Hvilke partier prioriterer FN høyest?

FN-sambandet har gått gjennom postene for kjernestøtte til FN-organisasjonene og andre viktige poster for FN-arbeid for å finne ut hvor høyt partiene prioriterer FN. Mange FN-organisasjoner får også penger fra andre søkbare poster. For eksempel får FNs barnefond (UNICEF) penger fra utdanningsposten som alle organisasjoner kan søke på.

De mest effektive og ubyråkratiske postene er imidlertid kjernestøttepostene, som gir mulighet for en forutsigbar og stabil virksomhet, og en raskere og mer effektiv humanitær respons. Prioriteringen av kjernestøtten blir behandlet demokratisk globalt i stedet for at noen utvalgte land bestemmer hvilke tiltak folk i fattigere land skal få.

Rangeringen av partiene

Denne rangeringen av partiene handler bare om statsbudsjettet for 2023.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet blir ikke rangert, siden de har fremmet forslag til statsbudsjettet, og ikke har egne alternative statsbudsjetter. Her er listen over partiene som prioriterer økonomisk støtte til FN høyest:

1. Rødt: 2 285 millioner kroner mer til FN og FN-organisasjoner enn regjeringens forslag
2. Kristelig Folkeparti: 2 140 millioner kroner mer
3. Miljøpartiet De Grønne: 1 705 millioner kroner mer
4. Sosialistisk Venstreparti: 100 millioner kroner mer
5. Høyre: 50 millioner kroner mer
6. Venstre: 50 millioner kroner mer
7. Fremskrittspartiet: 1 266 millioner kroner mindre enn regjeringens forslag

— Jeg vil rose Rødt, KrF og MDG som satser på FN i en tid hvor nettopp det er viktigere enn på lenge. Et sterkt FN er en forutsetning for en regelstyrt verden og et globalt felleskap for fred og bærekraft, sier Catharina Bu, generalsekretær i FN-sambandet.

Nye milliarder til bistand

I avtalen mellom regjeringen og SV ble statsbudsjettet forbedret fra et FN-perspektiv. FNs utviklingsprogram (UNDP) og FNs barnefond (UNICEF) får 40 millioner kroner mer enn i regjeringens forslag.

Stortinget har bestemt at 1% av Norges brutto nasjonalinntekt (BNI) skal gis til bistand, det vil si én krone av hver hundrelapp vi tjener. Regjeringen foreslo for statsbudsjettet for 2023 at bistanden bare skulle være 0,75%, som altså bryter Stortingets vedtak.

I avtalen mellom regjeringen og SV har regjeringen blitt bedt om å lage et rammeverk for et større, flerårig bidrag til gjenoppbygging av og støtte til Ukraina, som kan gi større summer inn til bistand enn det som står i avtalen.

— SV skal ha honnør for å bryte opp fastgrodde prinsipper for norsk finanspolitikk som vil gi mer bistand. Vi er spente på hvordan rammeverket vil se ut når det er ferdig, sier Bu.

Det nye rammeverket er også tema for vår kronikk i Bistandsaktuelt.

Konkret støtte til FN fra alle partier

I arbeidet med statsbudsjettet for 2023 har alle partiene gått sammen for å støtte opp under FN.

I innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2023 gir Stortinget regjeringen tydelig beskjed om å støtte FNs arbeid:

Komiteen (alle partiene i komiteen) deler regjeringens ønske om et sterkt og handlingskraftig FN, og dermed budsjettforslagets bidrag til reformarbeidet i FN. (Side 22)

Alle partiene er også enige om at kjernestøtte må bli prioritert:

Komiteen er innforstått med at kjernestøtte er viktig for at FN-organisasjonene skal levere utviklingshjelp effektivt og fleksibelt, men at FNs utviklingsarbeid likevel mottar stadig lavere andel kjernestøtte. (Side 31)

— At viktigheten av kjernestøtte til FN anerkjennes, er godt nytt. Nå må regjeringen og stortinget også levere i kroner og øre. Det trengs i en verden i krise, sier Catharina Bu.