Av Iselin Danbolt
Publisert: 06. oktober 2023
Forslaget til statsbudsjett for 2024, som kom fredag 6. oktober, viser at regjeringen vil kutte totalt 10,4 millioner kroner i støtte til FN-systemet, som betyr en nedgang på 0,24 prosent fra i år.
— Skal vi nå FNs bærekraftsmål, styrke utviklingen og sikre en mer fredelig verden, må FN få større ressurser, sier FN-sambandets generalsekretær, Catharina Bu.
På overflaten ser dette kanskje ikke så alvorlig ut, men kuttet er verre enn man kanskje skulle tro, hvis man dukker ned i detaljene. Prisene har økt i hele verden, og kronen er svak. Dette betyr at én krone i dag gir mindre støtte enn tidligere.
— Vi er bekymret. Om et av de rikeste landene i verden snur ryggen til FN, kan flere andre land også gjøre det. FN-sambandet tar kampen til Stortinget og skal jobbe med SV og opposisjonspartiene for å styrke FN, understreker Bu.
Mest dramatisk for UNAIDS
På grunn av inflasjonen, er det kutt over hele linjen. De største kuttene regjeringen foreslår gjelder støtten til FNs aidsprogram (UNAIDS).
Ifølge statsbudsjettet får UNAIDS hele 56 prosent mindre å rutte med i 2024, med et kutt på 25 millioner kroner. Norske kjernebidrag til UNAIDS har som regel vært på «topp-3 listen», og Norge har vært en viktig støttespiller og samarbeidspartner for UNAIDS siden organisasjonen ble opprettet. Landet har også sittet i det programkoordinerende styret hele seks ganger, der de nå sitter frem til januar 2024. UNAIDS var det første FN-programmet som tok med representanter for frivillige organisasjoner i sitt styre, da de inkluderte organisasjoner for personer som lever med hiv/aids.
UNAIDS er sett på som ett av FN-systemets beste samarbeidsprogrammer, og er det eneste samforetaket eller fellesprogrammet i FN-systemet som trekker på erfaringen og ekspertisen til elleve FN-organisasjoner.
— Regjeringen anerkjenner i budsjettet hvor viktig UNAIDS' arbeid for mennesker som lever med hiv er, både i Afrika, i Ukraina og ellers. Likevel mer enn halveres støtten fra fjorårets statsbudsjett til 20 millioner kroner, sier Anne-Karin Kolstad, leder av HivNorge. I 2018 var støtten på 130 millioner. Gjennom de siste årene har det slik vært kraftige kutt som aldri har vært begrunnet i UNAIDS' arbeid og prosjekter, men i utenforliggende forhold.
I slutten av 2022 så FN-organisasjonen et stort finansieringsgap (på 35 millioner dollar, eller over 350 millioner kroner), forverret av krigen i Ukraina og bevegelser i valutamarkedene.
— I budsjettfremlegget peker regjeringen på at manglende finansiering er et hinder for at UNAIDS' innsats skal lykkes. Likevel fortsetter regjeringen kraftige kutt til organisasjonen, uten noen begrunnelse, understreker Kolstad.
«Globale utfordringer» nedprioriteres
«FN og globale utfordringer» er også en budsjettpost som vil kuttes i det nye statsbudsjettforslaget. Denne budsjettposten, som dekker FNs innsats for fred og forebygging av konflikt og støtte til FNs generalsekretærs reformagenda vil reduseres med hele 30 millioner kroner neste år, som representerer en nedgang på over 10 prosent.
Bevilgningene i denne posten går også til FN-sambandets arbeid med opplysnings- og informasjonsarbeid om FN.
Samtidig understreker regjeringen at de «ønsker et sterkt FN».
Det fullstendige bildet: Oversikt over FN-poster
| FN-organisasjon/post | 2024 forslag | 2023 støtte | Endring (%) | Endring (NOK) |
Verdens matvareprogram (WFP) | 430 000 000 | 430 000 000 | 0 | 0 |
FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) | 197 000 000 | 197 000 000 | 0 | 0 |
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) | 630 000 000 | 630 000 000 | 0 | 0 |
Verdens helseorganisasjon (WHO) | 235 500 000 | 235 500 000 | 0 | 0 |
FNs aidsprogram (UNAIDS) | 20 000 000 | 45 000 000 | -55,56 | -25 000 000 |
FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) | 100 300 000 | 100 300 000 | 0 | 0 |
FNs befolkningsfond (UNFPA) | 589 600 000 | 589 600 000 | 0 | 0 |
FNs barnefond (UNICEF) | 480 600 000 | 480 600 000 | 0 | 0 |
FNs utviklingsfond (UNDP) | 454 400 000 | 454 400 000 | 0 | 0 |
FN og multilateralt samarbeid | 11 099 000 | 11 099 000 | 0 | 0 |
Pliktige bidrag (kun FN-poster) | 505 379 000 | 519 915 000 | -2,80% | -14 536 000 |
Pliktige bidrag til FN-organisasjoner | 423 819 000 | 364 700 000 | 16,21 | 59 119 000 |
Rekruttering til internasjonale organisasjoner | 50 000 000 | 50 000 000 | 0 | 0 |
FN og globale utfordringer | 268 138 000 | 298 138 000 | -10,06 | -30 000 000 |
Bistandsmålet nås heller ikke
For over 50 år siden, i 1970, bestemte FNs generalforsamling at land med god økonomi burde gi minst 0,7 prosent av sin bruttonasjonalinntekt (BNI) i bistand. I 1976 møtte Norge dette målet, og er ett av få land som har klart å nå det siden, med et mål om å sikre at én prosent av landets BNI går til bistand, som man (omsider) klarte å oppnå i 2023.
Ifølge statsbudsjettforslaget når vi ikke vårt eget mål i 2024. Regjeringen foreslår bare 0,94 prosent av anslått BNI, selv om det foreslås å øke oljepengebruken til 409,8 milliarder kroner. Det er første gang Norge skal bruke over 400 milliarder kroner.
Noen lyspunkt: Matsikkerhet i søkelyset
Forslaget er ikke bare dystert for FN-systemet, det har også visse lyspunkter som burde feires.
— Vi er glade for at regjeringen prioriterer matsikkerhet og foreslår å øke kjernestøtten til Det internasjonale fondet for landbruksutvikling (IFAD) med 50 prosent, sier Bu. Regjeringen foreslår 30 millioner kroner til Verdens matvareprogram (WFP) som skal sikre kritisk mathjelp til de mest utsette familiene i Palestina, som er viktig, understreker Bu.
Lær mer
Dette er den første oversikten over regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024. FN-sambandet skal gå igjennom statsbudsjettet nøye i dagene som kommer.
Du kan lese regjeringens forslag for budsjettåret 2024 her.
Du kan finne ut mer om fjorårets forslag til statsbudsjett her.