Verdens land krever en umiddelbar slutt på Ukraina-krigen

På kvelden før ettårsmarkeringen av krigen i Ukraina krevde FNs generalforsamling om å få slutt på krigen i Ukraina. Verdens land befaler Russlands umiddelbare tilbaketrekning fra landet – i tråd med FN-pakten.

Bare timer før konflikten går inn i sitt andre år vedtok verdensorganet en ny resolusjon (A/ES11/L7) som beordrer en slutt på krigen, under sin gjenopptatte ellevte nødssesjon om Ukraina, ifølge UN News.

— 24. februar 2022 vil bli stående som et tidsskille, sier den norske regjeringen. Regimet i Moskva gikk til fullskala-invasjon av et fredelig naboland og angrep samtidig FN-pakten og den rettsbaserte verdensorden. Også vår sikkerhet er truet, understreker regjeringen.

141 land for, 7 mot, 32 avsto

Resultatene var 141 medlemsland for og syv mot – Belarus, Den demokratiske folkerepublikken Korea (Nord-Korea), Eritrea, Mali, Nicaragua, Russland og Syria.

Kina, India og Pakistan var blant de 32 landene som avsto fra å stemme.

Ved vilkårene i resolusjonen, som har 11 paragrafer, gjentok Generalforsamlingen sitt krav om at Russland «umiddelbart, fullstendig og betingelsesløst trekker alle sine militære styrker tilbake fra Ukrainas territorium og ba om et opphør av fiendtlighetene».

12. oktober vedtok Generalforsamlingen en resolusjon – også med stort flertall – som ba medlemsland om ikke å anerkjenne de ukrainske regionene Russland har tatt over, og krevde at Moskva umiddelbart snur kursen. Avstemningen så nokså lik ut: 143 medlemsland stemte for denne resolusjonen, og 35 avsto. Kun fem land stemte mot: Belarus, Den demokratiske folkerepublikken Korea (Nord-Korea), Nicaragua, Russland og Syria. Kina og India avsto også å stemme.

Ta tak i krigens globale innvirkning

Generalforsamlingen, gjennom resolusjonen, oppfordret de 193 medlemslandene til å samarbeide med en «solidaritetsånd» for å håndtere krigens globale virkninger på matsikkerhet, energi, finans, miljø og kjernefysisk sikkerhet og sikkerhet.

For å understreke at ordninger for en varig fred bør ta hensyn til disse faktorene, oppfordret Generalforsamlingen også alle land til å støtte FNs generalsekretær i sine forsøk på å håndtere disse konsekvensene.

Den gjenopptatte nødsssesjonen om Ukraina møttes på onsdag 22. februar for å diskutere resolusjonen.

— Generalforsamlingen med 193 medlemmer, generalsekretæren og det internasjonale samfunnet har vært konsekvente og vokale i et helt år i våre oppfordringer om å avslutte denne krigen, og å følge FN-pakten og internasjonal lov, sa Generalforsamlingens president, Csaba Kőrösi.

— Norge ga denne uken 400 millioner kroner til FNs arbeid for de mange millionene av mennesker som trenger hjelp, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Rettferdighet for alle ofre

Resolusjonen bekreftet Forsamlingens forpliktelse til Ukrainas suverenitet, uavhengighet, enhet og territoriale integritet innenfor dets internasjonalt anerkjente grenser – som strekker seg til dets territorialfarvann.

Generalforsamlingen understreket også behovet for å sikre ansvarlighet for de alvorligste forbrytelsene under folkeretten begått i Ukraina, gjennom uavhengige nasjonale eller internasjonale etterforskninger og rettsforfølgelser for å sikre rettferdighet for alle ofre og forebygging av fremtidige forbrytelser.

— Ukrainerne fryser i vinterkulda fordi 40 prosent av elektrisitetsproduksjonen er rammet av angrep, sier utenriksministeren. Fem millioner barn har ingen skole eller barnehage å gå til fordi bygningene er ødelagt. Lederen for FN-gruppen som dokumenterer mulige krigsforbrytelser, norske Erik Møse, fortalte meg at de har dokumentert seksuell vold mot ofre i alder fra 4 til 82 år. Det er denne brutaliteten vi må hjelpe Ukraina å stå imot, understreker Huitfeldt.

Avviste forslag

Verdensorganet avviste torsdag to endringer foreslått av Belarus. Det første forslaget ville ha endret flere av resolusjonens bestemmelser, og det andre ville ha fått forsamlingen til å oppfordre medlemslandene til, blant annet, å avstå fra å sende våpen til konfliktsonen.

«Nytt kapittel i historieboken»

— I dette «nye kapittelet i historieboken» står verden overfor sterke valg om hvem vi er som et internasjonalt samfunn. Disse valgene vil enten sette oss på en vei mot solidaritet og kollektiv besluttsomhet for å opprettholde prinsippene i FN-pakten, eller en vei mot aggresjon, krig, normaliserte brudd på folkeretten og kollapset global handling, sa Generalforsamlingspresidenten.

Dager etter invasjonen 24. februar 2022, hadde medlemmer av FNs sikkerhetsråd stemt for å la Generalforsamlingen innkalle til den ellevte nødssesjonen, etter at Russland hadde nedlagt veto mot en resolusjon som ville ha fordømt invasjonen av Ukraina.

I tråd med resolusjon 377A(V), vedtatt i 1950, er Generalforsamlingen i stand til å ta opp internasjonale freds- og sikkerhetssaker når Rådet ikke gjør det.

Lær mer

Her kan du lese om «Ett år med storkrig i Ukraina – hva er utsiktene for fred?»

Her finner du alt du trenger å vite om Ukraina-krigen.

Her finner du mer informasjon om Generalforsamlingens nødssesjoner.