Ny veiledning for å beskytte barn mot «aggressiv» markedsføring av usunn mat og drikke

Verdens helseorganisasjon (WHO) har utarbeidet ny veiledning for å utforme retningslinjer som best mulig beskytter barn mot den skadelige virkningen av markedsføring av usunn mat og drikke, ifølge UN News.

Overvekt og fedme i barndommen er en global barnerettighetskrise som berører nesten 380 millioner barn over hele verden. Selv om Norge er rangert som landet med de beste oppvekstsvilkårene i verden, er dette en stor folkehelseutfordring også her. Mellom 15 og 21 prosent av barn og unge i Norge lever med overvekt i dag. Én av seks lever med fedme, ifølge FNs barnefond (UNICEF).

Den siste tiden har usunne produkter her i landet, som «Oskars trippel sjoko-bolle», blitt kritisert av Forbrukertilsynet på grunn av ulovlig markedsføring mot barn. — På bakgrunn av alder, mangel på erfaring og kritisk sans har barn vanskeligere for å forstå hva markedsføring er, hva som er hensikten med den, og i tillegg til å gjenkjenne markedsføring og skille den fra annen kommunikasjon. Det er derfor særskilte hensyn man må ta når markedsføring retter seg mot barn, eller kan sees og høres av barn, sa direktør Trond Rønningen i april. Forbrukertilsynet mener å ha sett en økning av ulovlig markedsføring som retter seg mot barn og unge via sosiale medier, da spesielt på TikTok.

— Aggressiv og gjennomgripende markedsføring rettet mot barn av mat og drikke med mye fett, sukker og salt er ansvarlig for usunne kostholdvalg, sa Dr. Francesco Branca, direktør for WHOs avdeling for ernæring og mattrygghet. Dessverre, har ikke oppfordringene om ansvarlig markedsføringspraksis ikke hatt en meningsfull innvirkning, la han til.

På grunn av dette sa Branca at regjeringer bør danne sterke og omfattende regler.

Den nye WHO-veiledningen anbefaler at land iverksetter omfattende obligatoriske retningslinjer for å beskytte barn – i alle aldre – mot markedsføring av matvarer og alkoholfrie drikkevarer som inneholder et høyt nivå av mettede fettsyrer, transfettsyrer, sukker og/eller salt, en matvaregruppe kjent under akronymet HFSS.

Må vi «smøre oss» med tålmodighet?

Mer enn et tiår etter at medlemslandene støttet WHOs anbefalinger om markedsføring av mat og drikke til barn, fortsetter unge mennesker å bli utsatt for kraftig markedsføring av usunn mat og drikkevarer. Hvis man får i seg for mye av dette vil det føre til negative helseeffekter, sa WHO.

Markedsføring av mat er en trussel mot folkehelsen og påvirker barns matvalg – men også tiltenkte valg – og kostholdinntak. Hvis man markedsfører usunn mat og drikke, påvirker det også utviklingen av unge menneskers matforbrukspraksis, ifølge WHO.

Politikkutforming basert på konteksten

Anbefalingen er basert på en systematisk gjennomgang av bevisene om retningslinjer for å begrense matmarkedsføring, inkludert spesifikke faktorer fra hvert land og samfunn, sa helsebyrået.

Retningslinjer for å begrense markedsføring av mat har vist seg å være mest effektive hvis de er obligatoriske, beskytter barn i alle aldre og bruker en myndighetsledet ernæringsprofilmodell for å klassifisere matvarer som skal begrenses fra markedsføring. Retningslinjene bør også være tilstrekkelig omfattende, sa FN-organisasjonen.

Prosessert, mindre næringsrik mat – det vil si industriprodukter som ikke ligner på råvarene de kommer fra – er ofte fremmet gjennom «aggressiv» markedsføring. Denne typen mat er både tilgjengelig og rimelig, mens næringsrik mat ofte er dyrere og uoverkommelig for mange.

Barnesentrert politikk

WHO har brukt definisjonen av et barn fra FNs barnekonvensjon for å sikre at retningslinjer beskytter alle barn. Byrået oppdaterte også anbefalinger for land om å bruke en ernæringsprofilmodell, som myndighetene vanligvis utvikler.

Støttende, sunnere matmiljøer

Regler for å beskytte barn mot den skadelige virkningen av matmarkedsføring gjennomføres best som en del av en rekke tiltak for å skape sunne matmiljøer, sa WHO.

WHO-anbefalingers må brukes og tilpasses til lokale kontekster, gjennom brede konsultasjoner, med mekanismer på plass for å beskytte folkehelsepolitikken mot skummel påvirkning fra interessekonflikter.

Alle WHOs retningslinjer tar sikte på å støtte regjeringer i å skape sunne matmiljøer for å legge til rette for sunne beslutninger om kosthold, sette på plass livslange sunne matvaner, forbedre kostholdkvaliteten og redusere risikoen for ikke-smittsomme sykdommer over hele verden, understreket WHO.