Stockholm+50: FN-sambandet dypt bekymret for planeten

I forkant av miljømøtet Stockholm+50 har medlemmene av Verdensorganisasjonen for FN-samband (WFUNA) gitt en uttalelse som uttrykker alvorlig bekymring for planetens helse.

FN-sambandet er medunderskriver på uttalelsen.

– Det er kode rød for menneskeheten. Om kommende generasjoner skal ha en klode å leve på, så må vi handle nå, sier fungerende generalsekretær i FN-sambandet, Ellen Sporstøl.

Dypt bekymret

– Vi, medlemmene av Verdensorganisasjonen for FN-samband (WFUNA), uttrykker vår dype bekymring for den nåværende situasjonen for planeten og dens innbyggere, heter det i uttalelsen.

Uttalelsen henviser til forpliktelsene verdens land har gjennom Klimakonvensjonen, Konvensjonen om biologisk mangfold, Parisavtalen, Bærekraftsmålene og Vår felles agenda.

– Det ikke er mangel på løsninger, men vi erkjenner at regjeringer, privat og offentlig sektor og alle relevante interessenter som samles i Stockholm raskt må øke innsatsen for å håndtere miljøproblemer som følge av av menneskelig aktivitet.

Oppfordringer til regjeringer, bedrifter og sivilsamfunn

Uttalelsen kommer med konkrete oppfordringer til alle verdens myndigheter.

Blant disse, er en påminnelse om å følge opp forpliktelsene i Parisavtalen – om å redusere karbonfotavtrykket og holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader.

– Regjeringer har gitt mange forpliktelser (...) men fordi avtaler ikke har vært bindende, har virkningen for å redusere og tilpasse seg klimaendringer kommet til kort. Verdens ledere må sette helsen til planeten og menneskene først.

I uttalelsen finnes også konkrete oppfordringer til næringslivet og sivilsamfunnet om å gå over til sirkulære forretningsmodeller og ta grønnere valg.

– Bedrifter må ta ledelsen i overgangen til sirkulærøkonomi, og sivilsamfunnet må ta mer bærekraftige livsstilsvalg.

Uttalelsen understreker videre at klimaendringer, tap av biologisk mangfold og forurensning ikke bare er trusler mot planeten, men at de også forverrer eksisterende ulikheter.

– Sammenhengen mellom økonomisk vekst og miljøforringelse må vektlegges. Myndigheter må være spesielt oppmerksomme på å sikre at behovene til de mest sårbare befolkningene (...) som er uforholdsmessig berørt av klimaendringer, blir ivaretatt.

Avslutningsvis runder uttalelsen av med en sterk påminnelse om tidspresset verden står overfor.

– Alle levende arter og fremtidige generasjoner er avhengige av at vi handler nå.

50 år med klima på dagsorden

Stockholm+50 holdes for å markere jubileet til Stockholm-konferansen og feire 50 år med global miljøaksjon.

– Stockholm markerer 50 år med klima på dagsorden i FN. Vi sikter mot en fremtid hvor klimatiltak er så integrert i våre liv at det ikke lenger anses som et engasjement, men som en selvfølgelighet, sier Spørstøl.

Møtet arrangeres 2.–3. juni i Stockholm.

WFUNAs uttalelse i fulltekst

Stockholm+50-møtet minnes FNs konferanse om miljø i 1972 og feirer 50 år med global miljøaksjon. Denne konferansen markerte første gang ordet "miljø" ble brukt i tittelen på en FN-konferanse, ga det første settet med prinsipper for å veilede internasjonalt samarbeid om miljø, førte til etableringen av UNEP, og var det første FN-arrangementet som støttet deltakelse fra sivilsamfunnet.

Vi, medlemmene av Verdensorganisasjonen for FN-samband (WFUNA), uttrykker vår dype bekymring for den nåværende situasjonen for planeten og dens innbyggere. Vi minner om Klimakonvensjonen, Konvensjonen om biologisk mangfold, Parisavtalen, Bærekraftsmålene og Vår felles agenda, og erkjenner at det ikke er mangel på løsninger. Men vi erkjenner samtidig at regjeringer, privat og offentlig sektor, og alle relevante interessenter som samles i Stockholm raskt må øke innsatsen for å ta opp miljøproblemer som følge av menneskelig aktivitet – og samtidig huske å implementere disse initiativene i tråd med en rettferdig gjenreising etter koronapandemien.

