Av Iselin Danbolt

Publisert: 07. mars 2023

Over et tiår med forhandlinger om en havtraktat for å beskytte internasjonalt farvann har endelig båret frukter. FNs medlemsland ble enige 5. mars om å etablere beskyttede marine områder som strekker seg over millioner av kilometer, og bidra til å en snuoperasjon av tap av marint naturmangfold. Dette vil også beskytte mot risiko fra overfiske og mulig dyphavsgruvedrift. Med andre ord, dette vil bidra til å beskytte havets fremtid.

Delegater samlet ved FNs hovedkvarter i New York brukte to uker på å prøve å komme til enighet om reglene for det åpne hav, store havstrekninger utenfor nasjonale grenser –som dekker to tredjedeler av hele havet og nesten halvparten av planeten. Disse strekningene er hjemmet til opptil 10 millioner arter, og en uvurderlig kilde til mat for milliarder av mennesker. Her finner man utallige økosystemer, mangfoldig marint liv og arter som ennå ikke er oppdaget.

— Jeg er svært glad for at vi har landet en avtale som styrker havretten ytterligere, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt. Avtalen vil styrke internasjonal miljøforvaltning på en måte som er i tråd med Norges interesser som havnasjon, la hun til.

Enormt og ukjent behov

Til tross for den store betydningen, er bare 1 prosent av åpent hav for tiden beskyttet. Klimaendringer og relaterte fenomener som forurensning og havforsuring samt menneskelige aktiviteter som overfiske utgjør en økende trussel.

Omtrent 10 prosent av de vurderte marine dyre- og planteartene er i fare for utryddelse, men antallet kan være mye høyere tatt i betraktning mengden ukjente arter i dyphavet, ifølge Den internasjonale union for naturvern (IUCN).

Over 1 550 av de 17 903 marine dyrene og plantene vurdert av IUCN står i fare for å utryddes. Klimaendringer påvirker minst 41 prosent av truede marine arter.

«Skipet har nådd kysten»

— Skipet har nådd kysten, sa konferansens president Rena Lee for å kunngjøre den etterlengtede traktaten om åpent hav etter dager med forhandlinger, den tredje runden på et år, mellom mer enn 100 land. Diskusjonen om en mulig havtraktat begynte i 2004. Dette melder Earth.org.

I tillegg til å skape et juridisk rammeverk for å plassere 30 prosent av verdens hav i beskyttede områder, garanterer høyhavstraktaten finansiering for marin bevaring og dekker tilgang til og bruk av marine genetiske ressurser.

Rettferdig fordeling av ressurser

Å bli enige om tilgang og deling av marine ressurser, for å sikre at de deles rettferdig, var et viktig punkt under den siste forhandlingsrunden, med utviklingsland som argumenterte for at rettferdig fordeling bør garanteres og tydeliggjøres i traktatteksten.

— Hvis du har en avtale om genetiske marineressurser, tar du med deg mange mindre økonomier, og de motsetter seg ikke havvern. Men du må gi dem ressursene. Det er et forhandlingsverktøy, sier Li Shuo, en senior global politisk rådgiver for Greenpeace.

— Det handler om tillit og solidaritet mellom det globale sør og det globale nord. Det handler om hvem det åpne hav tilhører – det aspektet er viktigere enn penger. Hvis det åpne hav tilhører alle, må inntektene deles av alle, understreket Shuo.

Den nye havtraktaten – som FNs generalsekretær Antonio Guterres beskrev som en «seier for multilateralisme» – kommer bare måneder etter at verdens ledere ble enige om å beskytte 30 prosent av verdens land, kystområder og hav innen slutten av tiåret på COP15 i Montreal, Canada.

Denne historiske avtalen blir sett på som en avgjørende komponent i rammeverket for naturmangfold, ellers kjent som «30 x 30».

— Denne avtalen vil tilrettelegge for bedre og sunnere havforvaltning, noe som er ekstremt viktig for at utviklingsland skal kunne ivareta sine egne havressurser på best mulig måte, sa utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim. Avtalen bidrar også til en rettferdig fordeling av fordeler fra utnyttelse av marine genetiske ressurser i havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon, la hun til.

Veien videre

Land oppfordres nå til å ratifisere traktaten så raskt som mulig, og deretter sørge for de fullt beskyttede havreservatene planeten vår trenger.

