Israel-Palestina-konflikten: Mange merkelapper, men hva sier FN?

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Ifølge en ny rapport fra Human Rights Watch (HRW) er Israel skyldig i både apartheid og forfølgelse av palestinerne. Organisasjonen mener Israels okkupasjonspolitikk bryter FNs apartheidkonvensjon.

Hva er apartheid og forfølgelse?

Både forfølgelse og apartheid er begreper som brukes i internasjonal lov der det er snakk om systematisk diskriminering og undertrykkelse av folkegrupper.

Forfølgelse kan forstås som urettferdig eller grusom behandling av mennesker over en lang periode begrunnet med rase, religion eller politisk overbevisning. Apartheid dreier seg om rasediskriminering og er navnet på politikken og lovene som den hvite minoritetsbefolkningen brukte for å undertrykke den svarte befolkningen i sørlige Afrika på 1900-tallet.

For at en situasjon skal kunne kalles apartheid må tre kriterier være oppfylt: Systematisk undertrykkelse av en gruppe, brudd på menneskerettighetene eller såkalt “inhumane handlinger” og der intensjonen bak handlingene er å opprettholde et system der en gruppe dominerer.

Når HRW argumenterer for at israelsk okkupasjonspolitikk bryter FNs apartheidkonvensjon, handler det om at palestinerne blir undertrykt og forfulgt på rasistisk grunnlag, for deres identitet som palestinere.

FN om rasisme og apartheid

FNs generalforsamling vedtok i 1975 at sionisme – ideologien og den politiske bevegelsen som grunnla staten Israel i 1948 – var rasistisk. Generalforsamlingen annullerte dette vedtaket i 1991, blant annet fordi Israel satt det som et krav for å delta på fredskonferansen i Madrid samme år.

FNs sikkerhetsråd og generalsekretæren bruker ikke ordet apartheid, men det har blitt antydet av flere av FNs spesialrapportører.

I etterkant av FNs vedtak om at sionisme er rasisme, har FNs tidligere spesialrapportør, Richard Falk, påpekt at folkeretten forholder seg til stater, ikke ideologier. Han har skrevet at det ikke er sionismen som ideologi som burde bli evaluert som rasistisk eller ikke. Spørsmålet er om Israel som stat bryter folkeretten og bryter FNs konvensjoner som forbyr rasediskriminering og apartheid – noe han har vært med å dokumentere at Israel gjør.

FNs økonomiske og sosiale kommisjon for Vest-Asia (UNESCWA) forsøkte i 2017 å rapportere om Israels brudd på apartheidkonvensjonen, men rapporten ble stanset av FNs generalsekretær.

Rapporten konkluderte med at Israel har etablert et apartheidregime som dominerer det palestinske folket som helhet, og dette var andre gang UNESCWA knyttet apartheid til Israels politikk.

Det har vært flere kritiske stemmer i FN-systemet om Israels politikk overfor palestinerne. I 2020 advarte FNs nåværende spesialrådgiver for menneskerettighetssituasjonen i de okkuperte palestinske områdene, Michael Lynk, om at Israels folkerettsstridige okkupasjonspolitikk skaper et «apartheid for det 21. århundre».

FNs tidligere spesialrapportør, sørafrikanske John Dugard, har omtalt Israels forbrytelser mot palestinerne som «uendelig mye verre» enn apartheid i Sør-Afrika.

Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC), som samarbeider tett med FN, annonserte i år at domstolen skal starte etterforskning i spørsmålet om Israel bryter eller har brutt FNs apartheidkonvensjon.

Folkemord – et upresist begrep

Palestinske diplomater har brukt begrepet folkemord for å beskrive Israels politikk overfor palestinerne våren 2021. Palestinernes utenriksminister, Riad al-Malki, beskyldte Israel for å begå folkemord mot palestinerne da han talte i FNs generalforsamling i mai i år. Den israelske historikeren Ilan Pappe har tidligere beskrevet Israels politikk mot Gazastripen som et “steg-for-steg-folkemord”.

Israel ble dømt for folkemord i 2013 av en krigsforbryterdomstol i Kuala Lumpur. FN anerkjenner ikke den domstolen, og ingen domstoler anerkjent av FN har dømt Israel for folkemord.

Det kom flere sterke reaksjoner på voldshandlingene denne våren, spesielt om Israels raketter mot Gazastripen. Islamske land kom med en felles uttalelse, og Irans utenriksminister brukte ordet folkemord om Israels politikk, ifølge AP. Demonstranter og Israel-kritiske kjendiser som Mark Ruffalo har også tatt ordet i sin munn (han beklaget senere ordbruken).

Ifølge FN og folkemordskonvensjonen, kan man kun snakke om folkemord dersom intensjonen bak angrep på mennesker fra en bestemt nasjonal, etnisk eller religiøs gruppe er å ødelegge hele, eller deler av folkegruppen. Man må med andre ord ha bevis for at dette er målet bak handlingene for å fastslå at dette er tilfelle.

