Av Iselin Danbolt
Publisert: 03. februar 2023
Krigen i Ukraina har ført til høye mat- og energipriser, global sult og inflasjon – og dette er bare ett eksempel på hvordan kriser, som påvirker millioner rundt om i verden, inkludert barn, også påvirker hverandre.
Den nye rapporten Utsikter for barn i en polykrise: Et globalt perspektiv for 2023 (Prospects for Children in the Polycrisis: A 2023 Global Outlook) laget av FNs barnefond (UNICEF) ser også på en rekke andre viktige utviklinger, fra den pågående virkningen av covid-19-pandemien til internettfragmentering og klimakrisen.
Her er åtte ting man lærer fra denne studien, ifølge UN News.
1. Pandemien kaster en lang skygge, men helsegjennombrudd gir håp
Covid-19-pandemien har fremhevet behovet for sterk global helsesikkerhet, og mange land er fortsatt utsatt. Dessverre er det barn som ofte er mest sårbare – om ikke for viruset i seg selv, så for pandemiens mange konsekvenser.
Samtidig har koronapandemien fremskyndet bemerkelsesverdig fremgang i vaksineutvikling og reformer i globale helsesystemer. I 2023 er det viktig at verden fortsetter å styrke helsearkitekturen rundt om i verden.
2. Inflasjonstemming har uplanlagt innvirkning på barnefattigdom
Økende inflasjon har vært årets økonomiske historie så langt, og ikke overraskende kan inflasjon innvirkning veie tungt på familier og barn. Forsøk på å dempe prisstigninger kan også ha harde konsekvenser, som å bremse økonomisk vekst og redusere jobbmuligheter – spesielt for unge kvinner og menn.
Regjeringstiltak for å utvide og beskytte sosiale goder, vil vokte de mest sårbare fra virkningene av økonomiske innstramninger.
3. Matutsikkerhet og utilstrekkelig ernæring vil fortsette
Matusikkerhet har økt som følge av ekstreme værhendelser, flaskehalser i viktige forsyningskjeder og konflikter, som krigen i Ukraina.
Etter hvert som prisene går opp, finner familier over hele verden det vanskeligere å mate barna sine – og det vil sannsynligvis fortsette i 2023.
Å gjøre verdens matsystemer mer motstandsdyktige er én måte å dempe dette problemet på.
4. Energikriser forårsaker umiddelbar skade, men bærekraftig handling betyr en grønnere fremtid
For milliarder av mennesker øker økende energipriser levekostnadene kraftig, og utsiktene for 2023 er usikre.
Dette har først til et enda større fokus på overgang til rene og bærekraftige energikilder – med potensial til å skape nye arbeidsplasser for unge mennesker.
Mange unge føler seg imidlertid ikke forberedt på disse nye karrierene, så å forberede unge arbeidssøkere med opplæringsmuligheter må være en kritisk del av enhver grønn energiagenda.
5. Søkelys på klimafinansiering, gjeldsletting for mindre økonomier
De mindre økonomiene står overfor flere utfordringer mens de prøver å komme seg etter pandemien, takle klimakrisen og håndtere økonomisk stress, men økonomisk støtte til disse landene øker for tiden ikke, for å møte deres økende behov.
Uten reformer som setter på plass ytterligere utviklingsfinansiering, vil ressursene bli spredt stadig tynnere, og presserende behov vil bli uoppfylt – og det er dårlige nyheter for barn, og deres familier.
6. Demokrati truet, sosiale bevegelser presser tilbake
Demokratier har vært under sterkere press de siste årene, og dette vil fortsette å være en utfordring i 2023. Selv om politisk ustabilitet kan føre til positive sosiale endringer, kan det også åpne døren for autoritære ledere.
I 2023 er det sannsynlig at unge mennesker vil spille en enda mer fremtredende rolle i sosiale bevegelser, enten det gjelder klimatiltak, psykisk helse, utdanning eller likestilling. Unges påvirkning vil være kraftig, og vil bidra til fremdrift for endring.
7. Mer motvilje kompliserer innsatsen for å hjelpe barn
I en verden med økende fraksjonisme blir multilateralisme vanskeligere: Antall barn i nød er for tiden på det høyeste nivået siden andre verdenskrig, og en antagonistisk verden vil neppe føre til positive utfall for barn.
Forbedret internasjonalt samarbeid er nødvendig for at multilaterale organisasjoner som FN skal kunne møte utfordringer barn står overfor. Det er fortsatt mulig å legge spenninger til side, finne felles grunnlag og prioritere barns trivsel.
8. Internett blir mindre åpent, og mer fragmentert
Teknologiske, kommersielle og politiske faktorer fragmenterer nettet til «isolerte øyer» med tilkobling og styring.
Barn er spesielt berørt siden de er sterkt avhengige av internett for deres skolegang og sosialt samvær. I 2023 vil vi sannsynligvis å være vitne til en ny innsats for å fremme et gratis, inkluderende og sikkert nett, og alle muligheter til å skape en digital fremtid som kommer barn til gode må tas i bruk.