FNs sikkerhetsråd har holdt et uformelt Arria-møte om demonstrasjonene i Iran, innkalt av Albania og USA. Dette er første gang at FNs sikkerhetsråd ser på menneskerettigheter i landet siden Den islamske republikken Iran ble grunnlagt for 43 år siden.

Møtet oppnådde to ting. Drapene i Iran ble tatt opp i verdens viktigste politiske institusjon. Det sendte også en kraftig melding til demonstrantene om politiske endringer bør komme innenfra, men det internasjonale samfunnet vil oppfylle sine plikter.

Møtet ble holdt i ECOSOC-kammeret, og var åpent for alle medlemsland, FN-delegasjoner og sivilsamfunn-organisasjoner med FN-akkreditering.

Javaid Rehman, FNs spesialrapportør om menneskerettighetssituasjonen i Iran, Shirin Ebadi, 2003 fredsprisvinner og iransk menneskerettighetsforkjemper, og Nazanin Boniadi, en iranskfødt aktivist og skuespillerinne var på talerlisten.

Det norske innlegget ble holdt av Meena Syed, ministerråd og politisk koordinator for Sikkerhetsrådet ved FN-delegasjonen i New York.

— Vi er dypt bekymret over den forverrede menneskerettighetssituasjonen i Iran, understreket hun.

Møtet hadde som mål å fremheve den pågående undertrykkelsen av kvinner, jenter og medlemmer av religiøse og etniske minoritetsgrupper i Iran. Det ville finne muligheter for å fremme troverdige, internasjonale, uavhengige undersøkelser av den iranske regjeringens menneskerettighetsbrudd og overgrep. Dette hadde også som formål å understreke det iranske regimets ulovlige bruk av makt mot demonstranter, forfølgelse av menneskerettighetsforkjempere i utlandet, og forsøk på å bortføre eller myrde dem. Dette er i strid med folkeretten.

Den største utfordringen for den iranske regjering på lenge?

Bølgen av anti-regjeringsdemonstrasjoner som for tiden skyller over Iran, er blitt beskrevet som den mest alvorlige utfordringen for den iranske regjeringen på mer enn et tiår.

Disse demonstrasjonene ble utløst av Mahsa Aminis død 16. september, etter hun falt i koma mens hun var i politiets varetekt. Amini, en 22 år gammel kvinne fra byen Saqquez i Kurdistan-provinsen, ble arrestert i Teheran av Irans «moralpoliti» 13. september for angivelig ha brutt en lov som pålegger kvinner å dekke til håret og bruke løstsittende klær.

— Opprørene vi har sett, ser ut til å handle om mer enn bare hijab, understreket Syed i sitt innlegg under møtet. Det er klart at mange iranere ikke lenger vil akseptere kvinneundertrykkelse, eller myndighetenes brutalitet, sa hun.

Kvinner leder kampen

Demonstrasjonene, som i stor grad har vært ledet av iranske kvinner, begynte i Saqquez og andre byer i Kurdistan-provinsen, før de spredte seg over hele landet. De ble raskt voldelige.

Menneskerettighetsorganisasjoner som jobber i Iran har rapportert om hendelser som involverer bruk av tåregass og ammunisjon av sikkerhetsstyrker, samt masse arrestasjoner og omfattende vold mot demonstranter. Disse styrkene inkluderer Basij Resistance Force, som er en paramilitær frivillig milits. De er en del av Islamic Revolutionary Guard Corps (IRGC).

Advokater, journalister og andre medlemmer av det sivile samfunn skal ha blitt varetektsfengslet for å støtte demonstrasjonene. Den iranske regjeringen har også siktet hundrevis av de arresterte for lovbrudd relatert til demonstrasjonene, hvorav noen har dødsstraff, og har begrenset tilgangen til internett for de fleste innbyggere.

Hundrevis drept og tusenvis arrestert

27. september oppfordret FNs generalsekretær sikkerhetsstyrkene til å avstå fra å bruke unødvendig eller uforholdsmessig makt. Han ba alle om å vise tilbakeholdenhet for å unngå ytterligere eskalering.

Menneskerettighetsaktivisters nyhetsbyrå (HRANA) – som er en presseforening etablert av iranske menneskerettighetsaktivister – rapporterte 29. oktober at 283 demonstranter er drept og mer enn 14 000 mennesker har blitt arrestert under urolighetene.

Land trapper opp sanksjoner

Både EU og USA har innført nye sanksjoner mot iranske tjenestemenn og regjeringsenheter som et resultat av deres svar på disse demonstrasjonene.

Det amerikanske finansdepartementet kunngjorde 26. oktober at ti iranske tjenestemenn ville bli sanksjonert «for den brutale pågående nedbrytningen av landsomfattende protester i Iran».

