UNESCO vil forbedre troverdigheten på sosiale medier

Oppfordringen er nå klar og tydelig – fra alle hold. Det er på tide å ta opp ett av vår tids avgjørende spørsmål som påvirker demokrati og menneskerettigheter over hele verden: Hvordan man kan støtte land i å utvikle prinsipper og regler for digitale plattformer, slik at de muliggjør ytringsfrihet, og fremmer tilgjengeligheten til troverdig og pålitelig informasjon?

Ifølge en pressemelding arrangerer FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO) en internasjonal konferanse i Paris 21.-23. februar. Denne konferansen har som mål å utvikle globale retningslinjer for myndigheter, reguleringsorganer og digitale selskaper som vil bli presentert i midten av 2023.

En «mangelfull» forretningsmodell

Sosiale medier og andre digitale plattformer har gitt kvinner, menn, jenter og gutter over hele verden makt til å kommunisere, dele informasjon og endre samfunnene sine.

Men, i økende grad, er disse plattformene også grobunn for desinformasjon, hatytringer og konspirasjonsteorier. De siste årene har spørsmålet om overvåking og moderering av innhold vært en viktig faktor i vold, opprør, ødelagte valg og demokratiske maktoverføringer i mange land.

Studier viser at engasjement ofte kan prioriteres for enhver pris. Dette fører til algoritmer som favoriserer det mest kontroversielle innholdet, fordi det utløser flest reaksjoner – til tross for bevis på at dette innholdet kan skade strukturen i våre samfunn, så mistillit, bidra til å så ekstremisme og undergrave grunnleggende menneskerettigheter.

Det ser ut til å være store ubalanser mellom regioner og språk, med moderasjonsressurser noen ganger fordelt på grunnlag av økonomiske eller politiske interesser, eller – altfor sent – som svar på offentlig forargelse når vold eller valginnblanding allerede har funnet sted.

Globale problemer krever globale retningslinjer

Mange land fremmer digitalregulering for å svare på disse problemene. Men dette arbeidet har så langt vært ukoordinert og fragmentert, med noen land som ikke helt er i tråd med internasjonale normer for ytringsfrihet.

Gitt den globale dominansen til et begrenset antall aktører, har behovet for en konsistent global tilnærming aldri vært mer presserende enn akkurat nå.

Som FNs organisasjonen for kommunikasjons- og informasjonsspørsmål, leder UNESCO globale konsultasjoner om dette temaet, og samler myndigheter, reguleringsorganer, digitale selskaper, akademia, sivilsamfunnet og FN-organisasjoner.

Denne globale dialogen vil resultere i det som antas å være den første globale konferansen som spesifikt setter søkelys på veiledning for regulering av digitale plattformer, fra 21. til 23. februar 2023. Tusenvis av representanter fra disse gruppene vil delta på denne viktige konferansen.

En viktig prosess

Etter konferansen vil UNESCO-eksperter vil deretter inkludere tilbakemeldingene fra konferansen, og delta i nye runder med konsultasjoner. Disse tar sikte på å ferdigstille og publisere de første globale retningslinjene om emnet i midten av 2023.

Retningslinjene vil bli brukt av myndigheter, regulatorer, digitale selskaper og andre grupper for å iverksette retningslinjer og verktøy etter behov – med UNESCOs ekspertise og støtte – samtidig som de sikrer at de er tilpasset internasjonale menneskerettighetsnormer.

UNESCOs initiativ er et svar på oppfordringen fra FNs generalsekretær i «Our Common Agenda» som utgjør «en eksistensiell risiko for menneskeheten».

UNESCOs mandat til å gi retningslinjer for regulering

UNESCO har et globalt mandat, nedfelt i sin grunnlov, til å fremme fri flyt av ideer med ord og bilder.

Den leder FNs handling for å fremme ytringsfrihet og tilgang til informasjon. Dette inkluderer en tiår-lang erfaring med å gi veiledning til og fremme samarbeid mellom kringkastingsregulatorer og presseråd – ved å fremme internasjonale standarder.

Windhoek+30-erklæringen om informasjon som et offentlig gode i den digitale tidsalder, godkjent av UNESCOs 193 medlemsland i 2021, krever mer åpenhet for teknologiselskaper, støtte for den langsiktige levedyktigheten til nyhetsmedier og undervisning av borgere overalt i media og informasjon leseferdighet.

Under ledelsen fra UNESCOS generaldirektør, Audrey Azoulay, jobber organisasjonen med å forbedre åpenheten til digitale plattformer, blant annet gjennom å utvikle en rekke prinsipper for åpenhet og ansvarlighet i den digitale tidsalderen. UNESCO etablerte også den første globale etikkstandarden for kunstig intelligens – vedtatt enstemmig av medlemslandene i 2021. Disse inkluderer en spesifikk oppfordring til «passende rammer, inkludert regulering» for å håndtere disse problemene.