Kriser har kastet 122 millioner flere mennesker ut i sult siden 2019, avdekker FN-rapport

Verden står overfor historiske nivåer av sult. Over 122 millioner flere barn, kvinner og menn sulter i verden siden 2019, på grunn av covid-19-pandemien, gjentatte værsjokk og konflikter, inkludert krigen i Ukraina, ifølge den siste statusrapporten om matsikkerhet og ernæring i verden, «State of Food Security and Nutrition in the World (SOFI)».

Hvis trendene fortsetter som de er, vil FNs bærekraftsmål om å utrydde sult innen 2030 ikke nås, advarer de fem FN-organisasjonene bak rapporten – FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (IFAD), FNs barnefond (UNICEF), Verdens helseorganisasjon (WHO), og Verdens matvareprogram (WFP).

— Som alltid er det de fattigste landene som rammes hardest. De vil trenge hjelp fra oss, sier UNICEF.

En vekker for kampen mot sult

2023-utgaven av rapporten avslører at mellom 691 og 783 millioner mennesker opplevde sult i 2022, med en median på 735 millioner kvinner, menn og barn. Dette representerer en økning på 122 millioner mennesker sammenlignet med 2019, før pandemien.

Mens de globale sulttallene stanset mellom 2021 og 2022, står mange steder i verden overfor stadig dypere matkriser. Fremgang i å minske sult ble sett i Asia og Latin-Amerika, men sult var fortsatt økende i Vest-Asia, Karibia og i alle subregioner av Afrika i 2022. Afrika er fortsatt den verst rammede regionen med én av fem kvinner, menn og barn som opplever sult på kontinentet – mer enn det dobbelte av det globale gjennomsnittet.

—Stråler av håp finnes, noen regioner er på vei til å nå noen av sult- og ernæringsmålene innen 2030, sa FNs generalsekretær António Guterres, under lanseringen av rapporten, ifølge WFPs pressemelding. Men totalt sett trenger vi en intens og umiddelbar global innsats for å redde bærekraftsmålene, la han til. Vi må bygge motstandskraft mot krisene og sjokkene som driver matmangel – fra konflikt til klima, understreket FN-sjefen.

Lederne for de fem FN-organisasjonene, FAOs generaldirektør QU Dongyu, IFAD-president Alvaro Lario, UNICEFs administrerende direktør Catherine Russell, WFPs administrerende direktør Cindy McCain, og WHOs generaldirektør Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus, skriver i rapportens forord: «Det er ingen tvil om at det å nå bærekraftsmål 2 om å utrydde sult i verden innen 2030 utgjør en skremmende utfordring. Faktisk er det anslått at nesten 600 millioner mennesker fortsatt vil leve i sult i 2030. De viktigste årsakene til matmangel og underernæring har blitt vår «nye normal», og vi har ikke noe annet valg enn å fordoble innsatsen for å transformere landbrukssystemer og matsystemer og utnytte dem mot å nå bærekraftsmål 2», la de til.

Dystert matsikkerhets- og ernæringsbilde

Matsikkerheten og ernæringssituasjonen i verden var dyster i 2022. Rapporten finner at omtrent 29,6 prosent av verdens befolkning – tilsvarende 2,4 milliarder mennesker – ikke hadde fast tilgang til mat, som er målt ved utbredelsen av moderat eller alvorlig matmangel. Rundt 900 millioner kvinner, menn og barn sto overfor alvorlig matmangel.

I mellomtiden har tilgangen til sunn mat blitt dårligere over hele verden: mer enn 3,1 milliarder mennesker globalt – eller 42 prosent – hadde ikke råd til et sunt kosthold i 2021. Dette representerer en samlet økning på 134 millioner mennesker sammenlignet med 2019.

Millioner av barn under fem år fortsetter å lide av underernæring: I 2022 ble 148 millioner barn under fem år (eller 22,3 prosent) preget av veksthemming, 45 millioner jenter og gutter (6,8 prosent) var avmagrede, og 37 millioner barn (5,6 prosent) var overvektige.

Samtidig har verden sett fremgang når det gjelder fullamming (det vil si spebarn som kun får morsmelk frem til de er seks måneder gamle). Nå drar 48 prosent av spedbarn nytte av denne praksisen, som er nær WHOs 2025-mål om å øke andelen av barn som fullammes med 50 prosent innen 2025. Mer innsats trengs derimot, får å nå FNs underernæringsmål innen 2030.

Nye bevis: Urbanisering driver matendringer

Rapporten ser også på økt urbanisering – eller de som flytter fra landsbygda til byer og tettsted – som en «megatrend» som påvirker hvordan og hva folk spiser. Siden nesten sju av ti mennesker anslått å bo i byer innen 2050, må regjeringer og andre som arbeider for å kjempe mot sult, matmangel og underernæring forsøke å forstå disse urbaniseringstrendene og gjøre rede for dem i sin politikkutforming.

Spesielt er rurale og urbane skillelinjer ikke lenger tilstrekkelig til å forstå måtene urbanisering former landbruks- og matsystemer. Et mer komplekst landlig-urbant kontinuumsperspektiv er nødvendig, med tanke på både graden av tilknytning folk har og typer forbindelser som eksisterer mellom urbane og landlige områder.

For første gang er denne utviklingen systematisk dokumentert på tvers av elleve land. Rapporten illustrerer at matkjøp er betydelige ikke bare blant urbane husholdninger, men også på tvers av landlig-urbane områder, inkludert de som bor langt fra urbane sentre. De nye funnene viser også hvordan forbruket av høyt prosessert, usunn mat øker også i landlige områder og i områder rundt byer, i enkelte land.

Dessverre finnes det fortsatt store ulikheter mellom de som bor i byen, og de som bor på landsbygda. Matmangel rammer flere som bor på landsbygda: moderat eller alvorlig matmangel rammet 33 prosent av voksne som bodde på landet, og 26 prosent av de i urbane områder var rammet.

Barns underernæring er også forskjellig i byer og på landsbygda: forekomsten av barns veksthemming er høyere på landsbygda (35,8 prosent) enn i urbane områder (22,4 prosent). Avmagring er også er høyere på landsbygda (10,5 prosent) enn i byer (7,7 prosent). Overvekt og fedme, derimot, er litt mer utbredt i urbane områder (5,4 prosent) sammenlignet med på landsbygda (3,5 prosent).

Rapporten anbefaler at politiske tiltak, handlinger og investeringer må styres av en omfattende forståelse av det komplekse og skiftende forholdet mellom landlige og urbane områder og landbruks- og matsystemer, for å effektivt fremme matsikkerhet og god ernæring for alle.

Lær mer

Se på FNs statistikk om underernærte kvinner, menn og barn her.

Les om FNs bærekraftsmål 2 om å utrydde sult her.

Les mer om bærekraftig utvikling her.