Sikkerhetsrådet: Omstridt møte om Nord-Korea

FNs sikkerhetsråd holdt en åpen orientering om Den demokratiske folkerepublikken Korea (Nord-Korea) onsdag 5. oktober.

I dette møtet krevde mange Rådsmedlemmer at Pyongyang må avstå fra ytterligere provokasjoner, engasjere seg i meningsfull dialog, og stanse landets atom- og rakettprogrammer. Veien videre, også når det gjelder sanksjoner, var det uenighet i, derimot.

Tirsdag 4. oktober, rundt 07.23 lokaltid, testavfyrte det atomvæpnede landet et ballistisk missil lengre enn noen gang, og sendte det svevende over Japan – for første gang på fem år. Dette utløste en advarsel for innbyggerne om å ta dekning. Nord-Korea har ikke offentlig anerkjent handlingen.

Den siste rakettoppskytningen er den siste i en serie utviklinger som har eskalert spenningen i Nordøst-Asia. I forkant av møtet i Rådet onsdag, oppfordret den norske FN-delegasjonen Sikkerhetsrådet til enhet rundt håndteringen av Nord-Koreas brudd på relevante Rådsresolusjoner på Twitter. Dette var også deres budskap under det omstridte møtet.

Mange synspunkter

— Den ballistiske rakettoppskytningen på 4. oktober var en hensynsløs handling og et klart brudd på Sikkerhetsrådets resolusjoner, sa assisterende FN generalsekretær for Midtøsten, Asia og Stillehavet, Mohamed Khaled Khiari til Sikkerhetsrådet.

Han orienterte Rådet og ga sin analyse av den siste utviklingen på den koreanske halvøya i det åpne møtet i Sikkerhetsrådet.

Delegatene var enige om at dialog er veien videre, og oppfordret Pyongyang til å gå tilbake til forhandlingsbordet, mens de var uenige om bruken av sanksjoner.

Mange – inkludert Norge, USA, Frankrike og Storbritannia – appellerte til Rådet om å sende en klar melding, og fordømte Pyongyangs provoserende handlinger.

— Norge er dypt forstyrret av Nord-Koreas fortsatte utvikling av atom- og ballistiske programmer, og farene denne militære aktiviteten utgjør for fred og stabilitet i regionen og utenfor, sa FN-ambassadør Mona Juul til Rådet.

Andre medlemmer – inkludert Kina og Russland – uttrykte bekymring for den generelle effektiviteten av sanksjonstiltakene. Kina og Russland satt også den humanitære virkningen av sanksjoner i Nord-Korea i søkelyset. Disse to landene vil sette på plass en resolusjon for å lette den humanitære situasjonen på bakken og skape en gunstig atmosfære for gjensidig tillit.

Kinas representant forklarte at lanseringsaktiviteter fra Nord-Korea skjedde enten før eller etter felles militærøvelser fra USA og andre land i regionen. Han la til at de overså landets positive atomnedrustningstiltak og ikke tok opp det rimelige. bekymringer. Han oppfordret også USA til å skape betingelser for at dialogen kan gjenopptas.

Representanten fra Russland hevder at Pyongyangs rakettoppskytinger er en konsekvens av kortsiktig, konfronterende militær aktivitet fra USA. — Å innføre nye sanksjoner er en blindvei, understreket hun. FN, generelt, og Sikkerhetsrådet må støtte en interkoreansk dialog og multilaterale forhandlinger, i stedet for å hindre dem, mente Russlands representant.

Representanten fra Sør-Korea observerte at noen mener at Rådet bør vise tilbakeholdenhet og ikke «irritere» Nord-Korea ytterligere. Nord-Korea reagerer på Rådets taushet ved å skyte opp flere missiler og kunngjøre en ny lov om bruken av atomvåpen, sa han. Bare i 2022 har Nord-Korea skutt opp totalt 39 ballistiske missiler.

— Sikkerhetsrådet må ta avgjørende tiltak for å sende en enhetlig og klar melding til Pyongyang om at dets eskalerende oppførsel må ta slutt, sa Sør-Koreas representant, og oppfordret Nord-Korea til å svare positivt på Seouls forslag om oppriktige og materielle atomnedrustningssamtaler og å stanse alle provokasjoner.

Representanten for Japan fortalte at de ser på dette som en klar eskalering som utgjør en alvorlig trussel mot fred og sikkerhet i Japan, regionen. Dette utfordrer selve rådets autoritet, mente den japanske representanten.

