UNHCR: Finansieringsgap på 700 millioner dollar betyr katastrofe for millioner

Uten en opptrapp i bistand på minst 700 millioner dollar før slutten av året, frykter FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) at neste runde med bistandskutt vil være katastrofal for mennesker i nød. Dette viser en fersk rapport fra FN-organisasjonen.

— Koronapandemien, mer krig og konflikt, mindre demokrati, flere flyktninger og mer klimaendringer, gjør at den globale menneskelige utviklingen er satt flere år tilbake i tid, sier FN-sambandets generalsekretær, Catharina Bu. Dette er tiden for å øke bistanden, ikke kutte i den, understreker hun.

Livsviktige programmer trappet ned

Allerede har mange operasjoner måttet trappe ned essensielle programmer for å håndtere strammere finansiering.

I Uganda, som opplever et ebola-utbrudd, er UNHCR ikke i stand til å skaffe nok såpe- og hygienesett for å bidra til å bekjempe den dødelige sykdommen.

I Tsjad er vannforsyningen i leirene kuttet på grunn av drivstoffmangel.

I Libanon får 70 000 ekstremt sårbare flyktningfamilier ikke lenger sikkerhetsnetthjelpen fra UNHCR.

— Dette er en ekte, umiddelbar nødmelding med folks liv og levebrød på linjen, understreket Dominique Hyde, UNHCRs direktør for eksterne relasjoner. Behovene øker på grunn av et samløp av krig og vold, samt en økonomisk og geopolitisk sidevind. Mens givere nok en gang har vært sjenerøse, betyr nye kriger – spesielt i Ukraina – og uløste kriser at finansieringen ikke holder tritt med behovene til millioner av verdens mest sårbare mennesker, sa Hyde.

Uopprettelige valg

Faren er at ytterligere kutt vil presse familier til å ta «umulige» valg, som å ta på seg uhåndterlig gjeld, eller sende barn på jobb i stedet for skole eller, katastrofalt, tilby en datter for tidlig ekteskap – for å redusere antall munner å mette hjemme. Desperasjon kan også presse familier til å legge ut på farlige reiser lenger unna.

UNHCR er spesielt bekymret for finansieringshullene i Midtøsten, når vinteren nærmer seg. Ytterligere kutt i kontanthjelp vil påvirke 1,7 millioner mennesker i Libanon, Jordan og Jemen – med tusenvis av familier som ikke kan dekke kostnadene til oppvarming eller varme klær.

Fordrevne menn, kvinner og deres familier i andre land vil også lide, ettersom de udekkede finansieringsbehovene vil resultere i kutt i tjenester for voldtektsoverlevende og omsorg for mødre og babyer i Etiopia, eller husly for fordrevne i Den demokratiske republikken Kongo.

Situasjonen er også akutt i land som Bangladesh og Colombia.

— Folk som er tvunget til å flykte, betaler allerede prisen for konflikter som har herjet deres hjemland. Ytterligere lidelse i år og neste år kan reduseres med rask internasjonal handling, la Hyde til.

Ute av rampelyset: Ukraina påvirker rettferdighet

Mens givere, spesielt private selskaper, stiftelser og enkeltpersoner, har bidratt med rekordhøye finansieringsnivåer til FN-organisasjonen i år, understreker UNHCR at ringvirkningene av Ukraina-krisen påvirker dets evne til å levere rettferdig rundt om i verden.

Siden de fremhevet finansieringsgapet i tolv spesielt underfinansierte operasjoner tidligere i år, har UNHCR mottatt ytterligere 400 millioner dollar. Dette har vært svært viktig for å opprettholde driften.

Behovene vokser

Men selv med denne tilførselen av midler, fortsetter behovene å vokse, og gapet er fortsatt på 700 millioner dollar.

— Jeg appellerer til alle givere om å hjelpe oss med å redde liv ved å finne disse ressursene i løpet av de kommende dagene og ukene - millioner av mennesker er avhengige av det, sa Hyde.

Norge lover å videreføre og styrke støtte til mennesker på flukt

6. oktober ble det nye forslaget til statsbudsjettet for 2023 offentliggjort. I dette er støtten til FN-organisasjoner, generelt, minsket med litt over 4 prosent. Den foreslåtte støtten til UNHCR derimot, faller på det samme nivået som for 2022.

På forsommeren ble kutt til denne livsviktige organisasjonen heldigvis forhindret.

Selv om Ukraina er ett av hovedprioriteringene for landet neste år, mener regjeringen at andre humanitære kriser ikke vil bli oversett av norsk støtte. — Den humanitære innsatsen i Ukraina skal ikke gå på bekostning av innsatsen i andre humanitære kriser i verden, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt.

I tiden fremover sier regjeringen at de ikke bare vil videreføre, men også styrke, satsingen på flyktninger, fordrevne og vertssamfunn. Et nytt kapittel i budsjettet som setter humanitær og langsiktig bistand i sammenheng, i tråd med Hurdalsplattformen, er foreslått.

— Regjeringen ønsker å bedre forholdene for mennesker på flukt og lokalsamfunnene som mottar flyktninger og fordrevne, sies det i regjeringens pressemelding.