— Mesteparten av kloden er hav, og her finner vi store deler av klodens biologiske mangfold, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide. Endelig har verdenshavene fått sin miljøavtale. Dette er et stort og viktig gjennombrudd for havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon, som utgjør to tredjedeler av verdenshavene. Etter to tiår med forhandlinger er det gledelig at dette endelig kom i mål. Denne avtalen er en viktig oppfølging av den ferske Naturavtalen. Som under COP15 i Montreal har Norge spilt en viktig brobyggerrolle i arbeidet med å lande avtalen, sa klima- og miljøministeren.

Nye norske havforpliktelser

Norge deltok på Our Ocean-konferansen i Panama i begynnelsen av mars. Her meldte Norge inn 14 frivillige forpliktelser for bærekraftig bruk og beskyttelse av havet.

Nye norske frivillige forpliktelser til Our Ocean 2023:

Hav og klima

  1. Norge vil innen COP 28 (28. partskonferanse til FNs klimakonvensjon) legge frem en nasjonal plan for å gjøre land- og ladestrøm, hydrogen, ammoniakk og andre grønne drivstoff tilgjengelig for skipsfarten.
  2. Norge vil fortsette støtten til utviklingsland i omstillingen til nullutslipp av klimagasser fra skipsfarten gjennom bistandsprogrammet Green Voyage 2050 sammen med FNs sjøfartsorganisasjon (IMO).
  3. Norge vil samarbeide med andre nordiske land for å etablere en nordisk grønn korridor for skipsfarten. De nordiske landene ble enige om dette samarbeidet i 2022, og de skal diskutere veien videre på et nordisk ministermøte på Island på våren 2023.

Marin forsøpling

  1. Norge vil støtte utviklingsland med 40 mill. NOK i 2023-2024 til kapasitetsbygging og deltakelse i møtene i den mellomstatlige forhandlingskomiteen for den globale plastavtalen.

Beskyttelse av havet

  1. Norge skal utvikle en ny lov som skal inneholde hjemmel for etablering av marine verneområder i alle havområder under norsk jurisdiksjon utenfor 12 nautiske mil.

Bærekraftige fiskerier

  1. Norge vil forlenge Nansen-programmet, som hjelper utviklingsland med å utvikle en ansvarlig og kunnskapsbasert fiskeriforvaltning, i en ny fase fra 2024-2028.
  2. Norge vil fortsette "Det globale handlingsnettverket bærekraftig mat fra hav og innlandsvann for matsikkerhet og ernæring" frem til 2030. Nettverket øker oppmerksomheten om, og deler kunnskap om utfordringer og løsninger knyttet til mat fra havet og mat- og ernæringssikkerhet.

Bærekraftige havøkonomier

  1. Norge vil bidra med inntil 100 mill. NOK i 2023-2024 i prosjektstøtte for å mobilisere privat sektors engasjement i havrelaterte sektorer i utviklingsland, med særlig fokus på marin forsøpling, gjennom en utlysning.
  2. Norge har i 2022 bidratt med NOK 200 000 i frivillige bidrag for å sikre deltakelse fra utviklingslands medlemmer i hhv. Kontinentalsokkelkommisjonen (CLCS), Den juridiske og tekniske kommisjon (LTC) og Finanskomiteen til Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA).
  3. Norge vil jobbe for å ferdigstille en juridisk bindende avtale under FNs havrettskonvensjon om vern og bærekraftig bruk av marin biodiversitet i havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon (BBNJ).
  4. Norge vil jobbe for en avtale som styrker og konkretiserer havrettens regler og som fremmer helhetlig og bærekraftig havforvaltning.
  5. Norge vil gjennom arbeidet i Havpanelet støtte utviklingslands arbeid med å utvikle mer helhetlig og bærekraftig havforvaltning.

Maritim sikkerhet

  1. Norge vil fortsette sitt engasjement for maritim sikkerhet i Guineabukta sammen med partnere, herunder jobbe for implementering av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2634 om maritim sikkerhet. Norge vil blant annet ta initiativ til, og støtte, ulike arrangementer og aktiviteter om temaet både i FN og i regionen.
  2. Norge viderefører engasjementet i Blue Justice-initiativet. Vi vil i 2023 arrangere en internasjonal konferanse i København med særlig fokus på utvikling av digitale verktøy og innovative løsninger for å styrke tverretatlig og internasjonal samhandling mot fiskerikriminalitet.