Av Iselin L. Danvolt
Publisert: 11. desember 2024
En fersk rapport fra ILO, med tittelen «Social Dialogue Report 2024: Peak-level social dialogue for economic development and social progress», viser hvordan meningsfull sosial dialog (det vil si dialog mellom regjeringen, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner) kan bidra til å fremme anstendig arbeid, bedre fordeling av lønninger og rettferdige overganger – i en tid preget av teknologi-, klima- og demografiendringer.
— I en verden preget av ustabilitet er sosial dialog en troverdig styringsmodell for å navigere i komplekse utfordringer og fremme sosial rettferdighet, sier Manuela Tomei, assisterende generaldirektør for styring, rettigheter og dialog i ILO, ifølge en pressemelding fra ILO. Rapporten understreker at respekten for grunnleggende arbeidsrettigheter er avgjørende for å maksimere effekten av toppnivå sosial dialog, understreker hun.
Rapportens hovedfunn
Rapporten avslører at nasjonale dialoginstitusjoner er til stede i 87 prosent av medlemslandene i ILO, men peker på behovet for å inkludere underrepresenterte grupper som kvinner, ungdom og uformelle arbeidere i større grad.
— Land som opprettholder friheten til å organisere seg og anerkjenner retten til kollektiv forhandling er bedre rustet til å utnytte toppnivå sosial dialogs transformative potensial, legger Tomei til.
Rapporten fremhever også at til tross for den brede relevansen av nasjonale dialoginstitusjoner, er ofte utilstrekkelig oppfølging fra myndigheter et hinder effektiv sosial dialog.
Avgjørende for rettferdige overganger
Meningsfull sosial dialog spiller en sentral rolle i å fremme konsensus rundt digitale transformasjoner og avkarboniseringspolitikk. En undersøkelse av 118 dialogprosesser fra 2022-2023 viser at om lag én fjerdedel var rettet mot dette, hovedsakelig i Europa.
— Dette representerer en mulighet til å styrke rollen toppnivå sosial dialog spiller i å lede «tvillingovergangen» til en mer rettferdig framtid, ifølge rapporten.
ILOs «kamprop»
Rapporten oppfordrer medlemsland til å:
- Opprettholde grunnleggende arbeidsrettigheter.
- Styrke ressurser og teknisk kapasitet hos arbeidstilsynsorganer og sosiale partnere.
- Utvide rekkevidden til nasjonale dialoginstitusjoner og sosiale partnere til å inkludere underrepresenterte grupper.
- Gjennomføre regelmessige evalueringer av meningsfull sosial dialogs rolle i beslutningsprosesser.