Av Jonas Iversen
Publisert: 31. mars 2025
Hvorfor snakke om reform av FNs sikkerhetsråd?
FN-reform er ingen ny diskusjon, men behovet for reform av Sikkerhetsråd er kanskje større enn noen gang. Spesielt etter at Donald Trump ble president i USA for andre gang i 2025, har behovet for å styrke FNs rolle i verden blitt mer akutt. Det er klart for de fleste at maktfordelingen i FN ikke reflekterer dagens geopolitiske realiteter.
De fem faste medlemmene i Sikkerhetsrådet (Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA) har hatt rollen som vetomakter siden FN ble opprettet i 1945. Den eneste reformen som har blitt gjort av Sikkerhetsrådet var i 1965. Da økte antallet ikke-faste medlemmer fra seks til ti. Siden da har behovet for reform økt, diskusjonen om reform pågått, men uten reelle endringer skjedd.
Et klart flertall av FNs medlemsland støtter en omfattende reform, inkludert en utvidelse av både faste og ikke-faste medlemmer. Men det er også mye uenighet, spesielt når det gjelder tilsetting av nye faste medlemmer. For hvilke land skulle det vært? Hva slags kriterier bør ligge til grunn? Og hvordan påvirkes regionale maktforhold at noe land plutselig skulle fått vetorett i FNs mektigste organ?
Hvilke land mener hva om reform av FNs sikkerhetsråd?
Brasil, Tyskland, India og Japan, ofte kalt G4, søker fast medlemskap i Sikkerhetsrådet. De får støtte fra allierte som Storbritannia og Frankrike, som også støtter en fast plass til en representant fra Afrika.
G4-landenes regionale rivaler derimot – Argentina, Mexico, Italia, Pakistan, Sør-Korea og Tyrkia – er imot forslaget om nye faste medlemmer, og tar heller til orde for flere ikke-faste medlemmer.
Russland har uttalt at Brasil, India og Sør-Afrika fortjener en plass som faste medlemmer i Sikkerhetsrådet. Den afrikanske union (AU), med sine 54 medlemsland, har siden 2005 stått sammen i å kreve to faste plasser i Sikkerhetsrådet, med full vetorett for Afrika.
Hva USA mener om Sikkerhetsråds-reform, etter Donald Trump tok over som president i år, er foreløpig uklart.
Hvilke kriterier bør ligge til grunn for reform av Sikkerhetsrådet?
De vanligste argumentene for behovet for reform av FNs sikkerhetsråd handler om maktforhold, representasjon og effektivitet, der alle tre spiller en rolle for FNs legitimitet.
Siden maktforhold lå til grunn for vetoretten i 1945, bør vetolandene i dag også reflektere maktforholdene i dagens verden, er argumentet. I dette perspektivet er det størrelsen på landets økonomi og militærstyrker som vektlegges. Et slikt perspektiv gjør at Japan, Tyskland og India seiler opp som gode kandidater.
Et annet perspektiv, som ikke handler om et lands våpen og penger, er landets størrelse, beliggenhet og kulturell tilhørighet. Legges det til grunn vil land som Brasil og India stille sterkere enn for eksempel Tyskland, siden de har mye større befolkninger, og med tanke på at Europa allerede er representert med Frankrike og Storbritannia.
Det er også viktig at Sikkerhetsrådet skal fungere etter hensikten på en effektiv måte. Det kan være så representativt du bare vil, men så lenge Sikkerhetsrådet blir handlingslammet, går det ut over rådets legitimitet. Utfordringen her er at et større, mer representativt og rettferdig Sikkerhetsråd, kan føre til et enda mer ineffektivt Sikkerhetsråd, spesielt om det er snakk om enda flere land med vetorett. Da er det behov for å tenke utenfor boksen.
Styrke Generalforsamlingens rolle
En måte å bøte på handlingslammelse i Sikkerhetsrådet på, er å styrke Generalforsamlingens rolle i saker som står fast i Sikkerhetsrådet. De siste årene har FNs generalforsamling faktisk spilt en slik rolle, og gjennomført flere vedtak i spørsmål som i utgangspunktet lå i Sikkerhetsrådet.
Dette er også et eksempel på at reform av Sikkerhetsrådet ikke bare handler om hvordan Sikkerhetsrådet skal se ut, men også hvordan prosessene i og rundt Rådet skal fungere på en god måte. Å styrke Generalforsamlingens rolle, ved å i større grad løfte saker ut av Sikkerhetsrådet i tilfeller av handlingslammelse, er et eksempel på hvordan reform kan skje ved å tenke utenfor boksen, som i dette tilfelle er å finne løsninger utenfor Rådet.
Politisk vilje forblir det største problemet
Hovedproblemet til FNs sikkerhetsråd er ikke dets sammensetning eller mangel på rettferdig representasjon. Det største problemet er at altfor mange av FNs medlemsland mangler respekt for FNs regler og FN som institusjon. Dette gjelder ikke minst når vetomakter som USA og Russland, både med ord og handlinger, undergraver den regelstyrte verdensorden som er forankret i FN og folkeretten.
Reform av Sikkerhetsrådet er viktig for FNs legitimitet. Men uten tilstrekkelig politisk vilje hos de mektigste, til å følge folkeretten, så er et perfekt Sikkerhetsråd ikke en tilstrekkelig garanti for få den verden vi alle ønsker oss.
Kilde: FN-forbundet i Finland