Det globale finanssystemet har så langt ikke klart å dempe virkningene av krisene som rammer det globale sør hardest: Covid-19-pandemien, krigen i Ukraina og den pågående klimakrisen. Om knapt syv år skal verden oppnå alle 17 bærekraftsmål.

— Dagens polykriser forsterker sjokk i land i det globale sør – i stor grad på grunn av et urettferdig globalt finanssystem som er kortsiktig, kriseutsatt og som ytterligere forverrer ulikhetene, advarte FNs generalsekretær António Guterres, som markerte lanseringen hans plan «Stimulus for bærekraftig utvikling for å levere 2030-agendaen», ifølge UN News.

Massiv innsats trengs

— Vi må massivt oppskalere prisgunstig og langsiktig finansiering, ved å tilpasse alle finansieringsstrømmer til bærekraftsmålene, og forbedre lånevilkårene til multilaterale utviklingsbanker, understreket generalsekretæren.

— De høye gjeldskostnadene og økende risikoen for gjeldsnød krever avgjørende handling for å gjøre minst 500 milliarder dollar årlig tilgjengelig for land som trenger det mest, og omvende kortsiktige lån til langsiktig gjeld med lavere renter, understreket han.

Like konkurransevilkår

Halvveis til fristen for 2030-agendaen er fremskrittene mot bærekraftsmålene – verdens veikart ut av kriser – langt fra der den trenger å være, hevder FN.

For å snu kursen og sikre en jevn fremgang mot målene, skisserer FN-sjefens plan behovet for at det internasjonale samfunnet kommer sammen for å mobilisere bærekraftinvesteringer. Men, ved å gjøre det må man også skape en ny internasjonal finansarkitektur som vil sikre at finans er investert automatisk – for å støtte rettferdige og inkluderende overganger for alle land.

Det nåværende globale finanssystemet født ut av to ødeleggende verdenskriger – opprinnelig opprettet for å gi et globalt sikkerhetsnett under sjokk – er et system der de fleste av verdens mindre rike land så sine gjeldstjenestebetalinger skyte i været med 35 prosent i 2022, noterer FN.

Stort økonomisk skille

Det «store finansskillet» fortsetter å spre seg, og gjør det globale sør mer utsatt for sjokk.

Disse landene har ikke ressursene de trenger for å investere i utvinning, klimatiltak og bærekraftsmålene, noe som gjør det sannsynlig at de faller enda lenger bak når neste krise rammer – og det er enda mindre sannsynlig at de også får dra nytte av fremtidige overganger, inkludert den grønne omstillingen.

Fra november i fjor var 37 av 69 av verdens fattigste land enten i høyrisiko eller allerede i gjeldsnød, mens ett av fire mellominntektsland, som er der flertallet av de ekstremt fattige bor, hadde høy risiko for økonomisk kollaps.

Antallet ekstra personer som faller inn i ekstrem fattigdom i land i eller med høy risiko for å gå inn i gjeldsnød er anslått til å være 175 millioner innen 2030, inkludert 89 millioner kvinner og jenter, ifølge FN-tall.

Selv før den siste renteoppgangen betalte fattigere land som lånte fra internasjonale kapitalmarkeder ofte renter på mellom fem og åtte prosent, sammenlignet med bare én prosent for mange rikere land.

Stimuleringsplan

FNs «stimulanspakke» for bærekraft har som mål å oppveie ugunstige markedsforhold som land i sør står overfor – gjennom investeringer i fornybar energi, universell sosial beskyttelse, anstendig jobbskaping, helsetjenester, kvalitetsutdanning, bærekraftige matsystemer, urban infrastruktur og en transformasjon til å kunne arbeide digitalt.

Å øke finansieringen med 500 milliarder dollar per år er mulig gjennom en kombinasjon av konsesjonell finansiering (det vil si når penger stilles til rådighet til bedre vilkår enn det som er tilgjengelig gjennom vanlige markedsmekanismer, fra utviklingsbanker og multilaterale fond, for eksempel) og ikke-konsesjonell finansiering på en gjensidig forsterkende måte, sier FN.

3-punkts handlingsplan

  1. Håndtere de høye gjeldskostnadene og økende risikoen for gjeldsproblemer, også ved å gjøre om kortsiktige høyrentelån til langsiktige, eller mer enn 30 års gjeldsplaner, med lavere renter.
  2. Massiv oppskalering av prisgunstig langsiktig finansiering for utvikling, spesielt gjennom å styrke kapitalgrunnlaget for multilaterale utviklingsbanker, forbedre vilkårene for deres utlån og ved å tilpasse alle finansieringsstrømmer med bærekraftsmålene.
  3. Utvide beredskapsfinansiering til land i nød, også ved å integrere katastrofe- og pandemi-klausuler i alle suverene lån, og utstede – mer automatisk – spesielle trekkrettigheter (en internasjonal reservefordel, opprettet av Det internasjonale pengefondet i 1969 for å supplere medlemslandenes offisielle reserve) i krisetider.

Selv om FNs plan er ambisiøs er den oppnåelig, mener FN-sjefen.

— Å investere i bærekraftsmålene er både fornuftig og gjennomførbart: Det er en vinn-vinn for verden, ettersom den sosiale og økonomiske avkastningen på bærekraftig utvikling i utviklingsland er svært høy, sa han. Men for å få dette til å skje, er presserende politisk vilje til å ta samordnede og koordinerte skritt for å iverksette denne pakken – med sammenkoblede forslag – i tide kritisk, understreket han.