deltakelse og retten til ytringsfrihet – også frie og uavhengige medier, la han til.
Lær mer om FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter her.
17. Støtt unge menneskers fremtid
Generalsekretæren understreket at truslene som undergraver rettighetene i dag også vil ha innvirkning på fremtidige generasjoner – som ofte knapt nok er en ettertanke i mange tiltak, mener han.
Han uttrykte håp om at Fremtidens toppmøte, som skal holdes i september neste år, vil sette disse rettighetene i forkant av den globale diskusjonen.
— Det finnes ingen bedre gruppe å fremme enn unge mennesker, understreket han. Det nye FN-kontoret for ungdom, som vil settes i drift i år, er laget for å nettopp styrke arbeidet vårt, sa han. Denne innsatsen er også en mulighet til å øke global handling og bygge et FN som også er egnet for en ny epoke, la han til.
Lær mer om Generalsekretærens ungdomsrapportør her.