* Denne artikkelen oppdateres fortløpende.

Ledertoppmøtet (7.-8. november)

En uforglemmelig åpning: «Ta grep, eller forsvinn»

— Vi er i full fart mot et «klimahelvete», understreket FNs generalsekretær under åpningen av COP27s ledertoppmøte 7. november. Statsminister Jonas Gahr Støre deltok, sammen med klima- og miljøminister Espen Barth Eide, under dette ledertoppmøtet.

Guterres var klinkende klar i sin tale og i sin rolle som katalysator for medlemsland: — Ta grep, eller forsvinn, sa han, og oppfordret til en historisk «klimasolidaritetspakt» mellom utviklede og utviklingsland. Dette er nødvendig for å kombinere styrker, og dreie verden mot å redusere karbonutslipp, forbedre energisystemer og unngå en klimakatastrofe. Alternativet mente han, var en kollektiv «selvmordspakt».

Under ledertoppmøtet ropte mange utviklingsland høyt og tydelig at de trengte at utviklede land endelig oppfylle sine forpliktelser om tilpasningsfinansiering. Seks av syv mennesker i verden bor i utviklingsland i dag.

Nulltoleranse for «grønnvasking»: Ny rapport slår ned på tomme netto-null-løfter

På COP26 i Glasgow kunngjorde Guterres at han ville utnevne en ekspertgruppe for å ta opp et «forvirringsoverskudd og troverdighetsunderskudd» over netto-null-mål for ikke-statlige enheter.

Gruppens første rapport, lansert 8. november, kom med 10 praktiske anbefalinger. Den gir klarhet på fire nøkkelområder: miljøintegritet; troverdighet; ansvarlighet; og myndigheters rolle.

Norsk støtte tredobles

I tirsdagens tale understreket Støre at Norge vil tredoble støtten for å sikre at fattigere land kan tilpasse seg klimaendringene.

— Livsgrunnlaget til millioner av fattige og sårbare mennesker er truet av naturtap og følgene av klimaendringene, sa statsministeren. Han fastslo at ingen må bli latt i stikken.

Les statsministerens innlegg her.

Andre høydepunkter: Nye initiativer

Flere FN-initiativer ble lansert under ledertoppmøtet.

På mandag ble ett initiativ lansert for å drive finans til tidlig varslingssystemer, og et annet for å fremme tørkeresistens.

Også på mandag 7. november lanserte Statsminister Jonas Gahr Støre og USAs klimautsending John Kerry The Green Shipping Challenge, som skal øke innsatsen for grønn skipsfart. Klimagassutslipp fra skipsfart er en betydelig utslippskilde. De utgjør i litt mindre enn 3 prosent av menneskeskapte utslipp rundt om i verden.

— Norge vil og kan lede an i klimaomstillingen av skipsfarten, sa Gahr Støre. Regjeringen har også meldt inn bidrag om økt innsats, både her hjemme og internasjonalt, understreket statsministeren.

Flere initiativer ble lansert på tirsdag, inkludert Africa Carbon Markets-initiativet. Dette har som mål å utvide Afrikas deltakelse i frivillige karbonmarkeder, ved å sette mål for kontinentet og utvikle handlingsprogrammer som vil bli iverksatt i løpet av de neste årene for å nå disse målene.

På tirsdag annonserte alliansen Global Energy Alliance for People and Planet (GEAPP), etablert under COP26 i Glasgow, forpliktelser på 360 millioner dollar, om lag 3,6 milliarder kroner, i støtte til rene energiløsninger i 12 land. Statsminister Jonas Gahr Støre har en lederrolle i denne alliansen.

Finansdagen (9. november)

På «finansdagen» - den første tematiske COP27-dagen – omhandlet diverse arrangementer og møter de milliarder i investeringer som trenges – for å reagere og tilpasse seg klimaendringer.

De første demonstrasjonene

En sterk oppfordring om å dumpe investeringer i «skittent drivstoff» kom også.

De de første protestene fant sted inne på hovedtorget i «blå-sonen» inne i konferansesenteret. Rundt 50 aktivister, inkludert representanter for ungdom og funksjonshemmede, pluss en Pikachu – den fiktive Pokémon-skapningen – og en T-Rex-etterligning krevde slutt på finansieringen av fossilt brensel.

Norge trapper opp støtte til matprodusenter

Matprodusenter er særlig sårbare for klimaendringer. Småbønder og småskala fiskere i mindre utviklede land er mest utsatt.

