Verdens deadline nærmer seg

Dette innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv 10. juli 2023.

Det er krig i Europa og et økende antall voldelige konflikter i verden. Antallet mennesker på flukt er rekordhøyt. Flere sulter. Både fattigdom og ulikhet øker. Autoritære krefter er på fremmarsj, demokratiet på tilbakegang, og stormaktrivalisering truer tillit og internasjonalt samarbeid.

Krisene hoper seg opp, og hver trussel dytter bærekraftsmålene lengre utenfor rekkevidde. Så alvorlig er situasjonen at selve FN-pakten og idealene den representerer står i fare, har FNs generalsekretær António Guterres gjentatte ganger understreket.

Internasjonalt samarbeid nytter

Med dette dystre bakteppet møtes FNs medlemsland i New York nå i juli for å diskutere status for FNs bærekraftsmål og hvordan de skal nås. Få tror lenger at det vil være mulig innen fristen i 2030.

Betyr dette at vi likeså godt kan gi opp? Selvsagt ikke. Å kjempe for menneskerettigheter, mindre fattigdom og god helse og utdanning til alle er en kamp vi ikke vil eller kan tape. Kanskje når vi ikke målene i 2030, men de må nås. Alternativet er ikke et valg.

På det årlige toppmøtet evaluerer landene hverandre, et viktig ledd i oppfølgingen av målene. Dessuten: at verdens ledere kommer sammen i FN, på tross av sine ulike styreformer og politiske overbevisninger, er viktig i seg selv. Spesielt i tiden vi lever i nå.

Bærekraftige lokalsamfunn

Den norske delegasjonen ledes av kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik. For i tillegg til å sikre god kommuneøkonomi og spredt bosetting er han også ministeren med ansvar for FNs bærekraftsmål. Ingen dum ide, det er lokalt at tiltakene for å bærekraftsmålene må innføres.

Kanskje er det verdens største klisjé, men ikke mindre sann: Vi må tenke globalt og handle lokalt. Kommuner og lokalt næringsliv sitter på en sentral nøkkel for mer bærekraftige samfunn.

Norge er klimaversting

For Norge er på ingen måte i mål. Nylig viste en rapport skrevet av blant andre den verdenskjente økonomen Jeffrey Sachs at Norge har falt fra fjerde til syvende plass over status på landenes arbeid med bærekraftsmålene. Vi gjør det spesielt dårlig på mål 12 fordi vi kaster svært mye elektronisk avfall uten å resirkulere det, mål 2 siden vi spiser for mye mat som krever mye energi, og mål 15 siden vi verner og passer på naturen for lite. Spesielt dårlig gjør vi det på mål 13, på grunn av våre høye klimagassutslipp.

FNs generalsekretær har pekt på nødvendigheten av utfasing av olje- og gassutvinning som et av de viktige tiltakene som må på plass om verden skal nå sine klimamål. — Menneskeheten er på tynn is, og den isen er i ferd med å smelte, sa han da FNs klimapanel la frem sin rapport i mars i år.

Så selv om Norge ikke er blant landene som skal evalueres i FN nå i sommer, er en grundig selvransakelse på sin plass. Norge gjør mye, for eksempel for mål 7 om ren energi til alle takket være satsing på vann og vind, men har enda en lang vei å gå. Olje- og gassutvinning medfører enorme klimautslipp, og per nå har vi ingen god exit-plan.

Det er vår plikt å ta grep. Lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Men, deadline nærmer seg, nå gjenstår det bare seks og et halvt år før målene skal være nådd. La oss sammen få verden på riktig spor igjen. Kanskje begynner jobben med å feie for egen dør først?