ILO: Økonomisk nedgang vil tvinge flere inn i dårligere jobber

Den globale økonomiske nedgangen vi ser i dag vil sannsynligvis tvinge flere til å godta dårlig betalte jobber med mindre gunstige arbeidsvilkår – som manglende jobbsikkerhet og sosial beskyttelse. Dette er ifølge en ny rapport fra Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO).

— Ulikhetene, som har blitt verre med covid-19-krisen, vil fremheves, understreker ILO i en pressemelding.

Sysselsettingsvekst trues, arbeidsledighet øker

ILO-rapporten World Employment and Social Outlook: Trends 2023 (WESO Trends) anslår også at den globale sysselsettingsveksten bare vil være på én prosent i 2023 –mindre enn halvparten av 2022-nivået.

Arbeidsledighet i verden ventes å stige litt i 2023, med ca. 3 millioner – til 208 millioner kvinner og menn til sammen (tilsvarende en global arbeidsledighet på 5,8 prosent).

Denne begrensede økningen skyldes i stor grad et stramt arbeidstilbud i høyinntektsland, og vil markere et tilbakeskritt i arbeidsledighetsnedgangen sett globalt mellom 2020 og 2022. Dettet betyr at den globale arbeidsledigheten vil forbli på 16 millioner over referanseindeksen før krisen (satt i 2019).

Arbeidskvalitet en stor bekymring

— Arbeidskvalitet er fortsatt en sentral bekymring, i tillegg til arbeidsledighet, står det i rapporten. Anstendig arbeid er grunnleggende for sosial rettferdighet, understeker den.

Et tiår med fremgang i fattigdomsbekjempelse vaklet under covid-19-krisen. Til tross for en viss bedring i løpet av 2021, vil den fortsatte mangelen på bedre jobbmuligheter sannsynligvis forverres, mener ILO.

Dette betyr at . Ettersom prisene stiger raskere enn lønninger, risikerer levekostnadskrisen å presse flere mennesker inn i fattigdom. Denne trenden kommer på toppen av betydelige inntektsfall sett under covid-19-krisen – som i mange land rammet lavinntektsgrupper verst.

«Arbeidsgapet» forstørres

Rapporten identifiserer også et nytt, omfattende mål på det udekkede sysselsettingsbehovet – som kalles for det globale «arbeidsgapet.» I tillegg til de som er arbeidsledige, omfatter dette de som vil jobbe, men som ikke aktivt søker jobb. Dette kan være fordi de enten er motløse, eller fordi de har andre forpliktelser som omsorgsansvar. Det globale «arbeidsgapet» var på 473 millioner kvinner og menn i 2022, som er rundt 33 millioner over nivået i 2019.

«Stagflasjonsforhold» truer produktivitet og oppsving

Arbeidsmarkedsforverringer skyldes hovedsakelig nye geopolitiske spenninger og Ukraina-konflikten, samt ujevn bedring etter pandemien og vedvarende flaskehalser i globale forsyningskjeder, ifølge ILO-rapporten. Denne kombinasjonen har, til sammen skapt forutsetninger for stagflasjon – som betyr høy inflasjon og lav vekst samtidig – for første gang siden 1970-tallet.

Kvinner og unge har det betydelig dårligere på arbeidsmarkedet. Kvinners yrkesdeltakelse var globalt på 47,4 prosent i 2022, mot 72,3 prosent for menn. Dette gapet på 24,9 prosentpoeng betyr at for hver økonomisk inaktiv mann finnes det to kvinner.

Unge mennesker (mellom 15 og 24 år) har store problemer med å finne og beholde anstendig arbeid, ifølge rapporten. Unge kvinners og menns arbeidsledighet er tre ganger høyere enn for de som er eldre. Mer enn én av fem – eller 23,5 prosent – av unge mennesker er verken i arbeid, utdanning eller opplæring (det som kalles for not in employment, education or training, eller NEET på engelsk).

Mer anstendig arbeid og sosial rettferdighet trengs!

— Behovet for mer anstendig arbeid og mer sosial rettferdighet er både tydelig og presserende, advarte Gilbert F. Houngbo, ILOs generaldirektør. Men hvis vi skal møte de mange utfordringene, må vi jobbe sammen for å skape en ny global sosial kontrakt, understreket han. ILO vil drive en kampanje for et globalt samarbeid på sosial rettferdighet for å bygge støtte, skape den nødvendige politikken, og forberede oss for fremtidens arbeid, la Houngbo til.

— Nedgangen i sysselsettingsvekst rundt om i verden betyr at vi ikke forventer at tapene som ble pådratt under covid-19-krisen vil bli gjenvunnet før 2025, sier Richard Samans, direktør for ILOs forskningsavdeling og rapportkoordinator. Reduksjonen i produktivitetsveksten er også en betydelig bekymring, ettersom produktivitet er avgjørende for å håndtere de sammenkoblede krisene vi står overfor når det gjelder kjøpekraft, økologisk bærekraft og menneskelig velvære, advarte han.

Store variasjoner i forskjellige regioner i 2023

I 2023 bør Afrika og De arabiske statene se en sysselsettingsvekst på rundt 3 prosent, eller mer. Med deres økende befolkning i arbeidsfør alder vil imidlertid begge regioner sannsynligvis se arbeidsledighetsratene avta bare litt (fra 7,4 til 7,3 prosent i Afrika og 8,5 til 8,2 prosent i De arabiske statene).

I Asia og Stillehavet og Latin-Amerika og Karibia anslås den årlige sysselsettingsveksten å være på rundt én prosent. I Nord-Amerika vil det være få eller ingen sysselsettingsgevinster i 2023, og arbeidsledigheten vil ta seg opp, ifølge rapporten.

Europa og Sentral-Asia er spesielt hardt rammet av det økonomiske nedfallet fra Ukraina-konflikten. Men mens sysselsettingen anslås å synke i 2023, bør arbeidsledigheten i denne dele av verden bare øke litt – gitt bakteppet av begrenset vekst i befolkningen i arbeidsfør alder.