UNESCO støtter «teknologiløft» for lærere

Kunstig intelligens (KI) har potensial for å møte noen av de største utfordringene utdanning står ovenfor i dag. KI kan forbedre undervisnings- og læringspraksis, men også fremskynde fremskritt mot FNs bærekraftsmål 4, om utdanning for alle.

Den teknologiske utviklingen, derimot, medfører også flere risikoer og utfordringer.

Nå har FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO) samlet eksperter for å utarbeide et rammeverk for den nødvendige kunstig-intelligens-kompetansen for lærere rundt om i verden. Dette skal støtte og veilede planleggingen og utviklingen av nasjonale og institusjonelle rammeverk, standarder og opplæringsprogrammer.

Lynrask teknologiutvikling endrer utdanning

Den digitale revolusjonen kan være et av de kraftigste verktøyene for å sikre kvalitetsutdanning for alle. Den kan – og vil – endre måten lærere underviser på, og hvordan elever lærer på. Den digitale verden, derimot, kan også forverre ulikheter og undergrave læringsresultater, slik man så under koronapandemien. I mange land, særlig i lav- og mellominntektsland, hadde et stort flertall av elever og lærere ingen tilgang til digital tilkobling eller ressurser.

Kunstig intelligens er en viktig del av dette arbeidet. Men, for å bidra effektivt derimot, vil KI bare være til nytte for forandringen av undervisningspraksis og utdanning hvis KI – ved design – kan forbedre elevsentrerte pedagogiske tilnærminger. KI må samtidig respektere etiske normer og standarder.

Kunstig intelligens-kompetanse for lærere trengs

Digital læring, eller e-læring, må utnyttes – for å sikre at kvalitetsutdanning og livslanglæring blir tilbudt som et offentlig gode. Dette var også en av konklusjonene under FNs generalforsamlings toppmøte om utdanning, holdt 16., 17. og 19. oktober.

FNs generalsekretær mener at rollen til lærere må endres. For at utdanning skal gå gjennom en nødvending transformasjon, må lærere bli «mikro-pensumdesignere», men også tilretteleggere og veiledere for kontekstspesifikke læringsalternativer. Dette sa han i sin erklæring til toppmøtet under generalforsamlingen.

UNESCOs viktige rolle

UNESCO støtter medlemsland i å utnytte potensialet til KI-teknologier for å oppnå Utdanning 2030-agendaen.

Samtidig vil UNESCO sikre at KIs anvendelse i utdanningssammenhenger styres av inkludering og rettferdighet.

UNESCOs teknologi og kunstig intelligens-enhet, som sitter i organisasjonens avdeling for fremtids læring og innovasjon, organiserte den første konsultasjonen om utviklingen av et rammeverk på KI for lærere. Dette møtet, holdt 25. oktober, samlet en rekke internasjonale eksperter innenfor kunstig intelligens og utdanning.

Under møtet presenterte eksperter fra Kina, Sør-Korea og Frankrike nye KI-kompetanser og prosjekter. I Frankrike, skal Erasmus+-prosjektet AI4T (AI for Teachers) bygge og teste et KI-opplæringsprogram for lærere. I Sør-Korea er opplæringen av lærere bygget på eksisterende innsats for å utvikle lærerkapasitet og KI-kompetanse for elever. I Kina finnes det en rekke initiativer for å styrke lærere med KI. Dette inkluderer et samarbeid mellom 56 universiteter – på tvers av 46 regioner – som skal bygge et læringsmiljø for KI-kompetanseutvikling for lærere.

Konsultasjonen medførte en rik utveksling mellom eksperter fra ulike regioner og la til rette for erfaringsdeling fra ledene land innenfor dette området.

Lærere er uerstattelige!

Til tross for varierende og mangfoldige syn, var deltakerne enige om at lærere er uerstattelige for at alle skal få tilgang til kvalitetsundervisning.

Det var også enighet om at det er et presserende behov for å utvikle et omfattende rammeverk for KI – for å styrke og beskytte lærere og deres arbeid.

Norsk strategi for kunstig intelligens: utdanning i rampelyset

Den nasjonale strategien for kunstig intelligens ble utgitt i januar 2020. Den legger vekt på at vår forskning og utdanning i dette området må ligge på et godt internasjonalt nivå.

— Kunstig intelligens faller inn under en de fem langsiktige prioriteringene i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning, står det i denne strategien.

Regjeringen øker bevilgningene til denne prioriteringen, blant annet gjennom opptrappingsplanen «teknologiløft» som er et av tiltakene i langtidsplanen, understreker denne strategien.

I 2018 ble det opprettet et eget konsortium (Norwegian AI Research Consortium (NORA)), som har som mål å styrke norsk forskning og utdanning innenfor kunstig intelligens, og andre relaterte områder. Konsortiet består av norske universiteter og forskningsinstitusjoner som arbeider med forsking og utdanning innen kunstig intelligens: Universitetet i Agder, Universitetet i Tromsø, OsloMet, Universitetet i Bergen, Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet, Simula Research Laboratory AS, Universitetet i Stavanger, NORCE og Universitetet i Oslo.

Kilde: nora.ai.

Veien videre

Konsultasjonsserien om KI og utdanning faller innenfor rammen av UNESCOs initiativ om kunstig intelligens and fremtidens læring. Prosjektet har tre deler: (1) en rapport med anbefalinger om KI-aktiverte fremtider for læring; (2) veiledning om etiske prinsipper for bruk av kunstig intelligens i utdanning; og (3) et veiledende rammeverk for KI-kompetanse for skoleelever.

Resultatene fra dette konsultasjonsmøtet vil også opplyse UNESCO-forumet for kunstig intelligens og utdanning 5. og 6. desember 2022, med temaet «Styre KI for å styrke lærere og transformere undervisning».