Internasjonal dag for universell tilgang på helsetjenester: La oss sikre en sunn fremtid for alle

Kun 64 prosent av verdens befolkning har universell helsetilgang. Det vil si at 36 prosent av verdens befolkning ikke får hjelp når liv og helse står i fare.

Og ikke nok med det, Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at over 930 millioner bruker minst 10 prosent av husholdningsinntekten på helsetjenester.

Mer enn en halv milliard mennesker er presset eller presset videre ut i ekstrem fattigdom på grunn av helsekostnader, advarte en rapport laget av WHO og Verdensbanken.

— Det er ingen tid til overs, sa Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus, WHOs generaldirektør. Alle myndigheter må umiddelbart gjenoppta og fremskynde innsatsen, understreket han.

Hva er det?

Universell tilgang på helsetjenester betyr at alle mennesker har lik tilgang på rimelige helsetjenester av høy kvalitet. Det inkluderer alle nødvendige helsetjenester, for eksempel behandling av sykdom, lindrende pleie og rehabilitering.

I 2012 vedtok FN at de skal jobbe for å sikre universell helsetilgang til alle.

Senere i 2017 fikk dette livsviktige temaet en egen internasjonal dag, 12. desember. Målet er å øke bevisstheten rundt behovet for universell helsetilgang.

Årets tema er «La oss bygge den verden vi ønsker: En sunn fremtid for alle».

— God helse er en menneskerettighet, og universell tilgang på helsetjenester er nødvendig for å oppnå den rettigheten, sier Tedros.

Hvorfor har ikke alle tilgang?

Universelle helsetjenester betyr ikke gratis tilgang til alle mulige tjenester for alle. Hvert land må bestemme deres eget rutekart, basert på behovene til folket deres, og ressursene til rådighet.

For mange er helsetjenestene for dyre. I noen land som USA, er for eksempel medisiner veldig dyre. Da er det mange som drives ut i fattigdom for å kunne kjøpe medisinene sine, eller som ikke får kjøpt medisinene.

Noen helsetjenester er for langt unna eller vanskelige å nå. For befolkningsgrupper som bor utenfor byen kan det være kostbart og vanskelig å komme seg til ulike helsetjenester. I andre tilfeller finnes det helsetjenester som er enkle å nå, men som er av betydelig lavere kvalitet.

Ikke-eksisterende helsetjenester er også et problem for mange. I noen deler av verden finnes det rett og slett ikke bra nok helsetjenester. Det betyr at det ikke finnes hjelp til de som blir alvorlig eller akutt syke i denne regionen.

Hvorfor er det viktig?

Helsetilgang kan være livsviktig. I mange land i Afrika sør for Sahara, for eksempel, har man 20 prosent lavere tilgang på kvalifiserte helsepersonell ved barnefødsler enn i resten av verden. Det betyr at flere kvinner og spebarn dør under og etter fødsel.

Tedros understreker at universell tilgang på helsetjenester vil også øke befolkningens livskvalitet og velvære. For mennesker som ikke har tilgang på kvalitetssikre helsetjenester, vil livskvalitet og velvære gå ned siden de ikke får behandlet fysiske og psykiske plager.

For å oppnå FNs bærekraftsmål 3 om god helse og livskvalitet, mål 1 om å utrydde alle former for fattigdom i hele verden, og mål 10 om mindre ulikhet, er det viktig at alle mennesker har lik tilgang på rimelige helsetjenester av høy kvalitet. De fattigste i samfunnet skal ha like muligheter som resten av befolkningen til å skaffe seg bedre levevilkår.

Hva blir gjort?

Vi har sett fremgang, selv om covid-19-pandemien har stoppet den opp. Pandemien har sannsynligvis stoppet hele to tiår med global fremgang mot universell helsedekning.

— Før pandemien hadde mange land gjort fremskritt. Men den var ikke robust nok, advarte Tedros. Denne gangen må vi bygge helsesystemer som er sterke nok til å tåle sjokk, slik som neste pandemi, og holde kursen mot universell helsedekning, sa han.

En indeks som måler universell tilgang på helsetjenester i verden fra 0 til 100, har økt fra 45 av 100 i 2000 til 67 i 2019.

Vi venter enda på data om pandemiens konsekvenser, men bærekraftsmålrapporten for 2022 viser at fremgangen på dette området har stoppet brått som følge av pandemien. FN antar også at pandemien vil øke de økonomiske utfordringene rundt universell tilgang på helsetjenester.

Et høynivåmøte vil foregå under FNs generalforsamling om litt under et år for å diskutere universell helsetilgang. Det vil gi land og aktører mulighet til å gjenoppta arbeidet sitt for saken, og øke fremgangen igjen.

Ett av WHOs konkrete tiltak er landprofilene deres. Landprofilene gir nyttig info om et lands tilstand på området som skal hjelpe landene med hvor og hva de burde fokusere på videre for å øke tilgangen i landet.

EU og WHO fornyer sitt samarbeid. Samarbeidet er en del av EUs strategi for å styrke helsevesenet og universell tilgang på helsetjenester i EUs medlemsland. Det innebærer å øke sin støtte til WHOs arbeid for universell helsetilgang i medlemslandene. I kjølvannet av pandemien, vil de fokusere på å styrke helsevesenet til å håndtere og respondere bedre når kriser oppstår.

— Som covid-19 satte søkelyset på, er motstandsdyktige helsevesener og tilgang på helsetjenester nødvendig for å garantere individuell velvære, og bekjempe trusler mot folkehelsen, sier Tedros om veien videre.