Hva er Fremtidens toppmøte (Summit of the Future)?

I en verden der vi står ovenfor stadig nye muligheter og utfordringer, er det avgjørende å sette på plass et fungerende FN-system som tar grep og er forberedt på stadig endring.

Fremtidens toppmøte, «Summit of the Future», som holdes i slutten av september, er desidert høydepunktet i FN-kalenderen i år, og FN-sambandet gir deg alt du bør vite. På bildet snakker FN-sjefen António Guterres (til venstre) med jenters utdanningsaktivist og ung leder for bærekraftsmålene Vee (Varaidzo) Kativhu (til høyre) om hva som skje under toppmøtet. Foto: UN Photo/Mark Garten.

Av Vilde Staff Johnsrud

Publisert: 12. juli 2024

— Vi kan ikke bygge en fremtid for våre barnebarn med et system bygget for våre besteforeldre.

Dette sa FNs generalsekretær António Guterres da han omtalte høstens kalenderhøydepunkt, Fremtidens toppmøte (Summit of the Future).

Toppmøtet skal holdes fra 22. til 23. september, og arrangeres av FNs generalforsamling (UNGA).

Med tema «multilaterale løsninger for en bedre morgendag» skal denne viktige samlingen ta for seg hvordan verden – og FN-systemet – skal håndtere nåværende og fremtidige muligheter og utfordringer.

Hvorfor arrangerer FN dette toppmøtet nå?

Økende forskjeller mellom land, konflikter, polarisering og svekket tillit til FN og multilateralt samarbeid kan være eksempler på noe som utfordrer samarbeid på tvers av grenser. Vi ligger i tillegg langt unna å nå bærekraftsmålene – som skal være i boks innen 2030. På samme tid skjer det stor utvikling, spesielt innen digitalisering og teknologi. Det vil derfor være viktig at vi får etablert trygge rammer og systemer som kan håndtere våre utfordringer og den utviklingen som skjer, slik at vi leverer en rettferdig og mer bærekraftig fremtid for alle mennesker.

Toppmøtet bygger på FN-sjefens «Our Common Agenda»-rapport fra 2021. Denne rapporten etterlyste en fornyelse av vårt globale system, både politisk, sosialt og økonomisk. Dette inkluderer blant annet styrket tillit og solidaritet mellom land og enkeltmennesket og økt representasjon på tvers av både land og generasjoner.

Hva skjer under toppmøtet?

Under selve toppmøtet, høydepunktet til høynivåuken av UNGA – der verdensledere flokker til New York, skal en «Fremtidspakt» vedtas av medlemstatene. En global digital pakt og en erklæring om fremtidige generasjoner vil også bli vedtatt.

Målet med pakten er å komme til enighet om en konkret og løsningsorienter plan om hvordan vi sammen skal løse de utfordringene verden står ovenfor. De overordnende formålene er at vi skal på nytt bekrefte FN-pakten, gjenopprette multilateralisme, øke gjennomføringen av eksisterende forpliktelser, bli enige om løsninger på nye utfordringer, og å gjenopprette tilliten.

Fremtidspakten tar for seg:

Bærekraftig utvikling og finansiering for utvikling
Internasjonal fred og sikkerhet
Vitenskap, teknologi og innovasjon og digitalt samarbeid
Ungdom og fremtidige generasjoner
Transformasjon av global styring.

Pakten legger også sterkt vekt på menneskerettigheter, likestilling mellom kjønnene og bærekraftig utvikling i alle kapitler.

Startskudd helgen før

De to siste dagene opp mot toppmøtet holdes «Action Days» i FN, der en rekke kampanjer og arrangementer vil sikre utfyllende innsats og stimulere til handling i land fra et bredt spekter av aktører.

Her vil representanter fra medlemsland, sivilsamfunn, privat sektor, forskningsmiljøet, lokale og regionale myndigheter, ungdom, og mange flere samles til et to dagers «vorspiel» som vil skape bredt engasjement og inkludering.

Dag 1 vil ta for seg de tre prioriterte temaene: Digitalisering og teknologi, fred og sikkerhet, og bærekraftig utvikling og finansiering. Søkelyset vil samtidig være et på fremtidige generasjoner.

Dag 2 vil handle om handling og samarbeid mellom aktører. Her vil de ta for seg de tre prioriterte temaene: Den digitale fremtiden, en fredelig fremtid, og en bærekraftig fremtid for alle.

Hva er utsiktene?

— På Fremtidens toppmøte må vi bli enige om hva vi må gjøre i dag. Vi må sikte mot en ambisiøs «Fremtidspakt» - uenighet og splittelse er rett og slett ikke et alternativ. Norge er klar til å lytte og samarbeide med alle for å sette til verks generalsekretærens ambisiøse mål om den trygge, fredelige og velstående fremtiden vi alle ønsker oss.

Dette sa daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt under et forberedende ministermøte i fjor høst.

Siden den tid har flere utkast til de viktige paktene og erklæringene vært «i vinden» og forhandlingene skjer for tiden, både i New York, men også i og mellom land, og blant de viktigste aktørene. Prosessen fasiliteres av Namibia og Tyskland (om Fremtidspakten), Zambia og Sverige (om Digitalpakten), mens Jamaica og Nederland har ansvaret for erklæringen om fremtidige generasjoner.

For å støtte forhandlingene har generalsekretæren lagt frem forslag i 11 policy briefs, som utdyper ideer som opprinnelig ble fremhevet i rapporten «Our Common Agenda».

Både FN sentralt i FN og land har organisert innspillmøter, der sivilsamfunn og andre aktører har vært invitert til å si hva de mener er viktige elementer å ta med inn i denne pakten. Her i Norge har FN-sambandet bidratt til dette arbeidet.

I kulissene sies det at det er stor vilje for at dette møtet skal lykkes og at man skal komme frem til en handlingsorientert fremtidspakt. Men, forhandlingene i FN er vanskelige. Selv om man har sett enighet rundt om ungdom og finansiering for utvikling i stor grad, virker det som etterlevelsen av folkeretten, kvinners rettigheter, menneskerettigheter er vanskeligere temaer, og mange er opptatt av at man ikke ender opp med et resultat som er dårligere enn det man har.

Gjennom hele prosessen har man sett viktig engasjement fra sivilsamfunnet. I mai i år ble en sivilsamfunnskonferanse for toppmøtet holdt i Nairobi. Her samlet over 2 000 aktivister seg fra hele verden for å diskutere nullutkastet av Fremtidspakten og de andre to vedleggene. Ifølge Forum for Utvikling og Miljø (ForUM) kom det frem et overordnet ønske blant mange om at den endelige pakten skal være mer ambisiøst enn nullutkastet.

Med andre ord, her er det mye som står på spill, og det er på tide at alle verdens land bekrefter FN som et sentrum i det multilaterale arbeidet.

— Om toppmøtet, og den ustabile verdenssituasjonen, faktisk blir det vendepunktet FN trenger, gjenstår å se, sier FN-sambandets generalsekretær Catharina Bu. Det vil i all hovedsak avhenge av medlemslandene selv, for til syvende og sist er FN bare summen av disse. Norge har likevel en unik rolle å spille, utenfor EU og med stor legitimitet i mange leire, i å dytte på for representasjon og reform. Tiden er overmoden, understreker hun.