Tvinnereim: — Større politisk ambisjon og akutt handling nødvendig for å snu tilbakeslag i utdanning

FNs toppmøte om utdanning, «Transforming Education Summit», holdt 16., 17. og 19. september har så langt vært et stort høydepunkt i FNs generalforsamlings syttisjuende sesjon. På møtets siste dag formidlet verdens ledere løsninger, forslag og ambisiøse nasjonale forpliktelser. Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim holdt Norges innlegg i denne viktige debatten.

— Utdanning er en grunnleggende menneskerettighet, sa hun. Likevel, for millioner av gutter og jenter er tilgang til utdanning fortsatt en fjern drøm.

Utdanning i krise

Mer enn 90 prosent av verdens barn har fått utdanningen sin avbrutt på grunn av covid-19-pandemien. Andre kriser – konflikter, en krympende økonomi, energikrisen og matusikkerhet – har forsterket denne utdanningskrisen.

I dag er 222 millioner barn og unge i konflikt- og krisesituasjoner enten ut av skolen – eller lærer svært lite. Rundt 70 prosent av 10-åringer i fattigere land kan ikke lese.

Med andre ord, utdanning er i ferd med å bli en stor skiller.

Dette truer all fremgang mot FNs bærekraftsmål, og spesielt mål 4 om god utdanning.

Utdanning er også svaret

Lavt læringsnivå i dag betyr færre muligheter i morgen. Dette truer all fremgang mot FNs bærekraftsmål, og spesielt mål 4 om utdanning.

— Jeg ser på meg selv som en livslang student ... Uten utdanning, hvor ville jeg vært? Hvor ville noen av oss være? spurte FNs høyeste leder, generalsekretær Guterres, de som var samlet i den ikoniske generalforsamlingshallen.

Veien videre: Prioriteringer i søkelyset

— Utdanning er nøkkelen til fattigdomsbekjempelse, likestilling og klimatilpasning, understreket utviklingsministeren.

For jenter som bor i land og områder i konflikt er situasjonen prekær. Det er sannsynlig at mange av disse jentene er utenfor skolen i dag.

— Vi må sørge for at alle barn, og spesielt jenter, får en kvalitetsutdanning. I Afghanistan blir jenter i ungdomsskolealder fortsatt nektet adgang til skolegang. Dette er uakseptabelt, fremhevet ministeren.

Klimaendringer og ekstreme værhendelser som blir verre og verre forstyrrer utdanning til millioner av barn hvert år.

Utviklingsministeren viste til den katastrofale effekten av flommen i Pakistan, som viser at skoler må bli mer motstandsdyktige mot ekstremvær. Utdanning må også fremme klimatilpasning.

Manglende koordinering mellom de som jobber med humanitær bistand – som ofte er kortsiktig – og den mer langsiktige utviklingsinnsatsen er fortsatt en stor utfordring, mente ministeren.

Det som trenges nå er å bygge en bro over dette gapet, også for å forhindre at ressurser kastes bort.

Alle gutter og jenter har rett til utdanning uten frykt for vold og angrep. Dessverre er ikke skoler er heller ikke alltid et trygt sted for barn. De siste to årene har vi sett flere militære angrep mot utdanning enn tidligere.

— Vi må beskytte skoler mot militære angrep og sikre full implementering av FN-erklæringen om trygge skoler og FNs sikkerhetsråds resolusjon 2601, sa Tvinnereim.

Til slutt understreket ministeren hvor viktig det er å styrke myndigheters kapasitet for å lykkes med å levere kvalitetsutdanning.

Dette betyr at skolebudsjett må heves i FNs medlemsland, også for å være bedre forberedt når kriser oppstår.

Norge satser!

Giverkonferansen til FNs fond for utdanning i nødssituasjoner og langvarige kriser, Education Cannot Wait (ECW) vil finne sted i Genève i februar 2023. Denne konferansen er et resultat av kampanjen #222 MillionDreams.

Norge jobber nå mot dette høydepunktet i samarbeid med Fondet, Sveits, Tyskland, Niger, og Sør-Sudan.

— Vi må gjøre alt vi kan for å gjøre håpene og drømmene til 222 millioner barn i skolealder til virkelighet, avsluttet ministeren sitt innlegg med.

Les hele innlegget her.