— Taushet er ikke et alternativ, understreket han, og oppfordret Rådet til å handle resolutt. — Ikke la den nåværende situasjonen bli en ny normal.

Norges FN-ambassadør sa seg enig.

— Vi oppfordrer Rådet til å vise samhold i møte med Nord-Koreas eskalering. Hvis Rådet fortsetter å tie, vil dette undergrave Sikkerhetsrådets troverdighet og autoritet, fremhevet Mona Juul. Les hennes innlegg her.

Uenighet om åpent forum

Diplomater har sagt at Kina og Russland, i forkant av møtet i Sikkerhetsrådet, var motstandere av en offentlig diskusjon i Rådet.

— Vi må begrense Nord-Koreas evne til å fremme sine ulovlige ballistiske missil- og masseødeleggelsesvåpen-programmer, tvitret USAs FN-ambassadør, Linda Thomas-Greenfield, etter å ha bedt om et offentlig sikkerhetsrådsmøte.

Kina og Russland fortalte imidlertid Rådets kolleger at de var imot et offentlig møte, og argumenterte for at reaksjonen fra Sikkerhetsrådet burde bidra til å lette situasjonen på den koreanske halvøya, sa diplomater.

På Twitter, i forkant av møtet i Rådet onsdag, oppfordret den norske FN-delegasjonen Sikkerhetsrådet til enhet rundt håndteringen av Nord-Koreas brudd på relevante Rådsresolusjoner.

Selv om et åpent møte ble holdt, er enhver meningsfull Rådshandling er usannsynlig, mener diplomater.

Siste dråpe? Hvorfor møtet ble innkalt

Nord-Korea har i årevis har forbud mot å utføre atomtester og ballistiske rakettoppskytinger av Sikkerhetsrådet, som har styrket sanksjonene mot Pyongyang gjennom årene – for å prøve å kutte finansieringen til disse programmene.

Testingen av det ballistiske missilet i begynnelsen av oktober over Japan var, på mange måter, den siste dråpen.

Nord-Korea har gjennomført opp mot 40 tester med ballistiske missiler eller kryssermissiler i år, et rekordantall. Etter nesten fire måneders pause, gjenopptok landet gjennomføringen av missiltester den 25. september, da de skjøt opp en kortdistanse ballistisk missil fra Taechon fylke nordvest i landet.

Ifølge militæret i Sør-Korea reiste missilet omtrent 600 kilometer til en høyde på 60 kilometer og nådde Mach 5-hastighet før det landet i farvann utenfor Nord-Koreas østkyst. Testen kom to dager etter at et amerikansk hangarskip ankom Sør-Korea for å gjennomføre felles militærøvelser med Nord-Korea, de første øvelsene på fire år.

Besøk av visepresident Kamala Harris

Like etterpå skulle USAs visepresident Kamala Harris møte Sør-Korea-president Yoon Suk-yeol og besøke den demilitariserte sonen mellom de to landene. 28. september, dagen før Harris besøk, kunngjorde militæret i Sør-Korea at DPRK hadde avfyrt to kortdistanse ballistiske missiler fra Sunan-distriktet i Pyongyang mot Japanhavet. Missilene skal ha fløy omtrent 360 kilometer til en omtrentlig høyde på 30 kilometer og nådde Mach 6-hastighet.

Timer etter en skarp tale om USAs forpliktelse til å forsvare Sør-Korea, hvor Visepresient Harris også kritiserte Nord-Korea sterkt, kunngjorde Sør-Korea-militæret at Nord-Korea hadde skutt opp to kortdistanseraketter østover fra Sunchon, en by i Sør-Pyongan-provinsen. Kunngjøringen ga ikke detaljer angående banen til missilene.

Uregelmessig bane

1. oktober rapporterte militæret i Sør-Korea at Nord-Korea igjen hadde avfyrt to kortdistanse ballistiske missiler fra Sunan-distriktet i Pyongyang. Missilene skal ha reist 350 kilometer og nådd en høyde på 30 kilometer og en hastighet på Mach 6.

Ifølge medieoppslag sa den japanske forsvarsministeren Toshiro Ino at missilene fulgte en uregelmessig bane. Denne testen falt på Sør-Koreas nasjonale væpnede styrkedag.

— Nord-Korea vil møte en resolutt, overveldende respons fra Sør-Korea/USA-alliansen og Sør-Koreas militær, hvis landet forsøker å bruke et atomvåpen, sa Yoon i sin markering av dagen i en TV-tale. Regjeringen vil ytterligere styrke fellesøvelsene, og vil reagere sterkt på Nord-Koreas provokasjoner og trusler ved å vise dem alliansen «i aksjon,» understreket president-Yoon.

