Hvem er det egentlig som får snakke i FNs generalforsamling?

Det er vanligvis et statsoverhode eller en statsminister som holder sitt lands innlegg i UNGAs hoveddebatt. I år ble det altså ikke slik. Statsminister Jonas Gahr Støre droppet talen og reiste hjem, angivelig fordi de som snakket før han brukte for lang tid.

Ifølge FNs arkiver er dette første gang siden 2017 (da FN-ambassadør Tore Hattrem tok over stafettpinnen) at statsministeren ikke holder det norske innlegget. Og siden dette har bare skjedd (nå) to ganger de siste ti årene, kan man vel trygt si at det er nokså spesielt.

Når det er sagt kan man vel også si at Norden stilte med litt «blandet drops» i år. Finlands president, og Sveriges og Islands utenriksministre holdte sine lands innlegg. Danmarks utvikling- og klimaminister holdte sitt innlegg torsdag 21. september. På lørdag 23. september – på hoveddebattens nest siste dag – ble det endelig Norges tur, med utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim på podiet.

«Fra topp til bunn i næringskjeden»

De som skal holde innlegg blir satt på listen i den rekkefølgen de ønsker, med særlig hensyn til de som er på toppen av den politiske «næringskjeden». I år, så langt, har 77 presidenter, 36 statsministre, samt Europakommisjonens president, lederen av Jemens presidentråd, Presidenten for Sudans overgangsråd, 4 visestatsministre, 18 utenriksministre, 4 utviklingsministre og Libyas ungdomsminister holdt sine lands innlegg.

Men, hva gjør man med alle de landene der regjeringen ikke enda er offisielt anerkjent av FN? I år har Niger, som gikk gjennom et militærkupp i juli, skapt en del hodebry for de som bestemmer.

Forespørsler fra flere hold

FNs sekretariat har mottatt forespørsler fra både den avsatte regjeringen til den nigerske presidenten Mohamed Bazoum, som har blitt holdt som gissel i hovedstaden Niamey av landets militær siden statskuppet 26. juli 2023, og fra regimet til general Abdourahmane Tchiani, ifølge PassBlue. Begge ville at deres representanter skulle holde landets tale foran verdens ledere i UNGA i år. Hoveddebatten i 2023 begynte tirsdag 19. september og varer helt frem til tirsdag 26. september, med en liten pause på søndag og mandag.

Selv om FN-sekretariatet ikke formelt anerkjenner en regjering i seg selv, tar de vanligvis signaler fra Sikkerhetsrådet, som fordømte kuppet i Niger, det samme gjorde Den afrikanske union, Det økonomiske fellesskapet for vestafrikanske stater (ECOWAS), EU, Norge, Frankrike og USA, blant andre.

«Portvakten» til verdens scene

— Den nigerske juntaen fordømmer de «forræderske handlingene» til António Guterres og FN, ifølge Jeune Afrique. Juntaen anklager FN-sjefen selv for å hindre dem i å delta i UNGA i år i en pressemelding.

Men, det de kanskje ikke er klar over er at når det gjelder land preget av politiske splittelser eller kupp, er én FN-komité «portvakten» til verdens scene under UNGA.

Foreløpig ser det ut til at ingen representant fra Niger vil tale under hoveddebatten til den 78. sesjonen, gitt at legitimasjonen til ingen av leirene vil bli offisielt avgjort av generalforsamlingens legitimasjonskomité (credentials committee) før oktober, når den møtes for første gang med sine nye medlemmer. Medlemmer stokkes om i hver UNGA-sesjon.

Representanters fullmakt og navnene på medlemmene av delegasjonen til hvert medlemsland sendes til generalsekretæren og utstedes deretter enten av stats- eller regjeringssjefen eller av utenriksministeren (regel 27 i prosedyrereglene til Generalforsamlingen).

Og man vet nokså lite om hvordan denne komiteen fungerer i praksis. Arbeidet har blitt lite gransket inntil nylig – da Taliban og Myanmars militærjunta ville delta. I desember i fjor blokkerte FN-komiteen Myanmars militærjunta fra å ta landets sete i FN. Og verken Afghanistan eller Myanmar fikk delta i 2021 og 2022. Den avviste også å gi en anbefaling om to regjeringsforespørsler fra Libya.

— Dette er fortsatt et forbløffende ugjennomsiktig organ, sa Richard Gowan, FN-direktør for International Crisis Group, ifølge Economic Times of India.

Og i år skal altså komiteen ikke møtes før etter den årlige hoveddebatten, ifølge flere FN-ansatte.

Dette betyr at Niger-spørsmålet mest sannsynlig blir utsatt inntil videre. Og dette gjelder også Gabon, som sto på talerlisten helt til for noen uker siden, selv om landet også gikk gjennom et militærkupp i slutten av august.

Niger på listen i juli og i september

Den 14. juli ble den første foreløpige talerlisten for UNGA78 publisert, som viser at statsoverhodet for Niger etter planen skulle innta talerstolen i Generalforsamlingshallen 21. september. Dette sto også i den neste listen utstedt 1. september.

Siden den gang har Niger imidlertid ikke vært oppført i oppdaterte tidsplaner.

FN-ambassadør fjernet

Til tross for at de ikke akkrediterte Bazoums regjeringsrepresentanter til å tale under UNGA78, behandlet FN-sekretariatet en forespørsel fra Bazoums utenriksminister, Hassoumi Massaoudou, om å avslutte funksjonene til Bakary Yaou Sangaré som Nigers FN-ambassadør. Dette til tross for at han kun kom til New York i mars i år.

Alt er mulig

Likevel er en plutselig endring absolutt mulig, gitt at UNGA hoveddebatt har én dag igjen. Hvis man hører på den siste listen fra FN gjenstår 13 innlegg, som inkluderer Syrias viseutenriksminister og Nord-Koreas delegasjonsleder. Myanmar og Afghanistan og Niger glimrer med sitt fravær på denne siste listen, mens de var med for bare noen uker siden. Kanskje delegasjonene rett og slett ikke har fått fullmakt og akkreditering i tide. Her er det bare å følge med.