EU la ned reiseforbud og fryste eiendelene til elleve personer og fire enheter 17. oktober, inkludert Irans «moralpoliti».

Norge sluttet seg til EUs sanksjoner 17. oktober.

— Jeg har reagert sterkt og tydelig på situasjonen for iranske kvinner og myndighetenes brutalitet i møte med fredelige demonstranter, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Fjern Iran fra kvinnekommisjonen, sier ledere

En gruppe fremtredende kvinnelige ledere publiserte et åpent brev 30. oktober som ber om at Iran umiddelbart burde fjernes fra FNs kvinnekommisjon. Iran ble stemt inn som ett av 45 medlemsland av denne FN-kommisjonen fra 2022 til 2026.

Noen av de som skrev under på dette brevet inkluderer USAs tidligere utenriksminister Hillary Clinton, Canadas visestatsminister og finansminister Chrystia Freeland, USAs tidligere førstedame Michelle Obama, tidligere administrerende direktør for UN Women, Phumzile Mlambo-Ngcuka, og Nobels fredsprisvinner og utdanningsaktivist Malala Yousafazi.

— Iran er for tiden medlem av FNs kommisjon for kvinners status. Iran har et ansvar for å forbedre kvinners situasjon, ikke bare i Iran, men globalt, sa Syed i sitt innlegg. Iran må vise at de er i stand til og villige til å ta det ansvaret på alvor, oppfordret hun.

Menneskerettighetsrådet fordømmer drap og undertrykkelse

I en uttalelse fra 26. oktober fordømte en gruppe menneskerettighetseksperter fra de spesielle prosedyrene til Menneskerettighetsrådet drapene og undertrykkelsen av sikkerhetsstyrker i Iran. Dette inkluderer «påståtte vilkårlige arrestasjoner og interneringer, kjønnsbaserte og seksuell vold, overdreven bruk av makt, tortur og påtvungne forsvinninger».

— Krenkelsene mot kvinner er en del av et kontinuum av langvarig, gjennomgripende, kjønnsbasert diskriminering innebygd i lovgivning, politikk og samfunnsstrukturer, sa ekspertene.

De uttrykte støtte for «etableringen av en internasjonal etterforskningsmekanisme, for å sikre ansvarlighet i Iran og få slutt på den vedvarende straffriheten for alvorlige menneskerettighetsbrudd».

Noen rådsmedlemmer formidlet lignende beskjeder i sine innlegg.

Iran forsvarer sine handlinger og menneskerettighetshistorie

Den 31. oktober skrev Iran et åpent brev til alle medlemsland der de forsvarte sin menneskerettighetshistorie, og oppfordret medlemslandene til ikke å delta i møtet.

De anklaget USA for å politisere «menneskerettighetsspørsmål for å nå sin politiske agenda».

Brevet argumenterte også for at «å ta opp interne spørsmål av stater i Sikkerhetsrådet, inkludert gjennom å etablere en kunstig kobling mellom slike spørsmål med internasjonal fred og sikkerhet» er kontraproduktivt for å fremme menneskerettigheter. Dette og undergraver eksisterende mekanismer allerede på plass, mener de.

— Det tragiske dødsfallet til Mahsa Amini, en ung iransk jente, har knust hjertene til alle iranere, inkludert tjenestemenn, står det i dette brevet.

Noen Rådsmedlemmer – inkludert Kina og Russland – hevdet at situasjonen i Iran er en intern sak som ikke bør diskuteres av Rådet.

Kina sa at den iranske regjeringen var i stand til å håndtere situasjonen, mens Russland kalte møtet for en innblanding i Irans politiske saker.

— Norge vil fortsette å lytte til stemmene til det iranske folket, sa Syed. Vi vil gjøre vårt beste for å støtte dem i deres utrettelige innsats for å få deres menneskerettigheter sikret og respektert, understreket hun.

Ikke første gang demonstrasjoner diskuteres

Rådet har tidligere diskutert demonstrasjoner i Iran. 5. januar 2018 ble et offentlig møte om demonstrasjoner mot økonomiske, sosiale og politiske problemer i landet holdt.

Rett før møtet fant sted kom Russland med en uttalelse som sa at de aktuelle demonstrasjonene var en «intern affære» for Iran og at ekstern innblanding er uakseptabelt.

Hva er et Arria-møte?

Et Arria-møte er et uformelt møte mellom medlemmer av FNs sikkerhetsråd. Det er annerledes enn de «vanlige» møtene, siden det ikke kreves at deltakerne oppfyller de offisielle forpliktelsene, som tilstedeværelsen av alle 15 medlemmer, manglende adgang til vitnesbyrd fra frivillige organisasjoner, enkeltpersoner, ikke-medlemmer osv.

I flere år nå har de fleste Arria-møtene inkludert representanter for frivillige organisasjoner og det bredere sivile samfunn blant de som orienterer Rådet.