Verdens «glemte» kriser: Hva gjør FN?

Det går ikke så bra med verden – vi er rett og slett i en nødstid. Og selv om man absolutt trenger flere gladnyheter, er det vel også på tide at pressen dekker noen av verdens verste og «glemte» kriser, og at grep tas for de mest sårbare menneskene som bærer støyten.

I dag kan man lese (nett)side opp og ned om særlig to eksempler: Den katastrofale situasjonen i Gaza og krigen i Ukraina. Men er det virkelig slik at vi bare har kapasitet til å bry oss om noen få kriser av gangen? Og hva gjør FN?

OCHA trykker på alarmknappen

Denne uken har FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) rettet søkelyset mot noen av disse krisene som har gått «hus forbi» for mange.

De har bevilget 100 millioner dollar (rundt én milliard kroner) i støtte til syv land i Afrika, Amerika og Midtøsten, gjennom FNs nødhjelpsfond (CERF). Dette melder FN-kontoret i en pressemelding.

Men, den nye bevilgningen er en av de laveste de siste årene. Dette gjenspeiler den reduserte finansieringen som FNs nødhjelpsfond (CERF) mottok i 2023 – den laveste siden 2018 – og den tragiske virkeligheten at donorfinansiering ikke klarer å holde tritt med skyhøye humanitære behov.

En dråpe i et «hav» av behov

I 2023, for å støtte 250 millioner kvinner, menn og barn berørt av konflikter, naturkatastrofer, sykdommer og andre kriser, økte det globale finansieringsbehovet til 56,7 milliarder dollar – som var en rekord. Men mindre enn 40 prosent av denne finansieringen ble mottatt, og, atter en gang, var det de mest sårbare som måtte bære støyten.

— Den nye «hastetilførselen» av midler vil bidra til å opprettholde livreddende humanitær støtte til mennesker som står overfor verdens verste kriser, sa FNs nødhjelpskoordinator og leder av OCHA, Martin Griffiths.

— Dette er en påminnelse om Nødhjelpsfondets avgjørende rolle i en tid med enorme behov og kronisk underfinansiering av humanitære appeller, la han til.

Selv om 100 millioner dollar kan høres mye ut, er det faktisk nesten ikke en dråpe i et «hav av behov». Disse midlene skal:

• Ta tak i storskala fordrivelse forårsaket av den pågående konflikten i Sudan (med en bevilgning på 20 millioner dollar). Du kan lese mer om konflikten her.
• Hjelpe kvinner, menn av barn som er berørt av fortsatte kamper øst i Den demokratiske republikken Kongo – som er blant de mest komplekse og langvarige krisene i verden, og har vart i rundt tre tiår (med en bevilgning på 20 millioner dollar). Du kan lese mer om konflikten her.
• Gi nødhjelp til alle de som er berørt av den langvarige krigen og jordskjelvene i Syria (med en bevilgning på 20 millioner dollar). 15,3 millioner trengte nødhjelp allerede før jordskjelvene i februar i fjor, og 120 000 er fordrevet bare siden oktober. Du kan lese mer om konflikten her.
• Støtte mennesker på flukt og andre som trenger nødhjelp i Tsjad (med en bevilgning på 15 millioner dollar). Du kan lese mer om landet her.
• Dempe virkningen av vedvarende usikkerhet, epidemier, matmangel og flom i Niger (med en bevilgning på 10 millioner dollar). Hele 4,3 millioner mennesker – omtrent 17 prosent av befolkningen – hadde behov for humanitær bistand i 2023. Du kan lese mer om landet her.
• Bistå Libanon med landets økonomiske krise uten sidestykke som påvirker alle innbyggere, inkludert libanesiske, syriske og palestinske mennesker på flukt og migranter (med en bevilgning på 9 millioner dollar). Du kan lese mer om konflikten her.
• Bidra til finne løsninger for alle de som lider under kronisk vold og begrenset tilgang til grunnleggende tjenester i Honduras (med en bevilgning på 6 millioner dollar). Du kan lese mer om landet her.

Sparegrisen snart tom

Men, med støtte på det laveste nivået de siste årene, står Fondets livreddende effekt overfor en alvorlig utfordring i seg selv. Det er nå mer kritisk enn noen gang at medlemsland gir full og rettidig finansiering til CERF.

Norge har siden 2006 vært ett av landene som har gitt mest for å støtte nødhjelpsfondet og verdens «bortglemte» kriser. Til sammen, ifølge OCHA, har landet gitt rundt 1 milliard dollar i støtte. I desember ga Norge et ekstrabidrag til CERF på 55 millioner norske kroner. Dette ble kunngjort på giverkonferansen for Fondet.

— FNs nødhjelpsfond redder liv og lindrer nød, også i glemte kriser, sa utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim i en pressemelding. Fondet leverer livreddende assistanse og vern der behovene er store, og der media ikke er til stede, la hun til.

Støtte gjennom nødhjelpsfondet er en viktig del av Norges humanitære strategi for å bidra til koordinert og effektiv innsats på landnivå. Ekstrabidraget kom på toppen av Norges faste årlige bidratt til CERF – på 450 millioner kroner.

Det faste bidraget blir utbetalt så tidlig som mulig på året for at fondet skal ha fleksibel og påregnelig finansiering når kriser hender. I år er Norge nummer to i rekken av land som støtter – og faktisk gir det de lover – etter Tyskland, med et samlet bidrag mottatt på nesten 43 milliarder dollar.

Støtten går til FN-organisasjoner som både gjennomfører humanitær innsats selv, og som gir støtten til andre humanitære partnere i aktuelle land.

2024: Et avgjørende «kriseår»

Med humanitære behov som forventes å fortsette å øke i 2024, er denne siste CERF-tildelingen avgjørende for å trappe opp bistanden og stimulere til enda mer støtte for noen av verdens mest langvarige og neglisjerte kriser. Den nye finansieringen vil også styrke partnerskap med lokale organisasjoner og øke ansvarlighet.

CERF frigjør ressurser for underfinansierte nødsituasjoner to ganger i året. Den forrige tildelingen fant sted i september 2023 – med 125 millioner dollar øremerket til underfinansierte humanitære operasjoner i Afghanistan, Bangladesh, Burkina Faso, Kamerun, Den sentralafrikanske republikk, Haiti, Malawi, Mali, Mosambik, Myanmar, Det okkuperte palestinske territoriet, Uganda, Venezuela og Jemen.

Handling for å hindre lidelse vil også være en prioritet i år.

— For å imøtegå de humanitære konsekvensene av klimaendringene bedre, er det viktig å handle i forkant av kriser når det er mulig, understreker utviklingsministeren. FNs nødhjelpsfond kan bidra med finansiering slik at innsats kan settes inn med en gang en krise blir varslet. Dermed kan vi avgrense de verste konsekvensene av til dømes flom og tørke, sa Tvinnereim.

Lær mer

Ti konflikter du bør følge i 2024

FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA)

Norsk politikk overfor CERF

Innlegget til utviklingsministeren under Fondets giverkonferanse i desember