Norges plass i Sikkerhetsrådet avgjøres nå

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

På onsdag avgjøres det om Norge sikrer seg plass i FNs sikkerhetsråd fra januar 2021. Å få sitte rundt det som ofte omtales som verdens mektigste bord, vil være svært viktig for et lite land som Norge.

Ifølge utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) som uttaler seg til VG, blir valget svært jevnt.

Slik foregår valget

Sikkerhetsrådet har fem permanente medlemmer: USA, Kina, Russland, Frankrike og Storbritannia. I tillegg velges ti medlemsland for to år om gangen. Norge har sittet i Sikkerhetsrådet fire ganger før, sist gang i 2001-2002.

For å sikre en jevn global fordeling av de ti rullerende plassene i Sikkerhetsrådet, er verdens land delt inn i fire ulike grupper. Norge konkurrerer i gruppen med land fra «vestlige Europa og andre stater».

Å bli valgt krever støtte fra to tredeler av avgitte stemmer. FN har 193 medlemsland. Dermed må det 129 stemmer til for å sikre seieren, hvis alle FNs medlemsland er til stede og stemmer. Norge kjemper om ett av to ledige seter i sin gruppe, sammen med Canada og Irland.

Ekstraomganger ikke uvanlig

På grunn av koronapandemien, vil årets valg se annerledes ut enn tidligere år. Flere mulige løsninger har vært diskutert for å få gjennomført valget. Fordi det er restriksjoner på hvor mange mennesker som kan samles om gangen, blir løsningen nå at medlemsstatene får tildelt en egen tid som de må møte opp fysisk på for å stemme.

Samme metode vil bli brukt dersom det kreves flere runder før valget er avgjort.

Verken utenriksministeren, FN-ambassadør Mona Juul eller andre involverte vil fortelle hvor mange land som har lovet å stemme på Norge. Valget omtales som svært jevnt. Det kan derfor bli flere valgomganger, dersom ikke en av de tre kandidatene sikrer seg 129 stemmer i første omgang. Resultatet av årets valg kan derfor drøye til slutten av neste uke eller enda lenger.

Ifølge Bonian Golmohammadi, generalsekretær i WFUNA (sammenslutningen av FN-samband), er sannsynligheten stor for at Sikkerhetsrådsvalget vil trekke lenger ut i tid enn vanlig. Fordi medlemslandene ikke kan være tilstede samtidig i generalforsamlingen av smittevernshensyn, vil presidenten i generalforsamlingen informere landene om resultatet etter første runde per brev. Dersom det kreves flere runder, må alle representantene for lands FN-delegasjoner måtte møte opp igjen til en ny tildelt tid.

Selv om valg til Sikkerhetsrådet vanligvis avgjøres i løpet av et par runder, finnes det også eksempler på valg som har trukket ut i tid. I 2011 konkurrerte tre land om ett sete i den øst-europeiske fløyen. Valget tok to dager og krevde hele 17 runder før det ble avgjort.

Rekorden er faktisk på hele 155 runder i 1979, da sloss Cuba og Colombia om plassen. Den politiske situasjonen i verden var preget av den kalde krigen og frontene var steile også i Sikkerhetsrådsvalget. Etter tre måneder med stemmegiving fordelt på 154 runder, endte begge landene opp med å trekke seg, og Mexico fikk setet i den 155. runden.

Koronaendringer i innspurten

Før koronapandemien traff verden og sendte FNs ansatte og delegater ut av FN-bygningen og inn på hjemmekontorene, reiste norske politikere og diplomater rundt for å snakke om Norges arbeid med folkerett, fredsdiplomati, kvinners deltakelse, klima og sikkerhet. FN-ambassadør Mona Juul stekte vafler i FNs hovedkvarter i New York, for å skape oppmerksomhet rundt Norges kandidatur.

I mars ble det brått slutt på vaffelstekingen, og smittefare har nå flyttet sluttspurten over på videochat. Ifølge Mona Juul, som stilte til digital debatt med ambassadørene for Irland og Canada for to uker siden, gjør koronakrisen og økende uforsonlighet mellom de fem faste medlemmene av Sikkerhetsrådet det ekstra viktig for Norge å bli valgt inn.

Kandidatdebatten er nå tilgjengelig i opptak fra UN Web TV. Det er også debatten for Afrikagruppens kandidater, Djibouti og Kenya, som også konkurrerer om plass i Sikkerhetsrådet fra januar.

Det spennende nå er altså hvilke to land i vestgruppen og hvilket av de afrikanske landene som kommer inn i tillegg til Mexico og India, som allerede vet at de får plass fra januar av.