Av Anja Bakken Riise, Catharina Bu
Publisert: 30. november 2023
Denne kronikken, skrevet av Anja Bakken Riise, leder av Framtiden i våre hender, og Catharina Bu, FN-sambandets generalsekretær, ble først publisert i Aftenposten 28. november 2023.
30. november går den 28. klimakonferansen i Forente Nasjoner (FN) av stabelen i Dubai. Det er her det skal gjøres opp status for hvordan verden ligger an med å nå målene som ble inngått med Parisavtalen i 2015. Det er her muligheten er åpen for å justere kursen hvis det viser seg at vi ikke er i rute.
Vi er midt i det avgjørende tiåret for klimahandling. Og det er tydeligere enn noen gang at vi må mobilisere til handling på alle nivåer av samfunnet, inkludert deg og meg.
Særlig aktuelt for Norge
COP28-sekretariatet påpeker det åpenbare: For å bevare et levelig klima må produksjonen av olje, kull og gass reduseres så raskt som mulig. En av utfordringene vi som fellesskap støter på, handler om hvordan vi skal lykkes med det så lenge etterspørselen etter fossile energikilder fortsatt er der.
Samtidig kom FNs klimapanel i sin sjette hovedrapport med helt nye anbefalinger om uutnyttede og avgjørende potensialer til utslippskutt. For første gang viser Klimapanelet oss hvordan forbruket og livsstilen vår påvirker muligheten til å lykkes i klimaomstillingen.
Den 10 prosent rikeste andelen av verdens befolkning forårsaker halvparten av alle de globale utslippene gjennom forbruket sitt
I en pressemelding sier Priyadarshi Shukla, nestleder for arbeidsgruppen om utslippskutt: «Hvis vi har den rette politikken, infrastrukturen og teknologien på plass som kan gjøre det mulig å endre livsstilene og adferden vår, kan vi oppnå 40–70 prosent større reduksjon i klimagassutslippene mot 2050. Dette er et betydelig uutnyttet potensial. Resultatene viser også at disse livsstilsendringene kan forbedre både helsen og velferden vår.»
Denne erkjennelsen er særlig aktuell for et høyinntektsland som Norge. FNs klimapanel viser oss at utslippene fra livsstilen og forbruket vårt er svært ulikt fordelt mellom verdens befolkning.
Den 10 prosent rikeste andelen av verdens befolkning forårsaker halvparten av alle de globale utslippene gjennom forbruket sitt. Dermed ligger også nøkkelen for å lykkes med en endring i forbruk og livsstil i stor grad i hendene til disse 10 prosentene.
En avgjørende oppgave
De fleste av oss som bor i Norge, tilhører de 10 prosentene som klimapanelet refererer til i sin analyse. Også OECD, da de evaluerte norsk miljøpolitikk i 2022, påpekte at Norge har svært store utfordringer med et altfor høyt forbruk. I likhet med konklusjonene fra FNs klimapanel anbefaler OECD at Norge tar i bruk politiske virkemidler som gjør det mulig å leve et mer bærekraftig liv i Norge.
Framtiden i våre hender og FN-sambandet forsøker med dette innlegget og gjennom et seminarsamarbeid å bidra til debatten om hvordan Norge kan spille en positiv rolle i den globale klimaomstillingen. Vi har nå god nok kunnskap om årsakssammenhenger i klimaomstillingen til å erkjenne at en avgjørende oppgave for Norge er sørge for at det blir mulig å leve fullt ut bærekraftige liv her.
De nordiske landene, gjennom Nordisk ministerråd, har gått foran i en felles ambisjon om å lykkes med en slik omstilling. Danmark og Sverige også har fått på plass statistikk og rapportering som synliggjør landenes klimapåvirkning globalt, gjennom både forbruk og eksport. Det kan gjøre den globale dialogen om klimaomstilling i klimaforhandlingene mer transparent, og det kan åpne opp for nye muligheter til å lykkes med våre felles klimamål.