Ukraina-krigen: «Smitteeffektrisiko altfor sannsynlig»

FNs sikkerhetsråd har kommet sammen i en åpen orientering og om situasjonen i Ukraina. Albania og USA ba om møtet holdt onsdag 16- november for å få en omfattende oppdatering om de politiske og humanitære aspektene ved krigen.

FNs undergeneralsekretær for politiske og fredsbyggende saker Rosemary DiCarlo orienterte Rådet. Ukraina var til stede, i henhold til regel 37 i Rådets foreløpige forretningsorden.

Støtte for oppreisning

På mandag 14. oktober vedtok FNs generalforsamling resolusjon A/ES-11/L.6, som anbefaler opprettelsen av et internasjonalt register over skader og en erstatningsmekanisme for Ukraina 14. november.

Resolusjonen fikk 94 stemmer for, 13 mot og 74 avholdte stemmer.

Blant Rådsmedlemmene stemte ni for (Norge, Albania, Frankrike, Ghana, Irland, Kenya, Mexico, Storbritannia og USA), to mot (Kina og Russland), og fire medlemmer avsto fra å stemme (Brasil, Gabon, India, og De forente arabiske emirater).

Russlands angrepskrig viser deres ignorering av kjerneprinsippene i vår organisasjon, og lidelsene til millioner av mennesker i kjølvannet av denne krigen, understreket Norges FN-ambassadør Mona Juul i sitt innlegg i Rådet. Som medlemmer av Sikkerhetsrådet er det vår plikt å sette en annen kurs, sa Juul.

Missiler og droner «regner ned» over byer

— Russiske missiler og droner har «regnet ned» over flere byer, inkludert hovedstaden Kyiv, rapporterte DiCarlo. Dette har ødelagt eller skadet hjem, og alvorlig forstyrret kritiske tjenester, sa hun.

Briefingen fant sted på bakgrunn av et stort russisk militært tilbakeslag i krigen og fortsatte russiske luft- og missilangrep rettet mot kritisk infrastruktur i Ukraina.

— La meg si det igjen: Angrep rettet mot sivile og sivil infrastruktur er forbudt under internasjonal humanitær lov, understreket DiCarlo.

«Ingen ende i sikte»

Militær dynamikk på bakken fortsetter å utvikle seg.

Den 9. november kunngjorde Moskva tilbaketrekking av russiske tropper fra den sørlige havnebyen Kherson. Byen, som hadde vært okkupert av russiske styrker siden 2. mars og var den eneste regionale hovedstaden som ble beslaglagt siden starten av krigen, ga et kritisk fotfeste vest for elven Dnipro. Ifølge medieoppslag har tilbaketrukne russiske styrker etterlatt tusenvis av miner i Kherson.

— Før de flyktet fra Kherson, ødela okkupantene all kritisk infrastruktur - kommunikasjon, vannforsyning, varme og elektrisitet, sa den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj 12. november.

FN, som ikke hadde vært i stand til å få tilgang til Kherson siden starten av krigen, leverte hjelp til tusenvis av innbyggere 14. november.

— Man trenger bare å se til Kherson for å se ytterligere bevis på Russlands brutale kampanje mot sivile, understreket Norges FN-ambassadør Mona Juul. Vi ser i kjølvannet av Russlands tvangsretrett, grusomheter og ødeleggelser. De gjorde det de kunne for å gjøre situasjonen så vanskelig som mulig for sivilbefolkningen som ødela vann, varme og elektrisitetsforsyninger. Og de fortsetter denne taktikken over hele landet, sa Juul.

I en tale til journalister samme dag sa FNs humanitære koordinator i Ukraina, Denise Brown, at «befolkningen i Kherson sliter med å møte sine grunnleggende behov», og la til at sivile har blitt stående uten tilgang til strøm, vann og telekommunikasjonstjenester.

Tunge kamper fortsetter også i Donetsk- og Luhansk-regionene.

— Det er faktisk ingen ende i sikte på krigen, hevdet DiCarlo. Så lenge det fortsetter, forblir en katastrofal «smitteeffektrisiko» altfor sannsynlig, sa hun.

Naboland føler presset

Russlands siste missilbombardement har også påvirket Ukrainas naboland. Angrepene førte til betydelige strømbrudd over hele Moldova, etter at en hovedledning automatisk ble koblet fra som en sikkerhetsforanstaltning.

To personer ble drept tirsdag da et missil traff en kornsilo i den lille polske landsbyen Przewodow. Byen ligger omtrent 24 kilometer fra den ukrainske grensen.

Russland har nektet for å ha skutt opp raketter nær den ukrainsk-polske grensen, og anklaget i stedet polske medier og tjenestemenn i et Telegram-innlegg den 15. november for å skape provokasjoner for å eskalere situasjonen.

Landets president, Andrzej Duda, sa at eksplosjonen mest sannsynlig var forårsaket av et ukrainsk luftvernmissil, ifølge internasjonale medier.

— I Polen så vi en eksplosjon som resulterte i det tragiske tapet av polske liv, sa FN-ambassadør Juul. Vi er i nær kontakt med våre allierte og partnere om saken og støtter den pågående etterforskningen, understreket hun.