Derfor kunngjorde Norge 9. november at de skal støtte klimatilpasning og reduksjon av utslipp i småskala matproduksjon i fattige land med hele 100 millioner kroner. Denne støtten går til et prosjekt som gjennomføres av Det internasjonale fondet for landbruksutvikling (IFAD). IFAD er en FN-organisasjon som har som hovedformål å bekjempe fattigdom på landsbygda i utviklingsland.

— IFAD gjør en viktig jobb for å styrke matsikkerheten, understreket utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim, som representerte landet på COP27 mellom 9. og 13. november. Vi skal snart lansere en ny strategi for å bekjempe sult og styrke matsikkerheten globalt, kunngjorde hun, og understreket at IFADs kjernemandat sammenfaller med visjonen i denne strategien: å sikre klimarobust småskala matproduksjon i fattige land.

Vitenskap, unge mennesker og motstandskraft (10. november)

En stor gruppe unge aktivister, for det meste fra utviklingsland, som representerer ulike lokale organisasjoner, gjorde det høyt og tydelig at landene deres må få erstattet tapene de har lidd på grunn av klimaendringer.

De unge kvinnene og mennene fordømte nok en gang verdensledernes tomme ord, og sa at det var på tide for dem å «betale»: Klimakatastrofer, hovedsakelig forverret av utslippene fra rike land, kveler utviklingen av landene deres og tar deres fremtid fra dem.

Mange unge tør ikke bringe barn inn i en verden preget av klimaødeleggelser, i dag. Les saken her.

Og de er ikke alene om denne konklusjonen: en gruppe fremtredende forskere la frem en liste som skal gi COP27-forhandlerne et bilde av den mest aktuelle klimainnsikten.

En av disse innsiktene kategoriserte klimatap og -skader som en «presserende planetarisk befaling» og ba om en koordinert global respons.

Norge satser på Afrika

På COP27s femte dag kunngjorde Norge økt støtte til fornybar energi for å bidra til at flere får tilgang til strøm i Afrika, og fornyet et klimapartnerskap med Tanzania.

Den fleste som uten strøm bor i Afrika sør for Sahara. For at alle skal få tilgang til strøm innen 2030 må 90 millioner afrikanere gis tilgang hvert år fremover. Norge skal derfor øke støtten til fornybar energi i Afrika. Dette skal bidra til at 6,5 millioner kvinner, menn og barn får tilgang på strøm.

— Beyond the Grid Fund for Africa bygger på en lovende modell fra Zambia, som allerede har gitt én million mennesker elektrisk lys i hjemmene sine, sa utviklingsminister Tvinnereim. I samarbeid med andre nordiske givere, Tyskland og Power-Africa, vil vi øke tilgangen til fornybar energi i sårbare områder i Afrika, sa hun da hun lanserte den økte støtten under COP27 i Sharm el-Sheikh.

Tvinnereim og Tanzanias minister for miljø og unionssaker Dr. Selemani Said Jafo hadde også en anledning til å møtes – bilateralt – i margen av COP. Møtet munnet ut i en felles erklæring om å fornye det langsiktige klimapartnerskapet mellom Norge og Tanzania.

— Med et over 50 år langt samarbeid innen ren energi, sterke norske kompetansemiljøer og et nært og godt samarbeid i landbrukssektoren, ligger forholdene godt til rette for å videreutvikle klimasamarbeidet i årene som kommer, står det i pressemeldingen.

Avkarbonisering, industri og forhandlinger på menyen (11. november)

På fredag 11. november nådde COP27 offisielt sitt midtpunkt.

Klokken tikker

Delegatene avsluttet den første del av forhandlingene, som hadde et mer teknisk fokus. I år er de om implementeringsdetaljene i Paris-avtalen, som ble avsluttet i fjor i Glasgow.

COP27-presidentskapet sa at selv om det er god fremgang på mange områder, er noen få elementer mer «komplekse».

Dette gjelder også den svært omdiskuterte opprettelsen av et klimatap- og skadefond for å kompensere utviklingsland for klimapåvirkninger. Da USAs president Joe Biden talte, nevnte han heller ikke noe om opprettelsen av et slikt fond.

«Avkarboniseringsdagen»

Denne dagen hadde avkarbonisering som tema. Men hva betyr egentlig avkarbonisering? Kort fortalt, dette handler om å finne alternative måter å leve og arbeide på, som reduserer utslipp og fanger og lagrer karbon i vår jord og vegetasjon.

