Av Ingrid Theminda Larsen
Publisert: 26. september 2023
Atomvåpen skaper internasjonal spenning
Det er ni land som vi vet med sikkerhet at har atomvåpen i dag; USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, India, Israel, Nord-Korea og Pakistan. Det betyr at over halvparten av verdens befolkning bor i land som enten har våpenet, eller som er med i en allianse med tilgang på det. Siden den kalde krigen har det blitt vedtatt flere avtaler for å begrense og forby bruken av våpenet.
Likevel har flere av landene som har tilgang på dem langsiktige planer om å videreutvikle og modernisere sine atomvåpenarsenaler. Det er utplassert færre slike våpen i dag enn det var i perioden 1945-1991 under den kalde krigen, men antallet som er operative og kan brukes har økt det siste året. Det pågår for tiden heller ingen forhandlinger om nye avtaler som skal forhindre dette.
Trusler om bruk av atomvåpen eller opprustning brukes fortsatt som en aktiv del av sikkerhetspolitikken i både land med atomvåpen, og land som er med i en atomvåpen-allianse. Det internasjonale rammeverket for våpenkontroll, som bidro til å bremse faren for bruk av våpenet under den kalde krigen, er i dag under mye press. At flere land har utviklet våpenet, eller er del av en slik allianse, har gjort internasjonalt samarbeid for nedrustning spesielt krevende det siste tiåret.
Russland og USA eier til sammen nesten 90 prosent av alle atomvåpnene i verden. Spesielt i disse to landene har nedrustningsarbeidet gått i feil retning de siste årene. I 2019 trakk USA seg ut av INF-avtalen, som blant annet handlet om å eliminere mellomdistanse-missiler. I februar i år suspenderte Russland Ny-START-avtalen. Ved å suspendere denne avtalen setter Russland nedrustingen på pause. Disse avtalene har lenge vært tegn på gjensidig forståelse mellom USA og Russland. At Russland er midt i en krig er også en vesentlig faktor som skaper ekstra spenning rundt atomvåpentrusselen.
Nedrustning og avskaffelse
Selv om arbeidet med nedrustning har blitt mer krevende, og internasjonale avtaler som tidligere har bidratt til stabilitet rundt trusselen nå er under økt press, ser vi også at debatten rundt nedrustning har blitt gjenopplivet. Dette bidrar til at flere får økt kunnskap og forståelse for konsekvensene av atomvåpen.
I 2017 vant The International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN) Nobels fredspris. ICAN ble tildelt prisen for sitt bidrag i utformingen av FNs forbudsavtale i 2017, og for å skape oppmerksomhet rundt atomvåpentrusselen. Tuva Widskjold er koordinator for den norske grenen av ICAN.
— Nedrustning og avskaffelse vil si at atomvåpenstatene ødelegger og kvitter seg med deler av, eller alle atomvåpnene sine, slik at det blir færre atomvåpen, forklarer Widskjold.
Nedrustning handler både om å direkte hindre bruken og spredningen av våpenet, og om å senke spenningsnivået mellom stater. På det meste har det vært 70 000 atomvåpen i verden. I dag er tallet omtrent 12 500, så en betydelig del av verdens atomvåpen har blitt ødelagt eller satt ut av spill. Likevel ser man at utviklingen har begynt å gå i feil retning igjen, og i år har antallet atomvåpen som kan brukes, steget fra i fjor.
Widskjold trekker også fram at noen oppfatter atomvåpen som noe som er umulig å kvitte seg med. Dette mener hun ikke er rett, men at det rett og slett handler om viljen til å få til avskaffing. Atomvåpen er menneskeskapt, og kan dermed også avskaffes av mennesker.
Skaper avskrekking stabilitet?
Noen mener at atomvåpen stabiliserer det internasjonale samfunnet gjennom kjernefysisk avskrekking. Tanken er at sjansen minsker for at noen angriper et land som har tilgang på denne typen våpen, eller er med i en allianse som har det, i frykt for å bli angrepet med atomvåpen tilbake. Trusselen om en atomkrig skal altså forhindre mindre kriger eller konflikter.
I dag er det mange som stiller spørsmål ved hvor effektivt og legitimt avskrekking er. Det er vanskelig å forutse hvordan verden vil bli dersom atomvåpen blir totalt avskaffet, men vi kan se at stater som i dag har våpenet ikke nødvendigvis unngår konflikt eller krig.
Tanken om at avskrekking bidrar til mer stabilitet forutsier også at de som sitter med makten til å utløse et slikt våpen verken vil gjøre feil, eller vil handle irrasjonelt. Lederne i land som har våpenet har ikke alltid vist seg å være pålitelige, og Widskjold mener det dermed blir skummelt naivt å anta at avskrekking faktisk skaper stabilitet.
