Hva er greia med brudd på samers menneskerettigheter på Fosen?

Dette er Fosen-saken

I 2019-2020 ble to vindkraftverk på Fosenhalvøya ferdige, etter Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga tillatelse til Storheia og Roan vindkraftverk i 2010. Disse vindkraftverkene var en del av det største vindkraftprosjektet på land i hele Europa, og vindturbinene ligger innenfor området til Fosen reinbeitedistrikt, hvor to Siidaer utøver reindrift.

Vedtakene om tillatelse til vindkraftanleggene ble klaget på av blant annet Nord-Fosen siida og Sør-Fosen sijte, og de gikk til sak fordi de mente at utbyggingen gjorde at de har blitt fratatt historiske vinterbeiteområder. I oktober 2021 sa Høyesterett seg enige: Samers menneskerettigheter ble krenket da anleggene ble bygget.

Siden den tid, 730 dager senere derimot, har lite skjedd. 151 vindmøller står fortsatt, og de avbøtende tiltakene som er blitt lovet reineierne er ikke blitt gjennomført. Dette har skapt stor frustrasjon blant de berørte samene, men også blant langt flere.

I disse dager, akkurat to år senere, demonstrerer aktivister, denne gang utenfor Stortinget, mot manglende handling i saken. — Ansvaret for å stanse menneskerettighetsbruddet ligger også hos Stortinget. At det har fått gå to år uten at Fosen-saken er løst, er kritisk for rettsstaten Norge og for hele demokratiet, sier artist, skuespiller og aktivist Ella Marie Hætta Isaksen, ifølge Bergens Tidene.

— Vi nekter å la det bli stille. Vi er her fortsatt. Derfor setter vi oss her inne på Stortinget og fyller bygget med joik, for å vise den massive krafta som fortsatt er i kampen for Fosen og samenes grunnleggende rettigheter, sier hun.

Ikke nok med det, nå mener også Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) at det er fare for at staten krenker menneskerettighetene igjen.

— Det er ingen tvil om at dette er brudd på FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter. Urfolks rettigheter er krenket og nå må staten rydde opp, mener FN-sambandets generalsekretær Catharina Bu.

FN og urfolks rettigheter

Urfolk har – som alle andre – individuelle menneskerettigheter. I tillegg mener et stort flertall av verdens land at urfolk også har behov for såkalte kollektive rettigheter – rettigheter knyttet til dem som folkegrupper. Ifølge FN er det rundt 476 millioner kvinner, menn og barn i verden i dag som er urfolk. Disse er fordelt på 90 land.

Land er derfor forpliktet til å verne og respektere menneskerettighetene til alle urfolk. Dette er fastslått i en rekke FN-konvensjoner og erklæringer som alle land – også Norge – har må derfor følge.

Samene i Norge har en lang konfliktfylt historie med den norske staten. Blant annet var samene offer for den såkalte fornorskingspolitikken, der den samiske identiteten ble forsøkt fjernet til fordel for storsamfunnets norske språk og kultur.

I FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (1966) står det at: — I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk (artikkel 27). Denne konvensjonen er gjort om til norsk lov gjennom menneskerettsloven, og bestemmelsene i konvensjonen går foran annen norsk lovgivning ved eventuell motstrid.

Ifølge ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk står det at: — Regjeringer har ansvaret for å fremme den full virkeliggjøring av urfolks sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter med respekt for deres sosiale og kulturelle identitet, skikker og tradisjoner og for deres institusjoner (artikkel 2). Vi var det første landet som ratifiserte ILO-konvensjon nr. 169 ved et stortingsvedtak 20. juni 1990, og den trådte i kraft 5. september 1991. Det ble da bestemt at konvensjonen for Norges del gjelder for samene i Norge.

Hva sa Høyesterett?

Høyesterettsdommen i Fosen-saken (HR-2021-1975-S), som kom 11. oktober 2021, slo fast at vindkraftutbyggingen i Fosen reinbeitedistrikt var i strid med FN-konvensjonen om sivile og politiske (SP) rettigheter artikkel 27.

Ifølge Juridika, vil dommen også ha betydning ved vurderingen av fremtidige inngrep i samiske bruksområder. Det er da å håpe at konfliktspørsmålet blir avgjort før inngrepet er funnet sted.

Det uheldige i Fosen-saken er at ugyldighet først ble fastslått etter at anleggene sto ferdig.

Hva med reparasjonsplikt?

Ved et menneskerettighetsbrudd har land en menneskerettslig reparasjonsplikt i henhold til FN-konvensjonens artikkel 2 (3).

