Hvordan fungerer ILOs «vaktbikkjesystem» for å sikre respekt for arbeidsrettighetene?

ILO, FNs særorganisasjon for arbeidslivet, utvikler og overvåker internasjonale arbeidsstandarder for å sikre anstendige arbeidsforhold globalt. Dette gjør de gjennom et omfattende system der medlemsland rapporterer om hvordan de iverksetter ILO-konvensjoner, og hvordan de følger opp sine forpliktelser.

En viktig del av dette systemet er ILOs komité for anvendelse av arbeidsstandarder, hvor representanter fra regjeringer, arbeidsgivere og arbeidstakere møtes årlig for å diskutere brudd og forbedringer.

Vi tok en prat med Rolf Vestvik, internasjonal sekretær i YS, som deltok – for første gang – i komiteens arbeid i år, for å få innsikt i hvordan arbeidet foregår, og hvilke utfordringer denne komiteen står overfor. 

Han beskriver arbeidet som både krevende og viktig.

En variert agenda: Fra fagforeningsdrap til tekniske spørsmål

I løpet av de to ukene komiteen var samlet under årets Internasjonale arbeidskonferanse (International Labour Conference), behandlet de totalt 24 saker fra forskjellige land. Vestvik forklarer at sakene varierte sterkt i alvorlighetsgrad.

— Vi så et bredt spekter av saker. Noen saker er ekstremt alvorlige, som i Eswatini, hvor fagforeningsledere har blitt drept. Dette er på den ene ytterkanten – hvor fagforeningsarbeid handler om liv og død. På den andre siden hadde vi saker av mer teknisk karakter, for eksempel der arbeidsgivere ikke har blitt tilstrekkelig involvert, særlig små og mellomstore bedrifter. Dette viser bredden i sakene, fra grove menneskerettighetsbrudd til byråkratiske utfordringer, sier han.

Vestvik trekker også frem at både små og store land blir satt under lupen. Han nevner at i år var flere «mektige land» som Spania oppe til behandling, og understreker at kritikken «hagler» også mot land der trepartssamarbeidet blir ansett som stort sett velfungerende. Men, selv i de kontekstene der dette er tilfelle, finnes det forbedringspotensial. 

— Dette viser hvor bredt systemet favner, sier han.

Ingen land slipper unna: Grundig arbeid og respekt for fakta

Vestvik beskriver komiteens arbeid som svært grundig. Den årlige rapporten fra ekspertkomiteen for anvendelsen av konvensjoner og anbefalinger var i år på hele 1 067 sider – med omfattende analyser av landenes etterlevelse av ILO-konvensjonene. Og ingen land slipper unna.

— Det interessante er at selv om mange har meninger om ekspertenes konklusjoner, er det svært få som utfordrer selve faktagrunnlaget. Det virker som om komiteens rapport er godt akseptert som et nøytralt og objektivt dokument, sier han.

Komiteens arbeid gir «næring» til fagbevegelser

Vestvik mener at komiteens arbeid har en stor effekt, selv om prosessene kan ta tid. 

Han trekker frem et eksempel fra Japan, der brannfolk, fengselsbetjenter og politi ikke har rett til å organisere seg på grunn av deres status som nødetater. 

ILO har jobbet med dette siden 1970-tallet, og selv om det tar tid, gir det fagforeningene i Japan motivasjon til å fortsette sin kamp.

— Selv om det kan være ubehagelig for landene å måtte forsvare seg år etter år, gir det næring til fagforeningsarbeidet hjemme, fordi det internasjonale samfunnet står bak dem, sier han.

Politiske spenninger i komiteens arbeid

En av de mer utfordrende sakene i år var situasjonen i Belarus, hvor den globale politiske konteksten påvirket diskusjonene i komiteen.

— Den globale politikken spiller inn, og man merker en deling i rommet mellom de som støtter og de som kritiserer Belarus. Kinas fagforening støttet for eksempel Belarus, noe som viser hvordan overordnet politikk kan komme inn i komiteens arbeid, forklarer Vestvik.

Han nevner også Tyrkia og Peru som andre eksempler. I komiteen har Tyrkia vært en annen viktig sak, siden mange statsansatte mistet jobben etter kuppforsøket på grunn av anklager om å være delaktige. Urfolksrettigheter kom også opp, med land som Peru i søkelyset. 

— Dette viser jo at dette er en arena for noe annet enn å være et arbeidslivsforum, der andre gruppers kamp blir også tatt opp, legger Vestvik til.

Viktig støtte til fagforeninger et høydepunkt

Når det gjelder høydepunktene fra komiteens arbeid, peker Vestvik på at den beste måten å vurdere effekten på, er å snakke med fagforeningene i de landene som er oppe til behandling.

— For land som Eswatini og Japan har behandlingen vært svært viktig. Fagforeningene fra disse landene uttrykte at komiteens arbeid var nyttig for deres kamp. Dette viser at arbeidet vi gjør, faktisk har betydning, sier han.

ILO-komiteen som «vaktbikkje»: Veien videre

Til slutt reflekterte Vestvik over komiteens rolle som en slags «vaktbikkje» for ILO-konvensjonene.

— Systemet fungerer, men det er alltid avhengig av at landene følger opp. Noen saker har vært oppe i mange år uten store fremskritt, mens andre har hatt betydelig fremgang. Likevel er det ingen tvil om at dette arbeidet har stor verdi for fagforeningene og arbeidstakerne, sa han.

Under årets konferanse slapp man jo heller ikke unna ILOs store «kranglesak» for tiden, som handler om streikeretten. Den har hengt som en skygge også over denne komiteen, ifølge Vestvik. 

I fjor henviste ILOs styre en sak til Den internasjonale domstolen slike at de kan tolke hvorvidt streikeretten om hvorvidt streikeretten kan utledes av ILO-konvensjon nr. 87.

— Forholdet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere går jo i bølger, mener Vestvik. Og denne streikerett-saken får overslag i andre saker, om ikke direkte men indirekte, avslutter han.

Med denne innsikten fra Vestvik får vi et nærmere innblikk i hvordan ILOs system for overvåking av arbeidsrettigheter fungerer i praksis, og hvorfor det fortsatt er et viktig verktøy for å sikre respekt for arbeidernes rettigheter verden over.