Når vær står i veien for trygghet: Europas svakeste betaler prisen

Et skrik om «robusthet» i møte med klimaendringer

En fersk rapport fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), Europe and Central Asia Regional Companion to the World Social Protection Report 2024–26, understreker at selv om 85,2 prosent (opp fra 82,1 prosent i 2015) av alle i regionen har minst én form for sosial beskyttelse, står fortsatt 14,8 prosent helt uten beskyttelse. Og det er 14, 8 prosent for mange.

Klimaendringer som flom, hetebølger og tørke stiller nye krav til fleksible og hardføre støtteordninger. Dette melder FN-organisasjonen i en pressemelding.

— Det haster med å tilpasse systemene til klimarisiko, demografiske endringer og utviklingen på arbeidsmarkedet. Det er avgjørende å styrke institusjonene og fremme sosial dialog for å sikre at de sosiale trygdesystemene i våre regioner gir tilstrekkelig og hardfør støtte, sa Maria do Rosário Palma Ramalho, Portugals arbeids- og sosialminister, under rapportlanseringen, holdt 8. september.

Tilpasning handler om mer enn reaksjon

Rapporten understreker at modne systemer kan omdisponere støtte raskt, men at klimaendringenes omfang krever kontinuerlig tilpasning. Befolkningens aldring legger ekstra press på pensjon, helse og omsorgstjenester.

— Disse sosiale trygghetssystemene er viktige virkemidler for å håndtere klimaendringene, og bør systematisk innlemmes i klimarisikovurderinger og nasjonale og regionale klimastrategier, fremme bærekraftige levebrød og styrke katastrofeberedskapsmekanismer. Veien videre er ikke uten utfordringer, og denne rapporten gir viktige innsikter i hvordan disse kan overvinnes, sa Shahra Razavi, direktør for ILOs avdeling for universell sosial beskyttelse.

Norge – nesten universell dekning, men utfordringer for arbeidsledige

Norge trekkes frem i rapporten som et høyinntektsland med nær universell sosial beskyttelse. 100 prosent av befolkningen er dekket av minst én sosial beskyttelsesordning, og både helsedekning og pensjoner når hele befolkningen. Barnedekningen er på 99,3 prosent, mødre med nyfødte dekkes 100 prosent, og arbeidsskadedekning er også på 100 prosent.

Personer med alvorlige funksjonsnedsettelser har en dekning på 96,3 prosent, mens 96,6 prosent av sårbare grupper mottar sosialhjelp.

Det mest påfallende unntaket er arbeidsledige: kun 43,3 prosent mottar ytelser, noe som fremstår som et klart hull i et ellers helhetlig system.

På utgiftssiden brukte Norge 23,1 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på sosial beskyttelse (inkludert helse) i 2022, hvorav 8,5 prosent gikk til barn, 14,7 prosent til personer i yrkesaktiv alder og 5,7 prosent til eldre.

Læring fra hele regionen

Spania, Frankrike, Nederland, Usbekistan og Moldova nevnes i rapporten som eksempler på hvordan sosial beskyttelse kan tilpasses klimarisiko – fra rask mobilisering ved flom til integrering i klimamål. Disse casene viser veien frem til hvordan Norge også kan utvikle fremtidsrettede, fleksible systemer.

Gjenstående gap og finansielle utfordringer

Globalt har over halvparten av befolkningen (52,4 prosent) dekning, men 3,8 milliarder mennesker er fortsatt helt uten sosial beskyttelse.

Finansiell ulikhet er tydelig: høyinntektsland bruker i gjennomsnitt 16,2 prosent av BNP på sosial beskyttelse (ekskl. helse), mens lavinntektsland bruker bare rundt 0,8 prosent. Dette viser at selv rike land som Norge kan stå overfor utfordringer med å opprettholde tilstrekkelig nivå ved økte klimarisikoer.

Hvor går vi nå – og hvorfor det haster

Rapportens budskap er kritisk: vi trenger universelle, rettighetsbaserte systemer som samspiller med klimapolitikk – for å sikre både sosial rettferdighet og bærekraftige samfunn.

— Fremover må vi la oss lede av prinsippet om å ikke etterlate noen. Solid sosial beskyttelsespolitikk vil være avgjørende for å sikre at overgangene i Europa og Sentral-Asia blir rettferdige, sterke og likeverdige, samtidig som vi driver frem fremgangen mot våre globale forpliktelser. sa Beate Andrees, ILOs assisterende generaldirektør og regionsdirektør for Europa og Sentral-Asia.

Lær mer

Les hele rapporten her.

Se på rapportlanseringen her.

Lær mer om ILO og arbeidslivet her.