De siste årene har vært spesielt utfordrende for verdens mektigste politiske forum – FNs sikkerhetsråd. De har ikke klart å ta grep om de mest alvorlige truslene mot internasjonal fred og sikkerhet av vår tid – på en rettidig og effektiv måte. Nylige kriser og Sikkerhetsrådets manglende evne til å bli enige om en enhetlig posisjon som Russlands invasjon av Ukraina i fjor, og den pågående Israel-Palestina-krisen, har ytterligere understreket at det haster. Kort fortalt, Rådet lever ikke opp til (alle) forventningene.

Glasset er ikke bare halvtomt. Ifølge en studie laget av Harvard-professor Steven Pinker lever vi i den fredeligste tiden i menneskehetens historie. Og det er mindre sannsynlig at en person dør i væpnet kamp enn i noe annet øyeblikk siden sivilisasjonens fremvekst. Men, selv om Sikkerhetsrådet har klart på et makronivå å sikre at en ny verdenskrig ikke har begynt og (kanskje) at flere lever i fred i dag enn tidligere, har «ramaskrikene» som ber om hastereform også blitt høyere og høyere de siste årene. Dette er også fordi konflikt ser ut til å spre seg, som en «giftig sopp», over hele verden.

Forrige uke klarte Rådet omsider å bli enige om en resolusjon om den tragiske humanitære situasjonen i Gaza. Denne resolusjonen, den første som ble gikk gjennom «nåløyet» siden krigen startet for 40 dager siden, viser den globale «temperaturen» på krigen, selv om «forhandlinger utenfor FN til slutt vil påvirke retningen av kampene», ifølge PassBlue.

For noen dager siden holdt FNs generalforsamling sin årlige debatt for å se nøyere på Sikkerhetsrådet. Uten strukturreformer vil Rådets ytelse og legitimitet uunngåelig fortsette å lide, mener UNGA-presidenten, Dennis Francis fra Trinidad og Tobago.

— Vold og krig fortsetter å spre seg rundt hele verden, mens FN virker lammet, hovedsakelig på grunn av splittelse i Sikkerhetsrådet, sa han, ifølge UN News.

Det er alvor nå: FNs rykte og troverdighet svekkes

Nå mener flere og flere , med en verden i rask endring, at Rådet kommer «farlig til kort» i sitt mandat som «hovedforvalter» av opprettholdelsen av internasjonal fred og sikkerhet.

— Med mindre man ser strukturelle reformer vil Rådets ytelse og legitimitet uunngåelig fortsette å lide – og det samme vil troverdigheten og relevansen til selve FN, la ambassadør Francis til.

Mens spørsmålet om rettferdig representasjon har vært på UNGAs dagsorden siden 1979, har oppfordringene til Sikkerhetsrådsreform vokst, også på grunn av økende konflikter over hele verden.

Under hoveddebatten av UNGAs 78. sesjon i september brukte flere medlemsland sin tid på den famøse grønne talerstolen til å snakke om Rådsreform, inkludert utvidelsen av medlemskapet.

«Stasis» like farlig som kaos

I sin tale fortsatte ambassadør Francis med å advare forsamlingen om at å være «låst fast» i Sikkerhetsrådet kan være like utfordrende som å håndtere kaos.

— Jeg advarer dette huset om at stasis kan være en like formidabel fiende som kaos, sa han. Vi kan ikke, med fordel, opprettholde posisjoner som – selv om de er kjente – ikke klarer å bringe oss nærmere hverandre, la han til og oppfordret til ny, innovativ reformtenkning.

— Én av måtene vi kan reparere tillit på, sa Francis, er å styrke solidaritet og forsoning, og understreke viktigheten av neste års toppmøte om fremtiden, som holdes i september.

Han oppfordret medlemslandene til å «gripe denne muligheten» til å bryte gjennom inngrodde posisjoner, og å fremme Sikkerhetsrådets reform gjennom praktiske skritt som støtter effektivitet og representerer hele mangfoldet i dagens verden..

Hva må til?

I sine uttalelser gjentok FNs medlemsland at reformer haster mer enn noen gang. I en tale på vegne av L.69-gruppen av land fra Afrika, Asia og Stillehavet, sammen med Latin-Amerika og Karibia – sa nummer to ved FN-delegasjonen fra Saint Vincent og Grenadinene, Nedra P. Miguel, at det er en «realitet at Rådet ikke lenger er egnet til formålet».

Overrepresentasjonen av vestlige land i rådet gjenspeiler verken FNs mangfoldige sammensetning eller de nåværende geopolitiske virkeligheter, sa hun, og understreket at reform ikke bare haster, men også en forutsetning for internasjonal fred, stabilitet, sikkerhet og en effektiv multilateral orden.

På samme måte ba Jamal Fares Alrowaiei, Bahrains FN-ambassadør, på vegne av den arabiske gruppen, et presserende behov for en reell Rådsreform, og understreket at bruken av veto på en vilkårlig måte hadde utfordret Rådets troverdighet. Han fremhevet Sikkerhetsrådet rolle i å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet, spesielt under nylige hendelser i Gaza, og oppfordret medlemslandene til å øke innsatsen for å sikre at konfliktforebyggende innsats er mer representativ, transparent, nøytral og troverdig.

Danmarks FN-ambassadør Erik Laursen, som også talte på vegne av Finland, Island, Norge og Sverige, sa at neste års toppmøte være en mulighet for medlemslandene til å foreslå konkrete anbefalinger til reformarbeidet. — For å ha den nødvendige legitimiteten til å takle de stadig økende globale utfordringene i dag, krever det internasjonale samfunnet et Sikkerhetsråd som er mer transparent, mer effektivt, mer representativt og mer ansvarlig, understreket han.

Antje Leendertse, Tysklands FN-ambassadør og faste representant, som talte på vegne av Gruppen på fire, eller G4 (Brasil, Tyskland, India og Japan, som alle ønsker å bli faste medlemmer av Sikkerhetsrådet) at den nåværende sammensetningen av Rådet betyr at det umulig kan være så effektivt som det trenger å være, for å møte moderne utfordringer.

— Derfor er det vel ingen overraskelse at Sikkerhetsrådet – gang på gang – ikke har vært i stand til å leve opp til forventningene når det gjelder å håndtere noen av de mest alvorlige truslene mot internasjonal fred og sikkerhet på en rettidig og effektiv måte, understreket hun.