UNDP: Kjønnsfordommer fortsatt altfor dypt forankret

Uansett hvor i verden kvinner bor får de mindre betalt, har ansvaret for mer ulønnet husarbeid og barnepass, og er ofte underrepresentert i samfunns- og næringslivsledelse. Menn lager lovene, leder det store flertallet av regjeringer og driver de største selskapene.

Jevnlig vurderer FNs utviklingsprogram (UNDP) holdningene folk har til menns og kvinners roller i samfunnet. Selv om man kanskje ikke skulle tror det, viser den siste kjønnsnormindeksen at fordommer vedvarer, uten forbedring det siste tiåret, ifølge UNDPs pressemelding.

Sjokkerende holdninger vedvarer

Hvis vi ikke tar tak i urettferdige – og uberettigete – kjønnsnormer i samfunnet vil vi ikke oppnå likestilling mellom kvinner og menn eller FNs bærekraftsmål, understreker rapporten.

Halvparten av mennesker over hele verden tror fortsatt at menn er bedre egnet som politiske ledere enn kvinner, og mer enn 40 prosent mener at menn er bedre bedriftsledere enn kvinner.

Svimlende 25 prosent av folk mener det er berettiget for en mann å slå sin kone eller samboer.

Disse tallene gjenspeiler de siste dataene fra Verdens holdningsundersøkelse, World Values Survey.

Kvinners evner, roller og rettigheter undervurdert

Forutinntatte kjønnsnormer – undervurderingen av kvinners evner og rettigheter i samfunnet – begrenser kvinners valg og muligheter. Disse normene regulerer kvinners atferd og begrenser forventingen om hva jenter og kvinner bør gjøre og være.

Slike fordommer må bekjempes, ifølge rapporten. Hvis ikke, vil man se flere og flere tilbakeskritt i kvinners rettigheter, noe som allerede er synlig i mange deler av verden, der bevegelser mot likestilling får gjennomslag. I noen land, fører disse bevegelsene til en «bølge» av menneskerettighetsbrudd, som i, for eksempel, Afghanistan, Polen og USA.

Fordommer gjenspeiles også i den alvorlige underrepresentasjonen av kvinner i lederstillinger. I gjennomsnitt har andelen kvinner som er stats- eller regjeringssjefer holdt seg på rundt 10 prosent siden 1995. På arbeidsmarkedet har kvinner mindre enn én tredjedel av lederstillingene.

Rapporten belyser også en sammenheng mellom kvinners fremgang i utdanning og økonomisk myndiggjøring. Kinner i dag her flere kompetanser og er høyere utdannet enn noen gang før, men selv i de 59 landene der kvinner nå er mer utdannet enn menn, er det gjennomsnittlige lønnsgapet mellom kjønnene på en svimlende 39 prosent – til fordel for menn.

Skadelig for samfunnet

— Sosiale normer som svekker kvinners rettigheter er også skadelig for samfunnet mer generelt, og bremser menneskelig utvikling, sa Pedro Conceição, leder av kontoret for UNDPs Human Development-rapport. Faktisk er mangel på fremskritt når det gjelder kjønnsnormer i ferd med å bli til en menneskelig utviklingskrise: den globale menneskelige utviklingsindeksen (HDI) falt i 2020 for første gang – og igjen året etter. Alle kan tjene på å sikre frihet og handlefrihet for kvinner, la Conceição til.

Rapporten understreker at myndigheter har en avgjørende rolle i å endre kjønnsnormer. For eksempel har foreldrepermisjonspolitikk endret oppfatninger rundt omsorgsarbeidsansvar, og arbeidsmarkedsreformer har ført til en endring i oppfatningen rundt kvinners ansettelse.

Ulønnet omsorgsarbeid har en økonomisk verdi

— Et viktig sted å starte er å erkjenne den økonomiske verdien av ulønnet omsorgsarbeid, sa Raquel Lagunas, direktør for UNDPs likestillingsteam. Dette kan være en svært effektiv måte å utfordre hvordan omsorgsarbeid blir sett på og kjønnsroller. I land med de høyeste nivåene av kjønnsulikhet rettet mot kvinner, anslås det at kvinner bruker over seks ganger så mye tid som menn på ulønnet omsorgsarbeid, sa Lagunas.

Endring mulig

Rapporten understreker at, til tross for den fortsatte utbredelsen av fordommer mot kvinner, viser dataene at endringer er mulig. En økning i andelen personer uten fordommer var tydelig i 27 av de 38 landene som ble undersøkt, i noen indikatorer. Rapportforfatterne understreker at for å drive endring mot likestilling mellom kjønnene, må fokuset være på å utvide menneskelig utvikling gjennom investeringer, forsikring og innovasjon.

Dette inkluderer investering i lovverk og politiske tiltak som fremmer likestilling i politisk deltakelse, oppskalering av forsikringsmekanismer for kvinner, som styrking av sosial beskyttelse og omsorgssystemer, og oppmuntring til innovative grep som kan være spesielt effektive for å utfordre skadelige normer, patriarkalske holdninger og kjønnsstereotyper. Bekjempelsen av hatytringer og kjønnsdesinformasjon kan, for eksempel, bidra til å skifte utslagsgivende kjønnsnormer mot større aksept og likestilling i praksis.

I tillegg anbefaler rapporten å bruke utdanning som en plattform for å direkte ta opp normer – for å endre folks syn, politikk og juridiske endringer som anerkjenner kvinners rettigheter på alle livets områder, og vil sikre mer representasjon av kvinner i beslutningstaking og politiske prosesser.

Om UNDPs kjønnsnormindeks

Denne indeksen ser på hvordan sosial tro kan hindre likestilling i flere dimensjoner – politisk, pedagogisk, økonomisk og fysisk integritet. Den er laget basert på svar på syv spørsmål fra Verdens holdningsundersøkelse (World Values Survey), som brukes til å lage syv indikatorer med data fra 80 land og territorier, som dekker 85 prosent av den globale befolkningen. Denne rapporten presenterer en oppdatering av GSNI siden den først ble laget i 2019 (med data opp til 2010-2014) og inkluderer de nyeste dataene fra 2017 til 2022.