Eskalert spenningen i Nordøst-Asia

Tirsdag 4. oktober kunngjorde Japan og Sør-Korea at Nord-Korea hadde testet et mellomdistansemissil. Missilet – som angivelig ble skutt opp fra Mupyong-ri i den nordlige provinsen Jagang, nær Nord-Koreas grense til Kina – reiste omtrent 4 600 kilometer til en høyde på rundt 1 000 kilometer og fløy rett over det nordlige Japan.

Dette fikk den japanske regjeringen til å suspendere noen togtjenester i regionen og beordret innbyggere i Aomori og Hokkaido om å evakuere.

Ifølge en uttalelse fra Det hvite hus, snakket USAs president Joe Biden og Japans statsminister Fumio Kishida på telefonen, der de fordømte – i fellesskap – testen.

De beskrev den som et klart brudd på Sikkerhetsrådets resolusjoner og bekreftet at de vil fortsette å koordinere en umiddelbar og langsiktig respons bilateralt, men også trilateralt med Sør-Korea og med det internasjonale samfunnet. Det amerikanske militæret kunngjorde også at det hadde gjennomført fellesøvelser med Japan, som svar på testen, og at amerikanske og sørkoreanske krigsfly hadde gjennomført en bombeøvelse i Gulehavet.

5. oktober skjøt Sør-Korea og USA fire missiler utenfor Sør-Koreas østkyst som et ytterligere svar på Nord-Koreas 4. oktober-test. Ett missil fungerte feil og styrtet nær kystbyen Gangneung. Det var rapportert at ingen skader hadde blitt forårsaket av eksplosjonen, som involverte en kortdistanse Hyunmoo-2, et ballistisk missil med bunkers-sprengende evne.

De siste rakettoppskytningene er den siste i en serie utviklinger som har eskalert spenningen i Nordøst-Asia.

Bistand tilbudt, atomlovverk trappet opp som svar

I en tale holdt på Sør-Koreas frigjøringsdag (15. august), tilbød Yoon å gi bistand til Nord-Korea, inkludert et storstilt matprogram og støtte til infrastrukturprosjekter, dersom landet går med på å ta skritt mot atomnedrustning.

— Yoon er enkel og barnslig. Det ville vært mer gunstig for hans image å «holde kjeft», istedenfor å snakke tull, skal Kim Yo-jong, Nord-Koreas-leder Kim Jong-uns søster, ha sagt i en uttalelse fra 19. august, som svar på Yoons forslag.

Flere uker senere, 9. september, vedtok Den øverste folkeforsamling, Nord-Koreas lovgivende forsamling, lovverk som ser ut til å tillate et forebyggende atomangrep, under visse omstendigheter, inkludert i tilfelle av et forestående angrep mot «viktige strategiske objekter».

Lovverket beskriver også landet som en «atomvåpenstat» og understreker at et atomangrep vil bli satt i gang automatisk og umiddelbart hvis kommando-og-kontrollsystemet over de statlige kjernefysiske styrkene settes i fare.

28. september snakket to parlamentarikere som mottok en orientering fra Sør-Koreas etterretningstjeneste om en mulig atomprøvesprengning fra sine nordlige naboer. Lovgiverne ble angivelig fortalt at Nord-Korea har fullført forberedelsene til testen og at den kan bli gjennomført mellom 16. oktober og 7. november.

Løft sanksjoner, mener Kina og Russland

De siste årene har Kina og Russland – som har vetomakt i Sikkerhetsrådet – foreslått at FNs sanksjoner mot Nord-Korea skal lettes, for humanitære formål. Dette vil også, mener de, lokke Pyongyang tilbake til internasjonale samtaler med sikte på å overtale leder Kim Jong Un til å avskaffe atomvåpen.

FNs generalsekretær António Guterres fordømte Nord-Koreas rakettoppskyting over Japan som en hensynsløs handling og et brudd på sikkerhetsrådets resolusjoner, ifølge hans talsperson Stephane Dujarric.

— Det er også av alvorlig bekymring at Nord-Korea igjen har ignorert ethvert hensyn til internasjonal flyging eller sjøsikkerhet, sa Dujarric, og la til at Guterres oppfordret Pyongyang til å gjenoppta samtalene med sentrale parter.