Av Gunhild Ørstavik
Publisert: 23. mars 2020
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I sitt såkalte assessment paper COVID-19 and the world of work redegjør ILO for den aktuelle situasjonen og betydningen av et organisert arbeidsliv og koordinerte, samstemte tiltak for å forebygge en langvarig ond sirkel.
Notatet, som vil bli oppdatert etter hvert som nye data og informasjon foreligger, hevder at korona på lang sikt vil påvirke arbeidslivet langs tre akser: 1) Antall jobber i verden, 2) kvaliteten på jobbene, inkl. lønn og sosial sikkerhet, 3) effekten på utsatte grupper i arbeidslivet.
Utviklingen av ulike scenarioer for hvordan korona vil virke inn på brutto nasjonalprodukt skisseres sammen med konsekvensene dette har for sysselsettingen. Undersysselsetting forventes å øke parallelt med den økonomiske nedgangen, med de konsekvensene det har for arbeidstid og lønn. For mange har selvstendig sysselsetting vært en redning i krisetider, men denne muligheten begrenses nå av restriksjoner knyttet til smittefare.
Nedgang i inntekt betyr nedgang i kjøpekraft. Når etterspørselen etter varer faller, synker sysselsettingen ytterligere og økonomien rammes på alle nivå.
Også fattigdom blant de som faktisk har arbeid forventes å øke etter hvert som nedgangen i økonomien rammer de som allerede befinner seg på fattigdomsgrensen eller under. ILO beregner at antallet «arbeidende fattige» i verden vil øke betydelig, i motsetning til det opprinnelige estimatet for 2020 som var en nedgang i forhold til 2019.
I siste del av notatet foreslås tiltak for å begrense og forebygge skadevirkningene og det vises til relevante erfaringer fra ulike medlemsland.
På politisk nivå anbefaler ILO en rekke konkrete tiltak for å beskytte arbeidere, arbeidsgivere og deres familiers helse, samt ulike økonomiske støttetiltak for å styrke både tilbuds og etterspørsel.