Klimaendringer truer europeiske urfolks tradisjoner

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Samene er urbefolkningen som bor i Sápmi, en kulturell region i den nordlige delen av de tre nordiske landene. Området kalles ofte Lappland på engelsk. Den samiske befolkningen teller mellom 70 000 og 100 000 mennesker. Samer har bodd i regionen i flere tusen år.

Juli måned var i år varmeste juli noensinne målt på Nordkalotten. Gjennomsnittstemperaturen i den finske delen av Lappland var fem grader varmere enn normalt, mens resten av Finland hadde en gjennomsnittstemperatur som var fire grader over normalen.

I Sodankylä i Finland var gjennomsnittstemperaturen 20,1 grader i juli. Dette området ligger nord for polarsirkelen. I følge Finlands meteorologiske institutt slo denne temperaturen alle tidligere rekorder.

Sametingets president i Finland, Tiina Sanila-Aikio, forteller til UNRIC at temperaturene har ligget på rundt 30 grader om dagen og over 20 grader om natten de siste ukene. Hun bor i Inari-regionen, også dette et område nord for Polarsirkelen.

— Vi er veldig bekymret for klimaendringer, sier Sanila-Aikio til UNRIC.

— Klimaendringer truer vår tradisjonelle livsstil. Vi er redde for at temperaturøkningen i vannet vil ta livet av fiskearter, elver og innsjøer. Vi er ikke vant til slike varmeperioder, og det har hatt stor påvirkning på oss, for det meste negativt. Om slike varmeperioder kommer oftere, hvordan vil det påvirke naturen, hvordan vi bruker naturen og kulturen vår?

Urfolk blir tvunget til å flytte på seg

Temaet for årets internasjonale dag for urfolk 9. august er «urfolks migrasjon og forflytninger». Dette retter oppmerksomheten mot tap av landområder og ressurser som følge av industriell utvikling som rammer urfolk. Klimaendringer er også en trussel mot deres tradisjonelle levesett.

«På denne ekstremt varme sommeren rammer skogbranner Polarsirkelen», tvitret UNFCCC, FNs rammekonvensjon for klimaendringer. «Hittil har Arktiske områder stort sett sluppet unna skogbranner, men vil sannsynligvis bli mer utsatt for skogbranner grunnet #Klimaendringer», sier klimaforskerne.

De ødeleggende skogbrannene og tørken i Sverige ødelegger områder som er livsnødvendig for reindriftssamer. Deres livsgrunnlag er allerede truet av tømmer- og gruveindustri når global oppvarming endrer Arktis. Skogbranner nord for Polarsirkelen og temperaturrekorder i de nordiske landene kan kanskje gi et varsel om hvordan fremtiden vil se ut.

Reindriftssamer er veldig bekymret for at det kanskje ikke vil finnes beiteområder for dyrene denne vinteren. Det er rapportert om kalver som har vært så dehydrert grunnet vannmangel i fjellet at de ikke har klart og holde følge med mødrene sine. Enkelte mener det vil ta tiår før beiteområdene vil gro tilbake etter sommerens skogbranner.

Til tross for at forrige vinter var tøff for samene, er ikke global oppvarming i Arktis noe nytt. Dette har pågått over flere tiår og truer samiske tradisjoner.

— Kulturen vår bygger på tradisjoner og kunnskap som overføres fra generasjon til generasjon, forklarer Sanila-Aikio.

— Vår kunnskap om overlevelse i naturen forvitrer. Nå når isdekket er annerledes kan vi ikke lenger stole på den tradisjonelle kunnskapen om hvor det er trygt å ferdes. Om vinteren er det mørkt i flere måneder, også på dagtid. Da er det viktig å vite hvor man kan gå. Dette er problematisk for reinsdyrgjeterne, de risikerer å drukne. Forholdene endrer seg så raskt at vår tradisjonelle kunnskap ikke greier å holde følge, sier hun.

Grønlands urbefolkning påvirkes av issmelting

De 50 000 inuittene, urbefolkningen på Grønland, kjenner seg også igjen i disse problemene til tross for at de ikke har opplevd en ekstremt varm sommer som sine nordiske naboer i Finland, Norge og Sverige.

Inuittsamfunnet påvirkes av klimaendringer ettersom den globale oppvarmingen påvirker Grønlands isdekke. Med økt issmelting kan inuittene bli nødt til å flytte seg til andre områder hvor de kan jakte og slå seg ned. I mange tusen år har inuittene benyttet hundesleder for jakt og transport, men klimaendringer kan bety slutten på det tradisjonelle fremkomstmiddelet.

Varmere temperaturer gjør det vanskelig å vurdere om isen er trygg, og i noen områder kan ikke inuittene lenger kjøre hundeslede på isen og krysse fjordene. Deler av deres kultur forsvinner.

I sitt budskap på den internasjonale dagen for urfolk vektlegger FNs generalsekretær António Guterres urfolks spirituelle tilknytning til sine landområder og ressurser:

— La oss forplikte oss til fullt ut å realisere FNs erklæring for urfolks rettigheter, inkludert deres rett til selvbestemmelse over deres landområder, territorier og ressurser. Uavhengig av hvor de bor, la oss sørge for at urfolk føler seg anerkjent for sine bidrag og at de har muligheten til å lykkes, ha det bra og leve i fred på en frisk planet, sier generalsekretæren i sin uttalelse i anledning verdensdagen for urfolk.

Les også: Mer informasjon om verdensdagen for urfolk

Denne artikkelen ble først publisert på UNRICs nettsider, 9. august 2018