For å nå dette, derimot må vår nåværende økonomiske modell – som fokuserer på vekst for enhver pris - endres radikalt.

En ny FN-rapport ser på viktigheten av raske og storstilte tiltak for å takle klimagassutslipp fra de energiintensive landene, som står for om lag 25 pr. prosent av de totale CO2-utslippene globalt og 66 prosent i industrisektoren.

Det florerte av foreslåtte løsninger og demonstrasjoner fra forskjellige sektorer som ønsket å redusere sine karbonutslipp, inkludert stål, sement, gass og til og med moteindustrien.

Hovedanbefalingen er «sirkulær karbonøkonomi», basert på karbonreduksjon, gjenbruk og fjerning av karbonfangst, samt et press på innovasjon og forskning for å takle utfordringen som kreves av høye temperaturer og kjemiske prosesser som for tiden er mest effektivt nås ved å brenne fossilt brensel.

En annen sentral anbefaling er opprettelsen av industrielle klynger for å «dele utslipp» og redusere kostnader, og skape grønne og bærekraftige arbeidsplasser.

Sivilsamfunn: — Hold fossilt brensel i bakken

Lands- og sivilsamfunnspaviljongene på COP27 så nok en travel dag på fredag med en lang rekke sidearrangementer om avkarbonisering.

— Vårt budskap er enkelt: Hold fossilt brensel i bakken, sa en ugandisk aktivist fra organisasjonen Greenfaith.

Tilpasning, landbruk og matsystemer og land (12. november)

Forhandlingene fortsetter

Lørdag holdt forhandlerne den første runden med innlegg. De holdt også bilaterale møter med COP-presidentskapet om hva de mener bør inkluderes i det endelige sluttdokumentet.

Gruppen av de 77 «forhandlingsblokkene» , som omfatter stort sett alle utviklingsland, fortsetter å presse på for opprettelsen av et klimataps- og skadefond for å kompensere land med lite eller intet ansvar for klimakrisen, eller for de medfølgende skadene forårsaket av klimainduserte katastrofer.

Neste uke vil dette avgjøres, og det vil mange av de andre bestridte temaer også.

Aksjonsdag for sivilsamfunn

Lørdag ble offisielt erklært som en global aksjonsdag for de forskjellige sivilsamfunnsorganisasjonene som deltar på COP27.

Hundrevis av mennesker, inkludert ungdom, kvinner, funksjonshemmede og urfolksaktivister marsjerte langs de lange, asfalterte veiene som skiller de over åtte bygningene som utgjør FNs klimakonferanses arena.

Landbruks- og tilpasningsdagen: Tilpass eller sult

Lørdag var også den tematiske «landbruks- og tilpasningsdagen».

Småskalabønder fra utviklingsland produserer en tredjedel av verdens mat, men de mottar bare 1,7 prosent av klimafinansieringen, selv om de er tvunget til å takle tørke, flom, sykloner og andre katastrofer.

Et nytt initiativ: Landbruk er løsningen på klimakrisen

Nettopp for å ta opp disse problemene lanserte det egyptiske presidentskapet i COP27 det nye initiativet Food and Agriculture for Sustainable Transformation (FAST). Dette vil forbedre mengden og kvaliteten på klimafinansieringsbidrag for å transformere landbruk og matsystemer innen 2030.

Samarbeidsprogrammet vil ha konkrete resultater for å hjelpe land med tilgang til klimafinansiering og -investeringer, øke kunnskapen og gi politisk støtte og dialog.

FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) vil - sammen med andre FN-organisasjoner - tilrettelegge for dette initiativet, som setter landbruket i sentrum av klimainnsatsen.

Norge dobler værobservasjonsstøtte

Norge dobler støtten til FNs fond for værobservasjoner (Soff). Utbetalingene fra Fondet skal gå til å investere i målestasjoner i de fattigste land og små øystater. Fondet skal også styrke lokalbefolkningens kunnskap til å bruke målestasjonene og utveksle værdata internasjonalt.

Utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim kunngjorde økning i støtte under COP27 på lørdag.

— I en tid der klimaet er i dramatisk endring er tidlig varsling av ekstremvær avgjørende for å redde liv og avlinger, og redusere materielle skader, sa hun. Investeringer i værobservasjoner er svært lønnsomt fordi det kan bidra til å forebygge tap og skade. Med dette er Norge med på å gi de aller fattigste landene mulighet til klimatilpasning, sa Tvinnereim.