Ti land i akutt fare for klimakatastrofer

— Menneskeheten er på tynn is, og den isen er i ferd med å smelte, sa FNs generalsekretær António Guterres da FNs klimapanel la frem sin rapport i mars i år.

De neste sju årene har verdens land ikke annet valg enn å ta store grep og halvere sine utslipp. Allerede nå har klimaendringene ført til store ødeleggelser i mange av verdens land.

International Rescue Committee (IRC), en global ikke-statlig organisasjon som jobber med humanitært arbeid og utvikling, har laget en liste over de ti landene som er særlig sårbare for klimaødeleggelser. Landene kommer høyt opp på listen som følge av sin geografiske plassering på kloden, og er regnet som ekstra sårbare fordi de har lav beredskap mot katastrofer. Mange av langene er også preget av konflikter og en ustabil politisk situasjon.

Landene på listen har én ting til felles: De har selv ikke bidratt til klimaendringene verden nå står overfor i særlig stor grad. På tross av at landene utgjør 5,16 prosent av verdens befolkning, står de for rundt 0,28 prosent av de globale CO2 utslippene.

1. Somalia

Klimaendringer har en svært ødeleggende påvirkning på Somalia, som sliter med tørke og ekstrem matmangel. Landets politiske ustabilitet har gjort landet særlig sårbart. Innen første halvår av 2023 er omme, er det estimert at 8 millioner somaliere, nesten halvparten av befolkningen, vil slite med å skaffe nok mat.

Hva gjør FN med matmangelen i Somalia?

Et svært høyt antall somaliere sliter med å skaffe nok mat. Blant disse estimerer FN og Verdens matvareprogram (WFP) at det er 1,5 millioner barn under fem år som lider under akutt underernæring. For å forhindre underernæring blant barn og mødrene deres, samt utsatte grupper som mennesker med HIV/AIDS og tuberkulose, deler WFP ut matrasjoner til et stort antall mennesker. I særlig vanskelige perioder får alle barn under tre år næringsrik tilleggsmat for å forsøke å bøte på underernæringen. Her kan du lese mer om WFPs arbeidsområder i Somalia.

Her kan du lese mer om FNs arbeid i landet.

2. Syria

Krigen i Syria har vart i over et tiår, og har ødelagt landets kriserespons. Konflikten og den voldsomme økonomiske krisen har tvunget 90 prosent av den syriske befolkningen under fattigdomsgrensen. Ekstrem tørke og jordskjelvet på grensen mellom Tyrkia og Syria i februar i år har igjen vist hvor sårbart landet er, og hvor få ressurser landet har til å respondere godt på kriser.

Hva gjør FN i Syria?

FN er tungt inne i Syria og driver bistands- og utviklingsarbeid i landet. Over 13,4 millioner mennesker (hvorav over 6 millioner barn) trenger hjelp. 7 millioner mennesker er internt fordrevne, det vil si at de er flyktninger i eget land. FNs sikkerhetsråd har siden 2012 vedtatt 27 resolusjoner på Syria for å forsøke løse konfliktene i landet og hjelpe de mange innbyggerne som sliter som følge av den langvarige krisen.

Her kan du lese mer om FNs arbeid i Syria. Her kan du lese om hva FNs generalsekretæren sa i det Syria-krigen gikk inn i sitt 12. år. Behovet for støtte til landet er fortsatt stort etter landet ble rammet av et voldsomt jordskjelv i februar i år.

3. DR Kongo

Konflikter, økonomiske utfordringer og sykdomsutbrudd har gjort situasjonen for DR Kongos innbyggere svært vanskelig. Innbyggerne må håndtere flom og økende matusikkerhet. I tillegg har store sykdomsutbrudd av meslinger, malaria og ebola satt mange liv i fare. Landets helsevesen er betydelig svekket.

Hva gjør FN i DR Kongo?

FN er til stede i DR Kongo med et fredsbevarende oppdrag og 21 programmer, fond og spesialiserte byråer. FN-representantene jobber sammen med den kongolesiske regjeringen for å sikre stabilitet og utvikling i landet. De yter også humanitær bistand til et stort antall mennesker, og jobber for å begrense sykdomsutbrudd av meslinger, Ebola, kolera og hiv/aids.