Når bruddet er pågående, slik tilfellet er her, er ett av elementene i denne reparasjonsplikten å avslutte det pågående bruddet. Andre elementer kan være kompensasjon, andre former for reparasjon, og eller offentlige beklagelser.

FN-forum kritiserer Norge

FNs forum for urfolkssaker har uttalt seg sterkt om denne saken. I april vedtok dette forumet en tydelig anbefaling til den norske regjeringen for at avgjørelsen fra Høyesterett gjennomføres uten opphold, og også motarbeide hatytringer mot det samiske folket og samiske miljøer, som har gått kraftig opp etter denne saken.

— Dette permanente forumet oppfordrer Norges regjering til å iverksette avgjørelsen fra Høyesterett uten opphold. Det anbefaler også at Norge snarest tar opp påstandene om økte hendelser med hatytringer på nettet og offline mot det samiske folket etter høyesterettsdommen, står det i forumets rapport.

Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) uttrykte takknemlighet for FN-støtten og ba den norske staten om å følge anbefalingene, ifølge NRK. — Norge må følge FN-anbefalingen og følge opp Fosen-dommen uten flere utsettelser. Regjeringens unnfallende politikk der man forsøker å omgå høyesterettsdommen må ta slutt. Det er uakseptabelt å forsøke å utrede seg bort fra en Høyesterettsdom, sier Muotka.

Mekling har begynt

Ifølge regjeringen, ble en prosess startet for å gjøre om de aktuelle konsesjonsvedtakene, slik at reindriftens rettigheter blir ivaretatt etter dommen. Partene i striden om vindkraftverkene har hatt flere møter, og meklingsprosessen mellom partene begynte i mai.

På forespørsel fra Olje- og energidepartementet sa riksmekler Mats Ruland ja til å mekle mellom partene i Fosen-saken med mål om å finne en avtaleløsning i saken.

Regjeringen presiserer at Rulands engasjement er ikke i rollen som riksmekler, men som en nøytral person med lang erfaring fra forhandlinger og meklinger av ulik karakter. Med seg i meklerteamet har Ruland fått følgende personer: tingrettsdommer Hanne Sofie Bjelland og reindriftsutøver Tom Kristian Lifjell.

Ifølge Ruland har det vært flere møter og at det er planlagt flere fremover, rapporterer NRK.

På tirsdag 10. oktober møtte Fosen-aksjonistene igjen statsministeren. Dette møtet, derimot, ga ingen avklaring om vindturbiner eller reinbeite, eller veien videre. — Vi håpet at Støre ville fortelle oss noe nytt, gi oss noen nye løfter eller vise en forståelse, men det opplever vi ikke at han ga eller hadde, sa Ella Marie Hætta Isaksen til NTB etter at møtet var slutt.

For lite, for sent?

Nå advarer NIM statsministeren mot nytt mulig menneskerettighetsbrudd i Fosen-saken, ifølge et brev sendt til statsministeren tidligere denne måneden.

— Når det foreligger et menneskerettighetsbrudd, har man en plikt til å reparere det. Det er en menneskerettighetsplikt i seg selv, sier NIM-direktør Adele Matheson Mestad. Vi har ingen sammenlignbare saker her, men to år er uansett for lenge, legger hun til, ifølge Altinget.

FNs menneskerettighetskomité gir stater som regel en frist på seks måneder fra de fastslår et menneskerettighetsbrudd med å komme med en tilbakemelding på hvordan de skal reparere bruddet.

Dette betyr at manglende handling kan bety at regjeringen går mot et nytt menneskerettighetsbrudd, siden det har gått to år siden dommen.

— Etter NIMs syn er det betydelig risiko for at Norge er i ferd med å krenke også FN-konvensjonens artikkel 2 (3) om menneskerettslig reparasjonsplikt, skriver NIM i sitt brev sendt til statsministeren.

NIM har utrykt at de er svært kritiske til måten staten, og særlig Olje- og energidepartementets (OED), har fulgt opp saken, og ber om en uavhengig evaluering rolle av OEDs rolle i saken – for å sikre læring til framtiden.

De understreker at samiske miljøenes tillit til regjeringen er tynnslitt, og reindriften nå må stille spørsmål om norske rettsgarantier også gjelder dem.

— Staten har vært tungt inne på vindkraftselskapenes side, mot reindriften, med betydelige ressurser i omfattende rettsprosesser. Når reindriften, til tross for dette, vinner i Høyesterett, opplever de at avgjørelsen ikke blir fulgt opp, skriver NIM.

Lær mer

Bruk vårt ferske undervisningsopplegg om Fosen-saken, som finnes her.

Les mer om urfolk og nasjonale minoriteter her.

Les mer om Norge og menneskerettighetene her.