Myanmar: Fortsatt ingen rettferdighet for rohingyaer seks år senere

Fredag 25. august markerer den sjette årsdagen for starten på en massiv offensiv fra Myanmars militære mot rohingya-folket i delstaten Rakhine.

Rundt 10 000 rohingya menn, kvinner, barn og nyfødte ble drept, mer enn 300 landsbyer ble brent ned til grunnen, og over 700 000 ble tvunget til å flykte til Bangladesh på jakt etter trygghet – sammen med titusener som flyktet fra tidligere forfølgelser. Dette melder UN News.

Hvem er rohingyane?

Rohingyaene er en hovedsakelig muslimsk etnisk minoritet fra Myanmar. De har vært utsatt for forfølgelse og diskriminering i generasjoner, og blir ansett som ulovlige innvandrere av myndighetene i Myanmar. Det finnes over to millioner rohingyaer, og de utgjør det største statsløse samfunnet i verden. I dag, seks år etter at hundretusenvis ble tvunget til å flykte fra hjemmene sine og landet sitt, bor fortsatt nesten én million kvinner, menn og barn i Cox Bazaar-regionen i nabolandet Bangladesh.

Daværende FN høykommissær for menneskerettigheter, Zeid Ra'ad al-Hussein, kalte den brutale militære offensiven for å drive samfunnet fra hjemmene deres for et «lærebokeksempel på etnisk rensing».

I alt flyktet over én million rohingyaer fra forfølgelse og systematisk diskriminering for å søke internasjonal flyktningbeskyttelse i Bangladesh, og omtrent 600 000 forblir i Rakhine-staten, hvor de fortsatt lider under alvorlige rettighetsbegrensninger og trusselen om ytterligere vold.

Som et tegn på deres desperasjon fortsetter tusenvis å forsøke farlige havoverganger fra Myanmar og Bangladesh, noe som altfor ofte ender i tragedie.

Et «inderlig ønske»

I en uttalelse uttrykte den nåværende rettighetssjefen, Volker Türk, sitt «inderlige ønske» om at rohingyaene skal kunne vende tilbake til hjemmene sine – for å leve i trygghet, verdighet og frihet, som anerkjente borgere av Myanmar, med deres menneskerettigheter respektert fullt ut.

— Dette er foreløpig ikke tilfelle, gitt de prekære forholdene i Rakhine-staten, sa Türk. Militæret har ikke vist noen vilje til å ta opp systematisk diskriminering av rohingyaene, understreket han.

FNs rettighetssjef fornyet sin appell til ansvarlighet, og oppfordret det internasjonale samfunnet til å fortsette å støtte rohingya kvinner menn og barn på flukt og deres vertssamfunn i Bangladesh, nå som midler til nødprogrammer minsker.

— Mer må gjøres for å holde militæret ansvarlig for deres gjentatte forfølgelseskampanjer mot rohingyaene, og for å drive landet inn i sin nåværende menneskerettighets- og humanitære krise, la han til.

— I møte med straffefriheten som Myanmar-militæret nyter for tidligere og nåværende forbrytelser mot rohingyaene så vel som andre grupper, ber jeg medlemsland om å støtte det pågående internasjonale ansvarlighetsarbeidet fullt ut, oppfordret Türk.

Slutt med «dødelig likegyldighetslammelse»

Tom Andrews, FNs spesialrapportør for situasjonen i Myanmar, appellerte til verdens ledere om å avslutte en «dødelig likegyldighetslammelse», og iverksette tiltak for å holde de som står bak volden, og gjerningsmennene ansvarlige.

— Ansvaret for rohingyaenes enorme lidelse starter på toppen. Min Aung Hlaing, som ledet folkemordskampanjen, står nå i spissen for en ulovlig og illegitim militærjunta som angriper sivilbefolkningen i hele Myanmar. Han må stilles for retten og stilles til ansvar for sine forbrytelser, sa Andrews.

Den uavhengige rettighetseksperten irettesatte også det internasjonale samfunnet for å ha sviktet sitt ansvar overfor rohingyaene, og bemerket at etter seks år har ikke Sikkerhetsrådet henvist situasjonen i Myanmar til Den internasjonale straffedomstolen (ICC), til tross for overveldende bevis på grusomhetsforbrytelser.

Rohingyaer er lei av «tomme løfter»

Andrews understreket behovet for konkret handling. — Rohingyaene er lei av tomme løfter. Barna deres kan ikke spise politisk retorikk eller FN-resolusjoner som ikke går noen vei. De trenger og fortjener at verden får slutt på den dødelige lammelsen av likegyldighet, sa han.

— Vi kan ikke la enda et år gå uten prinsipielle og avgjørende handlinger for å støtte rettferdighet og ansvarlighet for rohingyaene, understreket Andrews.

Uavhengige menneskerettighetseksperter

FNs spesialrapportører er uavhengige menneskerettighetseksperter, utnevnt av FNs menneskerettighetsråd som en del av Rådets spesielle prosedyrer.

De har mandat til å overvåke og rapportere om spesifikke tematiske spørsmål eller landsituasjoner og arbeider på frivillig basis. De tjener i sin individuelle kapasitet, og er ikke FN-ansatte og får ikke lønn.

Lær mer

Du kan lese mer om rohingyaene her.

Du kan lese mer om Myanmar her.