Atomvåpen har såpass ekstreme konsekvenser at det er umulig å begrense det på samme måte som man kan begrense andre våpen. Dette betyr at bruk av det ikke bare vil ramme militære mål, men vil høyst sannsynlig også skape enorme konsekvenser for sivile. ICAN-koordinatoren påpeker at det blir etisk feil å bruke dette som et argument for stabilitet.
— At å true med massedrap er veien til å skape stabilitet, er et utdatert syn. Jeg mener også det er moralsk uakseptabelt og farlig å true med massedrap av sivile. Det er dét kjernefysisk avskrekking faktisk betyr.
Utfordringer ved nedrustning
Da atomvåpen ble brukt for første, og siste, gang i Hiroshima og Nagasaki i 1945, fikk verden se hvor katastrofale konsekvenser våpenet faktisk har. Siden den gang har mange kjempet for å avskaffe det. Dette har ført til nedrustning og stigmatisering, som har hevet terskelen for å ta i bruk våpenet.
Likevel er atomvåpen for mange stater fortsatt et statussymbol som gir mye makt. Dette bidrar til at det er utfordrende å få til nedrustningsavtaler som stater ønsker å slutte seg til, og faktisk vil gjennomføre. Atomvåpenindustrien er også en industri som har sterke markedsinteresser, og som jobber for å forme hvordan våpenet blir oppfattet.
Noe som vil gjøre nedrustning lettere, er å styrke tabuet rundt våpenet, sier Widskjold. FNs atomvåpenforbud fra 2017 spiller blant annet en viktig rolle i nettopp dette. Forbudet gjør at det internasjonale samfunnet generelt blir mer negativt innstilt til denne typen våpen. Det signaliserer at bruk av atomvåpen, og trusler om dette, er uakseptabelt og illegitimt. Tabuet rundt våpenet styrkes når flere stater signerer forbudet. Dette legger press på atomvåpenstatene, og vil forhåpentligvis bidra til at de jobber hardere for gjensidig og balansert nedrustning.
Langsiktige konsekvenser ved bruk av atomvåpen
Konsekvensene ved bruk av atomvåpen ville vært katastrofale. I tillegg til masseødeleggelse og et enormt tap av liv, ville det også ført til konsekvenser som varer i mange tiår etter selve angrepet. Widskjold henviser til en rapport fra Norske leger mot atomvåpen, som viser hvilke konsekvenser en atombombe sluppet over Oslo, Bergen, Trondheim, eller Tromsø ville hatt. Rapporten tydeliggjør blant annet hvordan det norske helsevesenet er langt ifra rustet til å håndtere en slik krise. I Hiroshima og Nagasaki behandles fortsatt mennesker for skader, og sykdommer knyttet til atombombe-angrepet for snart 80 år siden.
Verden vil også bli totalt forandret dersom det skulle oppstå en atomkrig, selv langt unna de enkelte eksplosjonene. Vi ville ha opplevd det som kalles for en atomvinter.
— Brannen etter eksplosjonene vil føre så mye sot opp i atmosfæren at sollys og varme stenges ut. Temperaturen faller, og avlinger slår feil. Milliarder vil sulte. En slik sultkatastrofe vil ramme Norge hardt, forteller Widskjold.
Norges rolle i nedrustningsarbeidet
Norge har lenge vært aktiv i kampen for nedrustning, og dette fokuset har bidratt til FNs forbudsavtale fra 2017. Likevel har Norge valgt å ikke ratifisere konvensjonen.
— Vi har ikke selv atomvåpen, men gjennom vårt NATO-medlemskap lar vi USA og Storbritannia true med atomvåpen på våre vegne. Slik er Norge med på å legitimere atomvåpen og skjermer atomvåpenstatene for press om nedrustning, forklarer Widskjold.
Juridisk sett hindrer ikke NATO-medlemskap land i å slutte seg til avtalen, ettersom det ikke er NATO som har atomvåpen, men andre medlemsland. Likevel var det Norges medlemskap som er årsaken, svarte Utenriksdepartementet da FN-sambandet i sommer spurte dem hvorfor Norge ikke har ratifisert konvensjonen.
Widskjold avslutter med å fortelle hvorfor det er viktig at Norge slutter seg til avtalen.
— Norge kan igjen bli en forkjemper for nedrustning ved å støtte FNs atomvåpenforbud og få med seg flere medlemsland i NATO på å gjøre det samme.
Lær mer
International Day for the Total Elimination of Nuclear Weapons | United Nations
ICAN | Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (icannorway.no)