Russland vil bli med i FNs menneskerettighetsråd igjen

I april i fjor vedtok FNs generalforsamling at Russland skulle utestenges fra Menneskerettighetsrådet, på grunn av Ukraina-invasjonen og rapporter om «grove og systematiske» menneskerettighetsbrudd. Resolusjonen fikk to tredjedelers flertall, med 93 land som stemte for og 24 som stemte mot resolusjonen (inkludert Russland, Kina, Cuba, Nord-Korea, Iran, Syria, Viet Nam). 58 land avsto fra å stemme.

Russland ble stemt inn i Rådet i januar 2021 sammen med fjorten andre land. De skulle sitte i en treårsperiode. Men slik ble det altså ikke. Etter vedtakelsen av resolusjonen i Generalforsamlingen i fjor, derimot, sa ministerrådet ved den russiske FN-delegasjonen i Genève at de likevel hadde bestemt seg for å forlate Rådet før slutten av sin periode.

Nå, ett og et halvt år senere, prøver russiske diplomater å få landet sitt gjenvalgt til Rådet for en ny treårsperiode, ifølge BBC News. Avstemningen vil finne sted neste måned.

Norge støttet utkastelsen

— Russlands ulovlige invasjon av Ukraina og brutale krigføring i strid med folkeretten har dramatiske konsekvenser for befolkningen i Ukraina, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt i april i fjor. Det er begått grove menneskerettighetsbrudd. Bildene fra Butsja viser grusomme overgrep og angrep mot sivile. Disse handlingene er ikke forenelig med å skulle fremme og beskytte menneskerettighetene i FNs menneskerettighetsråd. Norge er derfor blant landene som har stemt for at Russland suspenderes fra Menneskerettighetsrådet, sa utenriksministeren.

Rapporter om voldtekt og andre grove overgrep

På mandag la undersøkelseskommisjonen for Ukraina frem sin siste rapport om menneskerettighetsovergrep for Rådet. Erik Møse, leder av kommisjonen, sa at det fortsatt finnes bevis om krigsforbrytelser, inkludert tortur, voldtekt og angrep på sivile.

— I Kherson-regionen har russiske soldater voldtatt og begått seksuell vold mot kvinner i alderen 19 til 83 år, ofte sammen med trusler eller andre krenkelser, sa Møse ifølge UN News. Familiemedlemmer blir ofte holdt i et rom ved siden av, og var dermed tvunget til å høre på overgrepene mens de fant sted, sa Møse.

— Det går ikke an med straffrihet for Russlands brudd på folkeretten, sa Litauens utenriksminister, på vegne av de nordiske og baltiske landene etter funnene ble presentert. Etterforskningen må fortsette inntil full ansvarlighet og rettferdighet er sikret. Derfor støtter vi sterkt arbeidet til denne undersøkelseskommisjonen, la han til.

Møse understreket at kommisjonen hadde funnet et «bredt spekter» og «et stort antall overtredelser» på russisk side. På ukrainsk side var det «noen få eksempler» knyttet til vilkårlige angrep så vel som «mishandling av russere i ukrainsk fangenskap», sa han.

En egen rapport for to uker siden fra FNs spesialrapportør for Russland, Mariana Katzarova, har menneskerettighetssituasjonen i Russland også blitt «betraktelig forverret», ifølge UN News. Invasjonskritikerne blir fortsatt utsatt for vilkårlig arrestasjon, tortur og mishandling.

FN-eksperten, sammen med mange medlemsland, oppfordret Russland til å gjennomføre «omfattende menneskerettighetsreformer» for å møte «skadene de siste to tiårene».

Den russiske regjeringen har ikke akseptert mandatet til rapporten og nektet den uavhengige eksperten tilgang til landet. Russland var rommet i Rådet i Genève under presentasjonen av rapporten, men svarte ikke.

Vil finne «passende menneskerettighetsløsninger»

BBC har fått en kopi av posisjonspapiret Russland som for tiden deles med FN-medlemmer og ber om deres støtte.

I dokumentet som BBC har sett, lover Russland å finne «passende løsninger for menneskerettighetsspørsmål» og forsøke å stoppe Rådet fra å bli et «instrument som tjener politiske viljer til en gruppe land», forstått å være en referanse til «Vesten».

Ikke det første landet

Generalforsamlingen har fullmakt til å kaste ut et land fra Menneskerettighetsrådet hvis landet begår grove og systematiske brudd på menneskerettighetene, ifølge 2006-resolusjonen som opprettet Rådet.

Dette var heller ikke første gang et medlemsland har fått sitt medlemskap i Rådet suspendert. Libya mistet sitt sete i 2011, etter undertrykkelse av protester fra hersker Muammar Gaddafi, som senere ble styrtet, ifølge UN News.

I det neste valget, som holdes 10. oktober, vil Russland konkurrere med Albania og Bulgaria om de to plassene i rådet som er reservert for sentral- og østeuropeiske land.

Er Russland «kvalifisert»?

En rapport publisert måneden fra tre sivilsamfunnsgrupper – UN Watch, Human Rights Foundation og Raoul Wallenberg Center for Human Rights – konkluderte at Russland var «ukvalifisert» for medlemskap i Rådet.

— Å gjenvelge Russland til Rådet nå, mens krigen mot Ukraina fortsatt pågår, ville være kontraproduktivt for menneskerettighetene og dette vil også sende en beskjed om at FN ikke mener alvor med å holde Russland ansvarlig for sine forbrytelser i Ukraina», står det i rapporten.

FNs menneskerettighetsråd er basert i Genève og har 47 medlemmer, som er valgt for en treårsperiode.