FN brukte dette begrepet til å beskrive hva som skjedde med jødene under Holocaust og folkemordet i Rwanda og Srebrenica, da de hadde beviser på at folkemord var intensjonen bak angrepene på disse folkegruppene. Israels undertrykkelse av palestinerne skiller seg på en rekke områder fra disse anerkjente folkemordene, spesielt når det gjelder antall drepte.

Det er vanskelig å si om Israel bryter folkemordskonvensjonen fordi den vektlegger intensjonen bak Israels politikk, og FN bruker ikke begrepet folkemord om Israels politikk overfor palestinerne.

Etnisk rensing?

Begrepet “etnisk rensing” har blitt brukt i den offentlige samtalen om situasjonen og utkastelsene av palestinske familier i Øst-Jerusalems nabolag Sheikh Jarrah av blant annet av Hamas, en arabisk-israelsk jurist og arabiske land som Kuwait og Qatar.

Det finnes imidlertid ingen presis definisjon av hva etnisk rensing er i internasjonalt lovverk. FN bruker ikke begrepet etnisk rensing om situasjonen i Gaza og Øst-Jerusalem, men har presisert en operativ definisjon av begrepet.

Ifølge FN er etnisk rensing “en formålstjenlig politikk designet av en etnisk eller religiøs gruppe for å fjerne sivilbefolkningen fra en annen etnisk eller religiøs gruppe fra et bestemt geografisk område ved hjelp av voldelige eller terror-inspirerte virkemidler.”

Blant historikere er begrepet “etnisk rensing” vel etablert for det palestinerne var offer for under krigen i 1948, da staten Israel ble opprettet på bekostning av det daværende palestinske samfunnet.

FN og de okkuperte palestinske områdene

FN bruker ordet “okkupasjon” og “de okkuperte palestinske områdene” om Gazastripen og Vestbredden (inkludert Øst-Jerusalem), som Israel tok kontroll over under seksdagerskrigen i 1967. De okkuperte palestinske områdene tilsvarer rundt 22 prosent av det som var Palestina før Israel ble opprettet i 1948.

FN fastslår at Israels okkupasjon bryter folkeretten på flere punkter. Ifølge FNs spesialrapportør for de palestinske områdene, Michael Lynk, er det snakk om flere brudd på menneskerettighetene og den internasjonale humanitærretten. “Ingen annen okkupasjon i den moderne verden har noensinne blitt gjennomført med så mange alvorlige brudd på internasjonalt lovverk uten at verdenssamfunnet har reagert”, skriver han.

For å beskrive situasjonen bruker han ord som utkastelse (eviction), demografisk balanse og “dispossession” som betyr å bli fratatt land eller eiendom. Israels bosettingspolitikk med bygging av boliger på okkupert område omtales som en krigsforbrytelse, og Israel kan også ha begått krigsforbrytelser under militæroperasjonene mot Gaza, skriver FNs spesialrapportøren i sin rapport.

Ett FN, flere stemmer

FN er en internasjonal organisasjon som består av medlemsland og har mange ulike FN-byrå og underliggende organer. FN er en møteplass for verdens land der de kan bli enige om løsninger på felles utfordringer og har mange ulike oppgaver å fylle. Derfor er det ofte vanskelig å finne løsninger alle kan bli enige om, og ulike FN-organer kan bruke ulike ord for å beskrive en situasjon.

For eksempel har ikke FNs sikkerhetsråd brukt begreper som apartheid, folkemord og etnisk rensning om Israels okkupasjonspolitikk. FNs menneskerettighetsråd har vært mer kritisk til Israels okkupasjonspolitikk, som blant annet har ført til at USA har trukket seg fra rådet i protest. I forbindelse med krigshandlingene denne våren, har Menneskerettighetsrådet vedtatt å granske Israels voldsbruk mot Gazastripen.

FNs sikkerhetsråd har vedtatt en rekke resolusjoner om Israel-Palestina-konflikten siden staten Israel ble opprettet i 1948. De fleste av resolusjonene har kritisert den israelske okkupasjonen av områder som tilhører palestinerne.

USA har lagt ned veto mot flere resolusjoner om Israel-Palestina-konflikten i FNs sikkerhetsråd. Landet blokkerte flere forslag til en felles uttalelse og krav om våpenhvile fra Sikkerhetsrådet under krigshandlingene i mai 2021. Først etter at våpenhvilen mellom Hamas og Israel var et faktum, sluttet USA seg til en felles uttalelse fra Sikkerhetsrådet som gav støtte til en tostatsløsning.

Den palestinsk-amerikanske historikeren, Rashid Khalidi, ble invitert til FNs sikkerhetsråd 27. mai i år for å orientere om okkupasjonen. Khalidi konkluderte med at Sikkerhetsrådet kan spille en avgjørende rolle ved å insistere på at en varig løsning må baseres på folkeretten, slik at de svakere (forstått som palestinerne) ikke må overlates til nåde fra de sterkere (forstått som Israel, med støtte fra USA). Kort sagt, sørge for at Israel holdes ansvarlig for landets brudd på folkeretten.