FNs medlemsland og alle andre relevante interessenter har et ansvar for å sikre at menneskeheten kan leve i harmoni med naturen. Selv om det ikke er mangel på foreslåtte løsninger for å nå dette målet, har fremgangen i å nå dette målet vært svært saktegående. Regjeringer har gitt mange forpliktelser, om blant annet å redusere deres karbonfotavtrykk, men fordi avtaler ikke har vært bindende, har virkningen for å redusere og tilpasse seg klimaendringer kommet til kort.

Verdens ledere må sette helsen og velværet til planeten og menneskene de tjener først. Bedrifter må ta ledelsen i overgangen til sirkulærøkonomi, og sivilsamfunnet må ta mer bærekraftige livsstilsvalg for å minimere avfall og forurensning.

Resolusjon 48/13 vedtatt av Menneskerettighetsrådet i oktober 2021 har anerkjent vår rett til et sunt miljø, men denne retten vil kun bli beskyttet når de sosiale, økonomiske og miljømessige dimensjonene balanseres i arbeidet for en forbedret levestandard. Fremtidige generasjoner må ikke nektes muligheten til å arve en planet som dekker deres behov.

Vi oppfordrer myndigheter til å øke innsatsen for å oppnå en sunn planet og velstand for alle

Hundrevis av millioner av mennesker har blitt løftet ut av ekstrem fattigdom, men ulikhet mellom og innenfor stater er fortsatt en trussel mot en bærekraftig fremtid. Klimaendringer, tap av biologisk mangfold og forurensning er ikke bare trusler mot planeten, men forverrer også eksisterende ulikheter. Derfor må sammenhengen mellom økonomisk vekst og miljøforringelse vektlegges. Regjeringene må være spesielt oppmerksomme på å sikre at behovene til de mest sårbare befolkningene – kvinner, unge, urbefolkning, funksjonshemmede, flyktninger og migranter – som er uforholdsmessig berørt av klimaendringer, blir ivaretatt, og at deres behov for å forbedre sin levestandard ikke fører til ytterligere forringelse av miljøet.

Sett fra et annet perspektiv, er å oppnå fred og menneskelig velvære uatskillelig fra å nå miljømålene. Mens væpnet konflikt resulterer i alvorlige skader på miljøet, spiller dårlig forvaltning av naturressurser en viktig rolle i å provosere konflikt og hindre oppnåelsen av langvarig fred i tidligere konfliktområder. En studie fra Stockholm International Peace Research Institute fant at 8 av de 10 landene som var vertskap for de største fredsoperasjonene i 2018, var i områder som også er svært utsatte for klimaendringer.

WFUNA påkaller alle myndigheter til å:

• følge opp forpliktelsen om å redusere landets karbonfotavtrykk og holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader;
• inkluderer miljøkapital ved måling av utvikling;
• øke bevisstheten om hvordan menneskelige aktiviteter skader miljøet og oppmuntre sivilsamfunnet til å ta grep på lokalt nivå ved å gjennomføre bærekraftige livsstilsendringer for å dempe virkningen av klimaendringer;
• stanse fossile subsidier;
• sikre en rettferdig overgang fra fossilt brensel til en grønn økonomi, slik at de som er mest sårbare for virkningen av klimaendringer får den sosiale beskyttelsen og arbeidsopplæringen de trenger for å forhindre at de havner i fattigdom;
• øke finansieringen til økosystemrestaurering, til å stoppe tap av biologisk mangfold og til å bekjempe ørkenspredning;
• styrke miljølover som beskytter økosystemer på land, vann og hav, med spesiell vekt på å redusere plastforurensning;
• oppnå bærekraftig og inkluderende gjenreising etter koronapandemien – som har snudd tiår med fremgang tilbake. Sikre at mennesker over hele verden har lik tilgang til vaksiner og universell helsehjelp;
• inkludere bedrifter, ungdom og sivilsamfunn i beslutningsprosesser for hvilke retningslinjer som skal vedtas for å møte global oppvarming. Sivilsamfunnet skal kunne utføre sitt arbeid trygt. Stemmene til marginaliserte grupper må beskyttes og forsterkes, og forsvarere av menneskerettigheter og miljø må kunne utføre sitt arbeid uten frykt for å bli skadet.

