Av Iselin L. Danbolt
Publisert: 03. mai 2024
Minst 749 journalister eller nyhetskanaler som har rapportert på miljøspørsmål har blitt angrepet de siste 15 årene, og desinformasjon på nettet har økt drastisk. UNESCO etterlyser mer støtte til miljøjournalister og bedre styring av digitale plattformer. Dette annonserer FN-organisasjonen på Den internasjonale dagen for pressefrihet, 3. mai i en pressemelding.
— Uten pålitelig vitenskapelig informasjon om den pågående miljøkrisen kan vi aldri håpe på å overvinne den, sa Audrey Azoulay, generaldirektør i UNESCO. Likevel står journalistene vi er avhengige av for å undersøke dette temaet og sikre at informasjonen er tilgjengelig, overfor uakseptabelt høy risiko over hele verden, og klimarelatert desinformasjon florerer på sosiale medier. På Den internasjonale dagen for pressefrihet må vi bekrefte vår forpliktelse til å forsvare ytringsfriheten og beskytte journalister over hele verden, understreket UNESCO-sjefen.
I sin nye rapport «Press and Planet in Danger» har UNESCO analysert minst 749 tilfeller der journalister og nyhetskanaler som rapporterer på miljøspørsmål, har blitt utsatt for drap, fysisk vold, fengsling og arrestasjon, trakassering på nettet eller juridiske angrep i perioden 2009-2023. Mer enn 300 angrep fant sted i perioden 2019-2023 – som utgjør en økning på 42 prosent sammenlignet med femårsperioden før det (2014-2018).
Dette er et globalt problem, med angrep som har funnet sted i hele 89 land i alle verdens regioner.
Pressefrihet uansett tema er også et problem overalt. Pressefrihetsindeksen 2024 viser at Norge topper listen av land når det gjelder fri presse, og mye er satt på plass for å sikre uavhengig kvalitetsjournalistikk. Men man også angrep mot journalister og trusler er vanlig, her i landet.
Fysiske angrep øker
UNESCOs «Observatory of Killed Journalists» har registret drap på minst 44 journalister som har undersøkt miljøspørsmål i løpet av de siste 15 årene, hvorav bare fem har ført til domfellelse – en sjokkerende straffefrihetsrate på nesten 90 av tilfellene. Men rapporten viser at andre former for fysiske angrep også er utbredt, med 353 hendelser. Rapporten fant også at antallet angrep hadde mer enn doblet seg de siste årene, fra 85 i perioden 2014-2018 til 183 i perioden 2019-2023.
I en spørreundersøkelse som UNESCO gjennomførte i mars 2024 blant over 900 miljøjournalister fra 129 land, oppga 70 prosent at de hadde opplevd angrep, trusler eller press i forbindelse med arbeidet sitt. Blant disse opplevde to av fem fysisk vold i etterkant.
Kvinnelige journalister rapporterer at de er mer utsatt for trakassering på nettet enn menn, noe som gjenspeiler trenden som ble identifisert i UNESCOs rapport «The Chilling: global trends in online violence against women journalists».
I tillegg til fysiske angrep sa en tredjedel av journalistene i undersøkelsen at de hadde blitt sensurert, og nesten halvparten (45 prosent) sa at de selvsensurerte seg når de dekket miljøet, av frykt for å bli angrepet, for at kildene deres skulle bli avslørt, eller fordi de var klar over at historiene deres var i konflikt med interessene til berørte interessenter.
Norge på topp, men problemer vedvarer
Stadig flere regjeringer og politiske myndigheter oppfyller ikke sin rolle som garantister for et best mulig miljø for journalistikk og for publikums rett til pålitelige, uavhengige og mangfoldige nyheter og informasjon. Pressefrihetsorganisasjonen Reportere uten grenser, eller Reporters sans frontières (RSF), understreker i indeksen for 2024, som årlig blir publisert på den selve internasjonale dagen for pressefrihet 3. mai, at de ser en bekymringsfull nedgang i støtten til og respekten for medienes autonomi og en økning i presset fra staten eller andre politiske aktører.
Norge, som i år igjen topper listen, med Danmark og Sverige på andre og tredje plass, er beskrevet av organisasjonen som å være et land med solid juridisk rammeverk som sikrer pressefriheten. Mediemarkedet er livskraftig, med en sterk allmennkringkasting og en mangfoldig privat sektor med forlagsbedrifter som garanterer utstrakt redaksjonell uavhengighet.
Samtidig, og selv om journalister generelt jobber i trygge omgivelser, har man også sett rapporterte tilfeller av fysisk vold, og at trusler mot journalister er vanlig.
RSF retter også søkelyset mot at 2023-2024 har vært et år preget av en tydelig mangel på politisk vilje fra det internasjonale samfunnets til å håndheve prinsippene om beskyttelse av journalister, særlig FNs sikkerhetsråds resolusjon 2222. Krigen i Gaza har vært preget av et rekordhøyt antall overgrep mot journalister og medier siden oktober 2023. Mer enn 100 palestinske journalister har blitt drept av det israelske forsvaret, hvorav minst 22 i forbindelse med sitt arbeid.
Et globalt veikart mot klimadesinformasjon
Et av de viktigste resultatene av den globale konferansen på Verdensdagen for pressefrihet, som holdes i Santiago, Chile, vil være UNESCOs globale veikart mot klima-desinformasjon, som definerer rollene myndigheter, media, akademia og forskere, sivilsamfunnet og digitale plattformer kan spille for å støtte og beskytte miljøjournalister og fremme integriteten til informasjon om miljø og klimaendringer på nettet.
Lær mer
Om rapporten «Press and Planet in Danger»