FN og medlemsland uttrykker sine kondolanser

— Gårsdagens hendelse i Polen, nær den ukrainske grensen, var en skremmende påminnelse om det absolutte behovet for å forhindre ytterligere eskalering, sa DiCarlo, som, sammen med FNs generalsekretær António Guterres, kondolerte familiene til ofrene.

Den politiske sjefen fryktet de nylige bomringene i Ukraina bare vil øke den forferdelige belastningen krigen allerede har krevd.

Mer enn 16 630 sivile tap er registrert i løpet av de ni månedene med kamper, med 6 557 dødsfall, ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR).

Vinterstøtte

Det pågående bombeangrepene har allerede skadet omtrent 40 prosent av landets kraftproduksjonskapasitet. Kyiv har blitt hardest rammet, sa DiCarlo, ettersom de fleste delene av byen nå har vært uten strøm i 12 timer om dagen.

— Mens den ukrainske regjeringen har fokusert på å reparere skadet infrastruktur, har FN gjort det til en prioritet å sikre at de mest sårbare får vinterforsyninger og tjenester, sa DiCarlo til ambassadørene.

Så langt har mer enn 185 000 mennesker blitt utstyrt med grunnleggende vinterforsyninger.

Humanitære partnere setter også opp «varmepunkter» nær frontlinjene, og mer enn 500 generatorer blir distribuert til sykehus, klinikker og andre prioriterte institusjoner.

— Når vinteren nærmer seg, kan antallet drepte og fordrevne akselerere, advarte FN-ambassadør Juul. Barn, eldre og andre mennesker i svært sårbare situasjoner er spesielt utsatt. Vi ber om trygg, rask og uhindret tilgang for humanitære organisasjoner til alle mennesker i nød – inkludert tilgang til krigsfanger, oppfordret hun.

Begrensninger for å hjelpe levering

Selv om humanitær tilgang har blitt gjenopprettet i Kherson og andre områder som nå er tilbake under ukrainsk regjeringskontroll, er det fortsatt ekstremt vanskelig å nå mennesker i områder i øst og sør som holdes av det russiske militæret og over frontlinjen.

— «Mineforurensning» – spesielt i områder nær fronten eller hvor kontrollen nylig har endret seg – setter flere liv i fare, hindrer sivile bevegelser og hindrer humanitær innsats, sa DiCarlo.

Hun minnet partene om deres forpliktelse til å legge til rette for humanitær tilgang, i tråd med folkeretten.

DiCarlo ga også Rådet en oppdatering om menneskerettigheter og andre bekymringer.

Hun fremhevet situasjonen til barn og delte at mer enn 400 gutter og jenter har blitt drept i krigen, mange flere har blitt skadet, mistet sine slektninger eller blitt tvunget til å flykte fra hjemmene sine.

Nesten 300 anses som savnet, ifølge ukrainske regjeringskilder.

— Det er også urovekkende rapporter om tvangsoverføringer av barn, inkludert av noen under institusjonalisert omsorg, til russisk-okkupert territorium eller til den russiske føderasjonen, sa hun videre.

— OHCHR har dokumentert flere enkeltsaker, inkludert enslige barn, som ser ut til å utgjøre deportasjoner til Den russiske føderasjonen – i strid med internasjonal humanitær lov, understreket DiCarlo.

Klandrer Russland for alt

I en tale til hendelsen i Polen fortalte den russiske FN-ambassadøren Vassilij Nebenzia til kammeret at Ukraina i utgangspunktet hadde klandret landet hans for missilangrepet.

— Jeg kan ikke unngå å nevne at ukrainske luftvernsystemer lenge har hatt et dårlig rykte, sa han, med henvisning til nedskytingen av et russisk sivilt fly over Svartehavet i oktober 2001, og nedskytingen av Malaysian Airlines Flight 17 rundt tretten år senere.

— Og i løpet av de siste månedene har vi jevnlig sett opptak om konsekvensen av at ukrainske luftvernmissiler falt på boliger som ble brukt til å skjule disse systemene, la han til.

Nebenzia sa at Russland sluttet for lenge siden å bli overrasket over forsøk på å gi landet skylden for alt.

— Også i dag, til tross for klare bevis på ukrainsk-polsk provokasjon, har mange representanter for vestlige land uttalt at selv om missilene ble skutt opp av Ukraina, er det fortsatt Russland som har skylden for å ødelegge kritisk infrastruktur, hevdet han.

Ukraina støtter etterforskning

Den ukrainske FN-ambassadøren Sergej Kyslytsja rapporterte at 10 millioner mennesker har blitt berørt av nødstrømbrudd etter russiske missilangrep på energianlegg og annen sivil infrastruktur i minst 11 regioner over hele landet hans.

Når det gjelder tirsdagens «tragiske hendelse», uttrykte han landets solidaritet med Polen.

Kyslytsja sa at Ukraina støtter en fullstendig og gjennomsiktig etterforskning for å fastslå fakta og er klar til å samarbeide med Polen i denne forbindelse.

— Samtidig er det klart at den russiske angrepskrigen mot Ukraina, med regelmessig missilterror som et av sine kjerneelementer, fortsatt er den eneste grunnårsaken til vold og menneskelig lidelse i Ukraina og utover, sa han til rådet.

— Så snart Russland ikke er i stand til å fortsette krigen, vil sikkerheten i regionen umiddelbart bli gjenopprettet, understreket Kyslytsja.