Vi oppfordrer bedrifter til å øke innsatsen i overgangen til sirkulærøkonomi

I 2019 ble over 92 milliarder tonn materialer utvunnet fra jorden og bearbeidet til utallige produkter. Produksjonsprosessen alene bidro til omtrent halvparten av de globale CO2-utslippene og resulterte i en enorm mengde avfall som inkluderte, men ikke var begrenset til, plast, tekstiler, mat, elektronikk og mer. Dette avfallet har konsekvenser for miljøets og menneskers helse. Et mål på denne påvirkningen er anslaget fra Ellen MacArthur Foundation om at innen 2050 vil det være mer plast i havet, målt i vekt, enn fisk.

Vi, medlemmene av Verdensorganisasjonen for FN-samband (WFUNA), støtter Plattform for akselerasjon av sirkulær økonomi (PACE), som ble opprettet i 2018 av Verdens økonomiske forum som en plattform for ledere innen offentlig og privat sektor for å forplikte seg og akselerere handling mot sirkulær økonomi.

Vi oppfordrer bedrifter til å:

• gå over til å bruke mer miljøvennlig emballasje og støtte andre tiltak for å redusere avfall;
• velge grønnere infrastruktur og utstyr;
• velge leverandører som viser at de følger og støtter bærekraftig praksis;
• øke bevisstheten om miljøvennlige praksiser og livsstilsvalg blant ansatte og fremme miljøvennlige måter å jobbe på som, for eksempel, fjernarbeid eller å gå mot papirløse konferanser;
• bidra til å holde regjeringer ansvarlige for forpliktelsene de har i globale avtaler om klimaendringer; og
• øke samarbeidspartnerskap i sivilsamfunnet for å finne løsninger på miljøutfordringen vi står overfor i dag.

Vi oppfordrer sivilsamfunnet til å leve mer bærekraftig

Sivilsamfunnet har i økende grad blitt bedt om å ta mer ansvar for å nå bærekraftsmålene. Samtidig er det en generell trend fra regjeringer over hele verden til å vedta mer restriktive reguleringstiltak, øke kontrollen og begrense finansieringen, noe som gjør det mer utfordrende for sivilsamfunnsinstitusjoner å utføre og implementere bærekraftige aktiviteter og løsninger.

Vi ber regjeringer være mer støttende til sivilsamfunnets aktiviteter og sørge for at de blir inkludert i beslutningsprosessene som fokuserer på å bekjempe klimaendringer, tap av biologisk mangfold og forurensning. Vi erkjenner også at sivilsamfunnet må øke innsatsen for å tilpasse seg og dempe virkningen av klimaendringer, og for å beskytte liv både på land og under vann.

Derfor oppfordrer vi sivilsamfunnet til å:

• spille en større rolle i å overvåke fremskritt som gjøres for å oppnå bærekraftsmålene på nasjonalt nivå og holde regjeringer ansvarlige for sine klimaforpliktelser;
• hjelpe til med å lokalisere bærekraftsmålene for å sikre at de er inkludert i politikk vedtatt på lokalt nivå;
• styrke kvinne- og ungdomsdrevne organisasjoner for klimahandling;
• utdanne publikum om hvordan de kan ta mer bærekraftige livsstilsvalg, som kan bidra til å bekjempe klimaendringer.

Vi, medlemmene av Verdensorganisasjonen for FN-samband (WFUNA), gjenspeiler FNs generalsekretær Guterres' bekymringer om at klimakrisen er "den avgjørende saken for vår tid" og forplikter oss til å skape solidaritet rundt miljøtiltak, gjennom å fremheve sammenhengen og samspillet mellom alt liv på planeten.

Vi, medlemmene av Verdensorganisasjonen for FN-samband (WFUNA), anerkjenner momentumet som feiringen av UNEP@50 og Stockholm+50 gir, og fremhever behovet for radikal transformasjon for å gjenskape et balansert forhold til naturen og bekrefter på nytt at det haster med å holde våre ledere og andre interessenter ansvarlige for eventuelle trusler til våre felles økosystemer. Alle levende arter og fremtidige generasjoner er avhengige av at vi handler nå.

• Les uttalelsen i sin helhet her (Engelsk)