Her kan du lese mer om hva FN gjør i DR Kongo .

4. Afghanistan

Siden Taliban ble Afghanistans de facto-myndigheter i 2021, har landet opplevd økende skjørhet ettersom et sammenbrudd i utenlandske bistandsstrømmer og et økonomisk sammenbrudd fordyper fattigdommen. Nå har Afghanistan gått inn i sitt tredje år med tørke, mens intense flom i enkelte deler av landet har redusert matproduksjonen og drevet folk fra hjemmene sine.

Hva gjør FN i Afghanistan?

FN er til stede i Afghanistan med 24 FN-organer, fond og programmer, hvorav 20 er lokalisert i Afghanistan. FNs arbeid i landet har blitt vanskeligere etter Talibans tok over styringen av landet og innførte begrensninger, blant annet på kvinnelige hjelpearbeideres tilgang til befolkningen. Her kan du lese mer om FN i Afghanistan.

5. Jemen

År med konflikt har drevet en økonomisk krise og høye nivåer av skjørhet i Jemen. Ved utgangen av 2022 trengte 17 millioner mennesker i Jemen hjelp til å skaffe nok mat, mens 1,3 millioner gravide eller ammende kvinner og 2,2 millioner barn trengte behandling for underernæring. Klimaendringene har forverret ørkenspredning og tørke i landet.

Hva gjør FN i Jemen?

Svært mange av FNs organisasjoner og programmer operer i Jemen. WFP distribuerer 100 000 tonn med mat til 8 millioner jemenitter hver måned. Verdens helseorganisasjon og UNICEF har fått inn koleravaksiner. FN er sentral i å få gitt helsetjenester til befolkningen, sikre tilgang til rent drikkevann. Her kan du lese om FNs arbeid i Jemen.

6. Tsjad

Tsjad er rangert som verdens mest klimasårbare land, ifølge Notre Dame-Global Adaptation Initiative Index, som undersøker lands eksponering, sårbarhet og kapasitet til å tilpasse seg de negative effektene av klimaendringene. Flommen mot slutten av fjoråret rammet over 1 million mennesker i landet, mens en økonomisk krise førte til utbredt matmangel. Økende konflikter og spenninger knyttet til landets militære overgangsråd har forverret situasjonen.

Her kan du lese om FNs arbeid i Tsjad.

7. Sør-Sudan

Sør-Sudan er også svært sårbart for klimaødeleggelser og har lav beredskap for å håndtere katastrofer. Lokale konflikter er fortsatt utbredt, selv etter borgerkrigen i landet tok slutt i 2018. I 2022 rammet alvorlige flommer over 900 000 mennesker.

Her kan du lese om FNs arbeid i Sør-Sudan.

8. Den sentralafrikanske republikk

Konflikter rundt politisk makt og naturressurser har destabilisert Den sentralafrikanske republikk (SAR). Alvorlige flom truer sikkerheten og helsen til innbyggerne. I flyktningleirene for internt fordrevne sprer vannbårne sykdommer som kolera seg. Andre sykdommer som malaria, hjernehinnebetennelse og apekopper belaster også et allerede svakt helsesystem.

Her kan du lese om FNs arbeid i SAR. FN-organisasjoner som OHCHR og UNHCR er blant organisasjonene som har omfattende arbeid i landet.

9. Nigeria

Flom mot slutten av fjoråret fikk negative konsekvenser for 2,5 millioner mennesker i landet. Det ble også omfattende skader i landets jordbruksområder. Det forventes at rundt 25 millioner nigerianere vil slite med å skaffe nok mat de neste månedene. Politisk ustabilitet og omfattende konflikter har bidratt til en økning i landets sårbarhet.

Her kan du lese om FNs arbeid i Nigeria.

10. Etiopia

Tørken, som har blitt forverret av klimaendringene, rammer nå over 24 millioner etiopiere. Antall rammede forventes å stige fordi landet nå er på vei inn i sin sjette mislykkede regnsesong på rad. Det er en rekke konflikter i regionen og den politiske ustabiliteten har forstyrret den humanitære støtten i landet og gjort det vanskelig for myndighetene å håndtere konsekvensene av klimaendringene.

Her kan du lese om FNs arbeid i Etiopia.